Espen Skjønberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Espen Skjønberg
Espen Skjønberg (1988).jpg
Espen Skjønberg i forbindelse med forestillingen Kirsebærhaven på Nationaltheateret i 1988.
FødtEspen Henrik Skjønberg
7. apr. 1924[1]Rediger på Wikidata (97 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Ektefelle Mona Hofland (1959–2010)[2]Rediger på Wikidata
Far Eugen SkjønbergRediger på Wikidata
Mor Henny SkjønbergRediger på Wikidata
Søsken Pål SkjønbergRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Norsk kulturråds ærespris (1989), Amandaprisen for beste mannlige hovedrolle (1994), Amandaprisen for beste mannlige birolle (2008), Amandakomiteens ærespris (2004), kommandør av St. Olavs Orden (2007)[3], Gullruten for beste skuespiller (2009)[4]Rediger på Wikidata
Aktive år1937–
IMDbIMDb
Espen Skjønberg på Commons

Espen Henrik Skjønberg (født 7. april 1924 i Oslo) er en norsk skuespiller, kjent fra teaterscene, fjernsyn og film. Han filmdebuterte allerede som åtteåring i En glad gutt (1932) og siden som 13-åring i Fant (1937).[5] Han scenedebuterte på Chat Noir i 1945. Skjønberg var ansatt ved Nationaltheatret (1946–1949, 1968–1995), Det Nye Teater (1949–1959), Oslo Nye Teater (1959–1966) og Det Norske Teatret (1966–1968).[6] I 2004 ble han tidelt Amandakomiteens ærespris for sin mangeårige innsats i norsk film og scene.[7]

Teater[rediger | rediger kilde]

Skjønberg har vært tilknyttet flere norske teatre, blant andre Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Det norske teatret. Våren 2007 gjestet han igjen Nationaltheatret i rollen som Vladimir i suksessen Vente på Godot, som var inne i sin fjerde sesong ved teatret. Våren 2008 spilte han dommeren i Henrik IV på Det Norske Teatret. I årene 2001–2004 turnerte han landet rundt med monologen Grand Old Man (skrevet av Lars Saabye Christensen og regi Per Olav Sørensen) til publikums og kritikernes store hyllest. Skjønberg var fremdeles aktiv på Nationaltheatrets scene høsten 2012 i Kardemomme by som Tobias i tårnet.

Film og fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Espen Skjønberg (nummer to fra høyre) med blant andre Inger Marie Andersen (til høyre) i Kåre Bergstrøms Andrine og Kjell fra 1952.
Foto: Billedbladet NÅ / Digitalarkivet

Skjønberg hadde sin første filmrolle allerede som åtteåring i 1932, da han spilte en av elevene i filmen En glad gutt. Fem år senere spilte han som 13-åring en litt større rolle i filmen Fant i 1937. Siden har han hatt mange filmroller, og etter hvert TV-roller. Blant annet spilte han Haakon Frydenlund i Familiesagaen De syv søstre og Algot Engan i Vestavind i 1990-årene.[8][9]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var skuespillerparet Henny Skjønberg og Eugen Skjønberg, og hans bror var skuespiller og regissør Pål Skjønberg. Espen Skjønberg var gift to ganger. Første gang med skuespilleren Margrete Ree (1921–1976). Annen gang med skuespilleren Mona Hofland fra 1959 til hun døde i 2010.[8] Hans sønn fra første ekteskap er skuespiller og regissør Jo Skjønberg.[11]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 4. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.kongehuset.no, besøkt 4. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK.no, www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sturle Scholz Nærø (8. april 2014). «Espen Skjønberg: Vi avlyser intervjuet. Dette er ikke noe å snakke om». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 26. desember 2020. 
  6. ^ Larsen, Svend Erik Løken (15. juni 2020). «Espen Skjønberg». Store norske leksikon. Besøkt 26. desember 2020. 
  7. ^ Adresseavisen (27. august 2004). «Æres-Amanda til Espen Skjønberg». adressa.no. Besøkt 26. desember 2020. 
  8. ^ a b Bjørnstad, Malini Gaare (4. april 2014). «– Mona og jeg var litt einstøinger». seher.no (norsk). Besøkt 26. desember 2020. 
  9. ^ AS, TV 2. «Husker du? Dette skjedde med skuespillerne i De syv søstre». TV 2 (norsk). Besøkt 26. desember 2020. 
  10. ^ Heddaprisen 2015
  11. ^ «Espen Skjønberg». www.filmfront.no. Besøkt 26. desember 2020. 
  12. ^ Sturle Scholz Nærø (25. august 2014). «Møt vår eldste filmstjerne på Cinemateket i Oslo – og på Nationaltheatret». www.aftenposten.no. Besøkt 26. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Arne Skouen 		Norsk kulturråds ærespris
 Neste mottaker:
Arne Nordheim
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Espen_Skjønberg&oldid=21809718»