Timothy Michael Dolan
| Timothy Michael Dolan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1950[1] St. Louis | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1976–), transitional deacon (1975–), diakon (1975–), kirkehistoriker, katolsk biskop (2001–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Catholic University of America Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Kenrick–Glennon Seminary | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Kommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Offiserskors av Republikken Polens fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||


Timothy Michael Dolan (født 1950) er en amerikansk kardinal i Den katolske kirke og erkebiskop av New York.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Timothy Dolan ble født som eldst av fem barn i en middelklassefamilie, og som de fleste erkebiskoper av New York er han av irsk avstamning.[3] Hans foreldre var Robert (1925–1977) og Shirley (née Radcliffe) Dolan (1928–2022).[4][5] Faren var flyingeniør hos flyprodusenten McDonnell Douglas,[6][7] som har hovedsete ved Lambert-St. Louis internasjonale lufthavn. Dolan har to brødre, hvorav den ene. Bob Dolan, er en tidligere talk-show-vert på radio,[8] og to søstre. Familien flyttet senere til Ballwin, og ble tilknyttet Holy Infant Parish.[9]
Fra 1964 til 1968 gikk han på St. Louis Preparatory Seminary South i Shrewsbury, før han deretter studerte katolsk teologi og filosofi ved Cardinal Glennon College i samme by. Fra 1972 fortsatte han studiene i Roma, hvor han ble alumnus ved Pontifical North American College og tok lisensiatgrad i teologi ved Angelicum. Han ble ordinert til diakon den 10. april 1975 på North American College av biskop James Aloysius Hickey av Cleveland.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 19. juni 1976 ble han ordinert til prest av hjelpebiskop Edward Thomas O’Meara, og tjenestegjorde deretter som kapellan i Immacolata Parish i Richmond Heights i Missouri frem til 1979. I løpet av denne tiden var han også skriftefar i et karmelittkloster.
Fra 1979 til 1983 hadde han permisjon for å studere amerikansk kirkehistorie på høyere nivå, noe han fullførte med en doktorgrad i teologi fra Catholic University of America.[2] Deretter returnerte han til Missouri som sjelesørger og gjorde tjeneste som kapellan ved Curé of Ars Parish i Shrewsbury fra 1983 til 1985 og ved Little Flower Parish i Richmond Heights fra 1985 til 1987.
I 1987 ble han tilknyttet som lokalansatt ved det apostoliske nuntiatur i Washington, D.C., og i 1992 ble han viserektor, åndelig leder og foreleser i kirkehistorie ved Kenrick-Glennon Seminary i Shrewsbury, hvor han også selv hadde studert. Han virket også som professor i teologi ved Saint Louis University i St. Louis i Missouri. I 1994 ble han rektor ved Pontifical North Americal College, hvor han virket frem til 2001.
Hjelpebiskop i Saint Louis
[rediger | rediger kilde]Den 19. juni 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Natchesium og til hjelpebiskop i St. Louis.[10] Han ble bispeviet av Justin Francis Rigali av Saint Louis den 15. august samme år; medkonsekrerende var Saint Louis-hjelpebiskopene Joseph Fred Naumann og Michael John Sheridan.
Erkebiskop av Milwaukee
[rediger | rediger kilde]Ikke leng tid etter, den 25. juni 2002, utnevnte pave Johannes Paul II Dolan til den tiende erkebiskop av Milwaukee.[9] Han ble innsatt i katedralen i Milwaukee den 28. august 2002. Dolan sa at han ble utfordret og hjemsøkt av skandalen om seksuelle overgrep i Milwaukee, som brøt ut i løpet av hans embetsperiode.[11] Ifølge radiostasjonen WTAQ News hevdet «en advokat at minst 8000 barn ble seksuelt misbrukt av over 100 prester og andre i det katolske bispedømmet Milwaukee.»[12]
Erkebiskop Dolan viste en særlig interesse for prester og kall,[13][14] og antallet nye kandidater til presteseminar økte i løpet av hans embetsperiode som erkebiskop. I en utendørsmesse i september 2002 hadde Dolan kort en «Cheesehead»-hatt under sin preken til hyllest til Green Bay Packers, et lag innen amerikansk fotball.[15] Mens han var i Milwaukee, skrev han «Called to Be Holy» (2005) og «To Whom Shall We Go? Lessons from the Apostle Peter» (2008), og var programleder for et TV-program sammen med sin bror kalt «Living Our Faith».[16]
Fra 28. september 2007 til 28. august 2008 var han dessuten apostolisk administrator for det vakante nabobispedømmet Green Bay i Wisconsin, frem til biskop David Laurin Ricken ble innsatt der som dets nye biskop.
Erkebiskop av New York
[rediger | rediger kilde]Erkebiskop Timothy M. Dolan ble den 23. februar 2009 utnevnt av pave Benedikt XVI til erkebiskop av New York.[17] Innførelsen i embedet, intronasjonen, fant sted i St. Patrick’s Cathedra den 15. april 2009.[18][19]
I følge Dolan varslet apostolisk nuntius erkebiskop Pietro Sambi ham per telefon om utnevnelsen i New York «ni, ti dager» før den offisielle kunngjøringen.[25] Dolan sa at da han ble utnevnt til hjelpebiskop av St. Louis og erkebiskop av Milwaukee, ble han fortalt på telefonen at Johannes Paul II «ønsket at han» skulle ta stillingene. Nå var det nuntius, erkebiskop Sambi, som fortalte Dolan at «paven [Benedikt XVI] hadde utnevnt ham» til New York, noe som ga Dolan lite annet valg enn å akseptere det[7].
Før Dolans utnevnelse til erkebiskop av New York hadde observatører gjentatte ganger nevnt ham som en mulig etterfølger til kardinaerkebiskop Egan, som hadde nådd alderen for vanlig fratreden.[20][21] Dolan bagatelliserte imidlertid slike spekulasjoner og sa: «Hver gang det åpnes for et stort bispesete, hva har vi sett med Washington, Baltimore, Detroit, nå New York, dukker navnet mitt opp av en eller annen grunn. Jeg er smigret.»[22] John L. Allen jr., Vatikankorrespondent for National Catholic Reporter, bemerket at Benedikt XVIs utnevnelse av Dolan fulgte hans mønster med å velge prelater «som i utgangspunktet er konservative i både sin politikk og sin teologi, men også optimistiske, pastorale skikkelser som er tilbøyelige til dialog.»[23]
Fra 2010 til 2013 var han president for Den amerikanske katolske bispekonferanse (USCCB).
Den 29. september 2011 utnevnte kardinal Dolan som president for bispekonferansen, William Lori til president for en ny ad hoc-kommisjon for religionsfrihet. Han bemerket den økende erosjonen av religionsfriheten i USA og truslene mot katolisismen i landet. Initiative ble fulgt opp utover og etter hans periode i ledervervet: I juni 2017 stemte de amerikanske biskopene for å opprette en permanent kommisjon for å forsvare religionsfriheten i USA. Kontoret for religionsfrihet skulle ledes av Joseph Edward Kurtz, som var president for USCCB fra 2013 til 2016. Og en religionsfrihetsuke arrangeres i USA hver sommer, som sammenfaller med uavhengighetsdagen den 4. juli og festen for de hellige Thomas More og John Fisher den 22. juni.
Etter at den amerikanske president Barack Obamas administrasjon besluttet å innføre universell helseforsikring, reagerte kardinalen, som president for bispekonferansen, sterkt i Wall Street Journal den 25. januar 2012 på dette tiltaket fordi det var slik utformet at ville kreve at alle arbeidsgivere, og dermed religiøse institusjoner, dekket prevensjon, abortprodukter og sterilisering.
I 2011 ledet Dolan også, på anmodning fra Vatikanet, en visitasjon (undersøkelse) av Pontifical Irish College, seminaret for irske seminarister og prester som studerer i Roma. Rapporten hans fra 2012 var svært kritisk til stedet. Den sa at «et urovekkende betydelig antall seminarister ga en negativ vurdering av husets atmosfære». Rapporten sa at personer i staben var «kritiske til enhver vektlegging av Roma, tradisjon, læreembete, fromhet eller selvhevdende ortodoksi, mens studentene er entusiastiske over disse trekkene». Den sa også: «Den apostoliske visitator bemerket, og hørte fra studenter, en 'antikirkelig skjevhet' i teologisk utdanning.»[24]
Dolans rapport anbefalte at kollegiet skulle gjøre endringer i staben. Som et resultat av dette omplasserte kollegiet tre ansatte tilbake til Irland, og en fjerde trakk seg.[25][26] De fire irske erkebiskopene (kardinal Seán Brady, erkebiskop Diarmuid Martin, erkebiskop Michael Neary og erkebiskop Dermot Clifford) reagerte på rapporten og sa at «en dyp fordom ser ut til å ha preget visitasjonen, og fra starten av førte det til den fiendtlige tonen og innholdet i rapporten».[24]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I 2012 ble Dolan gjort til kardinal av pave Benedikt XVI,[2] med Nostra Signora di Guadalupe a Monte Mario som tittelkirke.
Kardinal Dolan deltok etter pave Benedikt XVIs fratreden ved konklavet i 2013. Han ble her og der anst som papabile, med dette var noe han selv bestred.[27]
Etter pave Frans' død deltok kardinal Dolan i konklavet i 2025. Før dette kjente han knapt Robert Prevost, som da var blitt valgt (som pave Leo XIV), og som først i 2023 var kommet til Roma fra Peru og blitt kuriekardinal.
Etter at Prevost var blitt brakt inn i diskusjon av noen «progressive» kardinaler, spesielt München-erkebiskop Reinhard Marx, i møter i «for-konklaven», møtte Dolan og den svært konservative kuriekardinal emeritus Raymond Burke, eksponent for den konservative leir som ble irettesatt av pave Frans i 2023 i en opphetet konflikt, Prevost for å overbevise seg selv om hans «ortodoksi». Prevost bestod visstnok testene og gikk derfor inn i løpet helt fra starten som en papabile av leirovergripende karakter.[28]
Ifølge medieoppslag bidro kardinal Dolans kampanje for Prevost blant kardinalene fra Nord- og Latin-Amerika under valget betydelig til hans (betydelig overskredne) to tredjedels flertall i fjerde valgrunde.[29]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Giovanni Lajolo (1935-) *1989
- Erkebiskop Justin Francis Rigali (1935- ) *1985
- Erkebiskop Timothy Dolan (1950- ) *2001[30]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ GeneaStar, oppført som Timothy M. Dolan, GeneaStar person-ID dolant[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «DOLAN Card. Timothy Michael», College of Cardinals, Biographical notes, Holy See Press Office.
- ^ Matthias Rüb: Hirt in New York: Timothy Dolan. I: Frankfurter Allgemeine Zeitung Nr. 50, 28. februar 2009, s. 10.
- ^ «Cardinal Dolan's mother dies at age 93». WABC-TV 7 ABC7NY. 14. mars 2022.
- ^ «Archbishop Dolan». Roman Catholic Archdiocese of Milwaukee.
- ^ Powell, Michael (23. februar 2009). «A Genial Conservative for New York's Archdiocese»
. The New York Times.
- ^ a b Dolan, Timothy M.; Woods, John (9. april 2009). «As installation nears, Archbishop Dolan reflects on becoming Archbishop of New York». Catholic New York.
- ^ «St. Louis Auxiliary Bishop Timothy M. Dolan Named Archbishop of Milwaukee». Roman Catholic Archdiocese of Milwaukee. archmil.org. 25. juni 2002.
- ^ a b «Biography of Bishop Timothy M. Dolan». Madison Catholic Herald. 25. juni 2002.
- ^ «Nomina di Ausiliare di Saint Louis (U.S.A.)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. juni 2001. Besøkt 23. desember 2014.
- ^ «Lawyer: More than 8,000 children abused by Milwaukee archdiocese priests». WTAQ. 10. februar 2012. Arkivert fra originalen 23. mai 2013. Besøkt 25. februar 2012. «Jeffrey Anderson made the assertion yesterday at a court hearing on the first compensation claims filed by abuse victims as part of church's bankruptcy proceedings.»
- ^ Vitello, Paul (24. februar 2009). «A Guy's Guy: Dolan's Personality May Help Archdiocese Recruit More Priests»
. The New York Times.
- ^ Dos Santos, Juliann (9. april 2009). «'Joy Attracts Joy'». Catholic New York.
- ^ Kandra, Greg (13. februar 2009). «Dolin' the dish on Dolan». The Deacon's Bench.
- ^ McDonnell, Claudia (9. april 2009). «Close-Knit Family». Catholic New York.
- ^ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di New York (U.S.A.) e Nomina del Successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 23. februar 2009. Besøkt 23. desember 2014.
- ^ «Archbishop Dolan Appointed Archbishop of New York Retirement of Cardinal Egan Accepted». Press Release (på engelsk). Archdiocese of New York. 23. februar 2009. Besøkt 17. februar 2016.
- ^ Laurie Goodstein (23. februar 2009). «New Archbishop Pledges to Look Out for His Priests and Increase Their Ranks» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 17. februar 2016.
- ^ Newman, Andy (21. april 2008). «Egan May Be Leaving the Archdiocese Soon, Now That a Historic Visit Has Ended»
. The New York Times.
- ^ Goodstein, Laurie (4. februar 2009). «Choice of a New Archbishop in New York Is Near, Speculation Suggests»
. The New York Times.
- ^ «Archbishop Dolan Comments On Possible NYC Future». WISN Milwaukee. 8. februar 2009.
- ^ Allen, John Jr. (23. februar 2009). «Benedict's U.S. appointments follow a pattern». National Catholic Reporter (på engelsk).
- ^ a b «Vatican report critical of culture and ethos of Irish College in Rome». The Irish Times (på engelsk).
- ^ «Bishops summoned to Rome for abuse crisis talks». Irish Independent. 29. september 2010. Arkivert fra originalen 23. juli 2012. Besøkt 18. februar 2012.
- ^ «Summary of the Findings of the Apostolic Visitation in Ireland». The Holy See (www.vatican.va). 20. mars 2012. Arkivert fra originalen 21. februar 2020. Besøkt 16. mars 2020.
- ^ Franz Rohleder (20. februar 2013). «US-Kardinal Timothy Dolan: "Ich Papst? Wer das behauptet, hat gekifft!"». Merkur Online. Besøkt 17. februar 2016.
- ^ Ludwig Ring-Eifel (13. mai 2025). «Spekulationen um Konklave-Verlauf: Wie Prevost zum Papst gewählt wurde». Katholisch.de. Besøkt 19. september 2025.
- ^ Bjarne Kommnick (16. mai 2025). «Papst Leo XIV: Zwei Kardinäle zählen als Schlüsselfiguren bei seiner Wahl – darunter ein Deutscher». Frankfurter Rundschau. Besøkt 19. september 2025.
- ^ catholic-hierarchy.org dolan, lest 4. januar 2022

