Rembert George Weakland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rembert George Weakland
Født2. apr. 1927[1][2]Rediger på Wikidata
Patton
Død22. aug. 2022Rediger på Wikidata (95 år)
Greenfield
BeskjeftigelseKatolsk prest (1951–), katolsk biskop (1977–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Milwaukee (1977–2002)
  • General of Order of Saint Benedict (Benediktinerordenen, 1967–1977) Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Det pavelige atheneum Sant' Anselmo
Saint Vincent Seminary
NasjonalitetUSA
Rembert George Weakland på Commons
Erkebispedømmet Milwaukee

Rembert Weakland O.S.B. (født 2. april 1927 i Patton i Pennsylvania i USA, død 22. august 2022 i Greenfield i Wisconsin) var en katolsk erkebiskop. Fra 1977 til 2002 var han erkebiskop av Milwaukee. Han var en ledestjerne for den amerikanske katolske venstresiden, med standpunkter vedrøørende prestetjenesten, innsats for fattige, liturgien, kvinners adgang til ordinasjon, og meget annet. Hans popularitet fikk en knekk først ved at det fremkom at han hadde betalt et betydelig beløp til en mann som hevdet han var blitt seksuelt misbrukt av ham, og etterhvert ble omdømmet uopprettelig ødelagt av at en særdeles svak håndtering av meldinger om geistliges overgrep.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

George Weakland inntrådte i 1945 i benediktinerordenen i Latrobe, og tok da ordensnavnet Rembert og studerte kirkemusikk.[3]

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 24. juni 1951 ble han presteviet i Subiaco i Italia av biskop Simone Lorenzo Salvi O.S.B.[4] Den 26. juni 1963 ble han erkeabbed for erkeabbediet St. Vincent, og ble benedisert av biskop William Graham Connare den 29. august 1963.

Fra 1967 til 1977 var Weakland som abbedprimas den øverste representant for den benediktinske konføderasjon.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 20. september 1977 ble Weakland utnevnt av pave Paul VI til erkebiskop av Milwaukee. Han ble bispeviet den 8. november 1977 i katedralen i Milwaukee av den apostoliske delegat i USA, erkebiskop Jean Jadot.[4] Medkonsekratorer var hans embedsforgjenger erkebiskop William Edward Cousins, og biskopen av Greensburg, msgr William Graham Connare.

Erkebiskop Weakland, som også var en begavet pianist, ble snart skattet som liturg, med ekspertise fremfor alt innen gregoriansk sang. Hans biskoppelige plikter forsinket ferdigstillelsen av hand doktorstudier, men han la ikke det arbeidet til side. Den 21. desember 1999 ble han promovert til doktorgraden ved Columbia University i New York City i faget musikkvitenskap. I sin dissertasjon (The Office Antiphons of Ambrosian Chant) utforsket han antifonene i den ambrosianske kirkesang.

Han oppfordret til ordinasjon av kvinner, hudflettet kirkens lære om seksualitet og prevensjon, og oppfordret prestene sine til å gjennomføre «eksperimenter» i livsstilen - og oppfordret dem til å forlate prestegårdene og inn i leiligheter i stedet. Han ble også sett på som en liturgisk innovatør par excellence. Han tok til orde for et bredere sosialt sikkerhetsnett for de fattige. Weakland ville også gi påståtte overgrepsofre kortere tidsramme for å anmelde, og ville ha «fleksibilitet» hva angikk rettslig toleranse for abort.[5]

Weakland måtte i 2002 innrømme at han en del år tidligere hadde hatt en homoseksuell forbindelse med sin daværende student Paul Macoux[6] og derpå underslått penger fra bispedømmefonds og som han overførte til sin partner.[7] Det dreide seg om US$ 450.000. Damme året ble Weakland, da 75 år gammel, emeritert.[8] En av hans siste betydelige embedshandlinger som erkebiskoper var en svært omstridt renovering av katedralen i Milwaukee.[9]

Hans etterfølger som erkebiskop av Milwaukee ble i 2002 i Timothy Michael Dolan.[10]

Etter sin fratreden var Weakland to ganger blitt invitert til å flytte til benediktinerabbedier – hans tidligere hjemkloster Saint Vincent, eller til St. Mary's Abbey i New Jersey, but men begge innbydelser trukket tilbake.[11]

I 2009 publiserte Weakland sin selvbiografi: A Pilgrim in a Pilgrim Church.[12]

Den 19. mars 2019 ble det bekjentgjort at Weaklands navn, og likeså tidligere erkebiskop William Cousins', ville bli fjernet fra bygninger i erkebispedømmet - dette som en reaksjon på deres dårlige håndtering av sexovergrepssaker.[13] The Weakland Center, som huset menighetskontorer og outreach-initiativer, fikk nytt navn på plass 23. mars 2019.[14]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Hucbald as musician and theorist. I: The musical quarterly, årg. 42 (1956), Nr. 1, S. 66–84.
  • The play of Daniel. A 13th-century musical drama. Based on the transcription from British Museum Egerton 2615 by Rembert Weakland. Herausgegeben von Noah Greenberg, erzählt von Wystan Hugh Auden. Oxford University Press, New York 1959.
  • The abbot in a democratic society. I: Cistercian studies, årg. 4 (1969), Nr. 2, S. 95–100.
  • Proprium missarum ad usum confoederationis ordinis S. benedicti. Pontificia Universitas Gregoriana, Rom 1975.
  • Walking on the wings of the wind. Paulist Press, New York 1980, ISBN 0-8091-2334-7.
  • All God’s people. Catholic identity after the Second Vatican Council. Paulist Press, New York 1985.
  • Catholic social teaching and the U.S. economy. A conversation with Archbishop Rembert Weakland (= AEI studies in religion, philosophy, and public polic, Nr. 430). American Enterprise Institute for Public Policy Research (AEI), Washington 1985.
  • Seeking God in contemporary culture. Marquette University Press, Milwaukee 1994, ISBN 0-87462-549-1.
  • Themes of renewal, Pastoral Press, Beltsville 1995, ISBN 1-56929-027-X.
  • A pilgrim in a pilgrim church. Memoirs of a Catholic archbishop. William B. Eerdmans, Grand Rapids 2009, ISBN 978-0-8028-6382-9.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID weaklandr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6547bgt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Paulus Gordan: Äbtekongreß und Abt-Primaswahl. I: Erbe und Auftrag, årg. 43 (1967), s. 501–503, her s. 503.
  4. ^ a b «Archbishop Rembert G. Weakland». Archdiocese of Milwaukee. Besøkt 19. mai 2013. 
  5. ^ J.D. Flynn: Archbishop Weakland Arkivert 24. august 2022 hos Wayback Machine., The Pillar, 2022-08-23, lest 2022-08-23
  6. ^ NationalReview
  7. ^ Heinen, Tom (1. juni 2002). «Weakland begs for forgiveness». Milwaukee Journal Sentinel. Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 7. juli 2007.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. mars 2007. Besøkt 18. januar 2022. 
  8. ^ [https://web.archive.org/web/20070627020603/http://www.archmil.org/news/ShowNews.asp?ID=961 Arkivert 27. juni 2007 hos Wayback Machine. | wayback=20070627020603 Concluding Rite - Good Shepherd Sunday
  9. ^ Marian T. Horvat: The Mighty Weakland Comes to Bat, lest 2021-03-07
  10. ^ wayback=20100403230041 National Review Arkivert 3. april 2010 hos Wayback Machine. Rod Dreher, 24. mai 2002
  11. ^ «Pennsylvania abbey withdraws invitation to Rembert Weakland». National Catholic Reporter (engelsk). 1. juli 2014. Besøkt 13. november 2019. 
  12. ^ https://nypost.com/2009/05/12/former-milwaukee-archbishop-reveals-he-is-gay/
  13. ^ «Milwaukee Archdiocese Removes Names Of 2 Priests From Buildings». Wisconsin Public Radio (engelsk). 19. mars 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  14. ^ «Milwaukee Archdiocese reveals new name of its Diocesan offices; 'Looking really to restore trust'». FOX6Now.com (engelsk). 22. mars 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  15. ^ www.catholic-hierarchy.org weakland, lest 18. januar 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rembert_George_Weakland&oldid=23647087»