Renato Raffaele Martino
| Renato Raffaele Martino | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. nov. 1932[1] (91 år)Salerno | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1957–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Collegio Capranica Gregoriana Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Italia Vatikanstaten | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Renato Raffaele Martino (født 23. november 1932 i Salerno i Italia) er italiensk kardinal, med mange års virke som pavelig diplomat blant annet ved FN i New York, og tilknyttet kurien i Vatikanet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Renato Raffaele Martino ble presteviet i 1957 og har doktorgrad i kirkerett. Han ble tilknyttet det pavelige diplomati i 1962 og tjenestegjorde i Nicaragua, Filippinene, Libanon og Brasil.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
I 1980 ble han utnevnt til titularerkebiskop og til stasjonssjef ved en pavelig utenriksstasjon som dekket Thailand, Laos, Malaysia og Singapore. I 1986 ble han pavens permanente observatør ved FN i New York, en stilling han hadde i 16 år. I 2002 ble han kalt til Vatikanet der han ble president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (Iustitia et Pax).
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I 2003 ble han kreert til kardinal av pave Johannes Paul II, og i 2014 etterfulgte Jean-Louis Tauran som kardinalprotodiakon, den fremste i den laveste av de tre kardinalgruppene, kardinaldiakonene.
I mars 2006 ble kardinal Martino prefekt for Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende.
Kardinal Martino uttaler seg tidvis om verdenspolitiske hendelser. Etter at dødsdommen mot Saddam Hussein ble forkynt, bad Martino om nåde for denne. Han gjentok også sitt standpunkt at den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 var et feilgrep.
Den 14. juli 2007 oppfordret Martino katolikker til å ikke støtte Amnesty International etter at organisasjonen i april mente at adgang til abort var en menneskerettighet.[2]
I en tale vedrørende Gazakristen i 2008–2009 sa kardinalen at
- «Defenseless populations are always the ones who pay. Look at the conditions in Gaza: more and more, it resembles a big concentration camp.» .. «If they can't come to an agreement, then someone else should do it (for them). The world cannot sit back and watch without doing anything. We Christians are not the only ones to call this land 'holy', Jews and Muslims do so too. The fact that this land is the scene of bloodshed seems a great tragedy.»[3]
Vatikanet distanserte seg for konsentrasjonsleir-analogien.[4]
Han sa videre:
..«I say that the conditions people are living in there should be looked at: surrounded by a wall that is difficult to cross, in conditions contrary to human dignity. What is happening during these days is horrible. But when I speak, may people take into account the whole of what I say.»[5]
Han sa at begge parter er «skydige» og at det er «necessary to separate them, like two fighting siblings» og tvinge dem til å forhandle.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
- Kardinal Renato Raffaele Martino (1932-) *1980[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Cardinal Wants Catholics to Halt Aid to Rights Group». New York Times. Associated Press. 14. juni 2007. Besøkt 22. juni 2017.
- ^ «Vatican justice minister calls Gaza Strip a 'big concentration camp'». The Telegraph. 7. januar 2009. Besøkt 22. juni 2017.
- ^ Bronner, Ethan (8. januar 2009). «U.N. and Red Cross Add to Outcry on Gaza War». New York Times. Besøkt 22. juni 2017.
- ^ Politi, Marco (8. januar 2009). «Dicano quello che vogliono ma la dignità umana è calpestata». La Repubblica (italiensk). Besøkt 22. juli 2017.
- ^ «Cardinal Discounts “Tension” Over Gaza Comment». Zenit. 9. januar 2009. Besøkt 22. juni 2017.
- ^ martrr, lest 20. november 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Fyldige kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
| Forgjenger: François Xavier Nguyên Van Thuân |
President for Det pavelige råd for rettferdighet og fred (2002– )
|
Etterfølger: Nåværende president |