Pressestøtte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pressestøtten»)
Ulike aviser i et norsk bibliotek, tilnærmet alle mottar direkte eller indirekte pressestøtte

Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et større utvalg av aviser.[trenger referanse]

Pressestøtte i Norge[rediger | rediger kilde]

Medietilsynet oppgir at formålet med støtten er å tilrettelegge for et mangfold av redaktørstyrte medier og bidra til nyhetsproduksjon og meningsutveksling.[1]

I 2017 tildelte Medietilsynet 313 millioner kroner i produksjonstilskudd til 157 aviser. Nær 11 millioner kroner ble fordelt til tre nasjonale ukemedier, mens de 148 øvrige avisene mottar på 302 millioner kroner.[2][3] I 2021 tildelte Medietilsynet 366 millioner kroner i produksjonstilskudd til 148 medier.[4]

NRK mottar over 6,4 milliarder kroner støtte via statsbudsjettet etter at NRK-lisensen ble avviklet som finansieringsform.[5][6]

Bakgrunnen for pressestøtten var å motvirke den tiltagende avisdøden som en så stadig flere eksempler på særlig utover på 1960-tallet. Formålet med pressestøtten er derfor å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg.

Pressestøtte gis til medium som har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten og inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Dessuten må avisen ha redaktør, ta betaling og selge minst halvparten av opplag gjennom abonnement. Tilskudd gis ikke til aviser som har som hovedformål å drive reklame eller markedsføring eller som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.[7]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Regjeringen Borten opprettet i 1966 en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser.

Bortens regjering la saken fram for Stortinget og det var bare Høyre som var motstander av forslaget da saken ble debattert i 14. januar 1969. En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt.

De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 %, mens høyrepressens andel var 19,5 %. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen.

Direkte og indirekte[rediger | rediger kilde]

Noen mener at pressestøtten er todelt. Den direkte pressestøtten ble innført i 1969. Denne bevilges over statsbudsjettet. I utkastet til statsjudsjett for 2014 er beløpet forelått justert til 382 millioner kroner.[8]

Men det er den "indirekte pressestøtten" som er den største og viktigste. Denne "støtten" består av MVA-fritak. Det er også viktig å presisere at den indirekte pressestøtten ikke er noe avisene får utbetalt, men at det er deres kunder som slipper å betale MVA. Dette er noe alle nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser og abonnement. Dersom aviser hadde betalt 25 % moms på dagens opplag ville dette tilsvart støtte på 1,7 milliarder kroner (i 2012)[9] Verdien av momsfritaket er ikke ukomplisert å beregne, siden 25% høyere avispris kanskje ville resultert i lavere salg, som igjen ville ført til lavere momsinntekter til staten. Dette er svært usikkert da mange vil kjøpe aviser uansett. Dessuten er mange abonnenter av papiraviser momspliktige bedrifter som ville ha kunnet trekke fra avismomsutgifter hvis aviser var momsbelagt.[10]

Elektroniske aviser (og bøker) får samme momsfritak som tilsvarende trykket på papir[11].[12] I mars 2013 besluttet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at foreslåtte endringer i pressestøtten ikke var ulovlig statsstøtte.[13]

I tillegg til produksjonstilskuddet omfatter den direkte pressestøtten tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier (avviklet i 2005) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. I tillegg bevilges det øremerkede tilskudd til enkelte utvalgte publikasjoner som Stortinget har ansett som særlig støtteverdige. Mesteparten av den direkte pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer.

Direkte pressestøtte[rediger | rediger kilde]

Netto totalopplag for 2015 fra Medienorge[14] og pressestøtte for 2015 fra Medietilsynet[15]

Avis Direkte pressestøtte
2015
Netto totalopplag
2015
Støtte/Opplag noter
Vårt Land 43 522 415 22 886 1 902
Dagsavisen 42 205 011 20 497 2 059
Klassekampen 37 027 709 21 648 1 710
BA (Bergensavisen) 27 772 441 13 659 2 033
Nationen 24 372 937 12 954 1 881
Dagen 18 735 986 9 142 2 049
Rogalands Avis 9 572 354 5 250 1 823
Bladet Tromsø 8 166 847 5 983 1 365
Fiskeribladet 6 077 368 5 910 1 028
Porsgrunns Dagblad 4 253 854 3 840 1 108
Demokraten 3 391 390 4 671 726
Sandnesposten 2 037 337 4 650 438
Bygdanytt 1 847 905 4 213 439
Altaposten 1 302 900 3 776 345
Finnmarken 1 302 900 4 897 266
Lofotposten 1 302 900 4 976 262
Andøyposten 1 060 201 1 935 548
Vesteraalens Avis 1 060 201 2 112 502
Framtid i Nord 1 060 201 3 371 315
Sør-Varanger Avis 1 060 201 3 594 295
Brønnøysunds Avis 1 060 201 3 621 293
Nye Troms 876 204 4 128 212
Helgelands Blad 876 204 4 337 202
Arendals Tidende 835 447 1 477 566
Opdalingen 835 447 1 995 419
OPP 835 447 2 342 357
Aura Avis 835 447 2 618 319
Driva 835 447 3 299 253
Finnmarksposten 775 737 1 143 679
SortlandsAvisa 775 737 1 275 608
Hålogaland Avis 775 737 1 390 558
Østhavet 775 737 1 447 536
Øksnesavisa 775 737 1 511 513
Avisa Hemnes 775 737 1 552 500
framtia 775 737 1 728 449
Kyst og Fjord 775 737 1 765 440
Meløyavisa 775 737 1 872 414
Våganavisa 775 737 2 460 315
Lokalavisa NordSalten 775 737 2 872 270
Rjukan Arbeiderblad 764 331 2 298 333
Kvinnheringen 651 450 3 941 165
Telen 651 450 4 277 152
Nordhordland 651 450 4 633 141
Strilen 651 450 4 823 135
Lokalavisa Sør-Østerdal 622 099 2 222 280
Rakkestad Avis 622 099 2 303 270
Fjordabladet 622 099 2 458 253
Firda Tidend 622 099 2 921 213
Bømlo-nytt 622 099 3 141 198
Møre 622 099 3 317 188
Tvedestrandsposten 622 099 3 331 187
Fjordingen 622 099 3 797 164
Vikebladet Vestposten 622 099 3 796 164
Farsunds Avis 580 334 5 027 115
Lindesnes 580 334 5 479 106
Ytre Sogn 550 983 1 490 370
Sunnmøringen 550 983 1 742 316
Haramsnytt 550 983 2 331 236
Suldalsposten 550 983 2 347 235
Bygdebladet 550 983 2 474 223
Ryfylke 550 983 2 538 217
Malvik-Bladet 550 983 2 747 201
Ytringen Avis 550 983 2 737 201
Sykkylvsbladet 550 983 2 797 197
Eiker Bladet 550 983 3 070 179
Vennesla Tidende 550 983 3 122 176
Grannar 550 983 3 582 154
Lillesands-Posten 550 983 3 842 143
Meråkerposten 479 867 1 040 461
KlæbuPosten 479 867 1 117 430
Birkenes-Avisa 479 867 1 259 381
Søvesten 479 867 1 293 371
Frolendingen 479 867 1 308 367
Storfjordnytt 479 867 1 354 354
Øy-Blikk 479 867 1 436 334
Gaula 479 867 1 515 317
Sydvesten 479 867 1 513 317
Nordvestnytt 479 867 1 524 315
Vestavind 479 867 1 587 302
Gauldalsposten 479 867 1 617 297
Snåsningen 479 867 1 618 297
Frostingen 479 867 1 715 280
Vestnesavisa 479 867 1 827 263
Vestby Avis 479 867 1 920 250
Kanalen 479 867 1 959 245
Inderøyningen 479 867 2 027 237
Drangedalsposten 479 867 2 060 233
Lokalavisa Verran-Namdalseid 479 867 2 107 228
Sande Avis 479 867 2 127 226
Vigga 479 867 2 186 220
Synste Møre 479 867 2 255 213
Marsteinen 479 867 2 261 212
Tysnes 479 867 2 259 212
Vaksdal Posten 479 867 2 273 211
Sulaposten 479 867 2 290 210
Enebakk Avis 479 867 2 410 199
Fjell-Ljom 479 867 2 460 195
Bø Blad 479 867 2 542 189
Svalbardposten 479 867 2 544 189
Stangeavisa 479 867 2 569 187
SolungAvisa 479 867 2 599 185
Norddalen 479 867 2 731 176
Søgne og Songdalen Budstikke 479 867 3 069 156
Selbyggen 479 867 3 118 154
Lierposten 479 867 3 164 152
Gjesdalbuen 479 867 3 268 147
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy 479 867 3 485 138
Nordstrands Blad 479 867 3 537 136
Øyene 479 867 3 570 134
Fjuken 479 867 3 674 131
Solabladet 479 867 3 678 130
Kragerø Blad Vestmar 438 102 3 965 110
Hardanger Folkeblad 438 102 4 514 97
Fjordenes Tidende 438 102 4 566 96
Trønderbladet 438 102 4 551 96
Møre-Nytt 438 102 4 842 90
Raumnes 438 102 5 200 84
VestNytt 438 102 5 276 83
Vest-Telemark Blad 438 102 5 484 80
Dølen 410 042 3 851 106
Fanaposten 366 986 4 064 90
Os og Fusaposten 366 986 4 866 75
Strandbuen 366 986 5 021 73
Varingen 366 986 5 383 68
Lyderhorn avis 310 523 sammenslått Sydvesten
Steinkjer-Avisa 295 870 4 767 62
Firdaposten 287 323 4 657 62
Levanger-Avisa 254 997 fusjonert til Innherred
Aust Agder Blad 235 318 3 172 74
Tysvær Bygdeblad 215 881 2 213 98
Akers Avis/Groruddalen 180 512 11 766 15
Lofot-Tidende 165 415 3 067 54
Bremanger Budstikke 147 131
Hordaland Folkeblad 27 418 5 482 5
Svelviksposten 22 627 2 090 11
Innherreds Folkeblad og Verdalingen fusjonert til Innherred
Askøyværingen 3 638
Jarlsberg Avis 3 791
Røyken og Hurums Avis 3 639
Vestlandsnytt 4 652

Indirekte pressestøtte[rediger | rediger kilde]

Salg av dagsaviser trykket på papir er fritatt for merverdiavgift (mva). Mens den direkte pressestøtten kanaliseres skjevt på mellom ulike dagsavisene, blir effekten av mva-fritaket proporsjonal med avisenes salgsinntekter fra papiraviser. Statens medieforvaltning utarbeidet i forbindelse med NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte i år 2000 en oversikt over avisene som mottok mest pressestøtte samlet sett i 1999.

De ti avisene som mottar mest direkte og indirekte pressestøtte mottar tilsammen 60 prosent, mens de tre største avisene mottar 40 prosent av den samlede støtten på 1236 millioner kroner. Dette året utgjorde den direkte pressestøtten 222 millioner kroner.

× Avis Direkte
pressestøtte
Indirekte
pressestøtte
Sum
1 VG 0 215 000 000 215 000 000
2 Aftenposten 0 126 000 000 126 000 000
3 Dagbladet 0 121 000 000 121 000 000
4 Dagens Næringsliv 0 43 000 000 43 000 000
5 Dagsavisen 29 000 000 14 000 000 43 000 000
6 Bergens Tidende 0 42 000 000 42 000 000
7 Adresseavisen 0 37 000 000 37 000 000
8 Bergensavisen 20 000 000 14 000 000 34 000 000
9 Vårt Land 18 000 000 12 000 000 30 000 000
10 Stavanger Aftenblad 0 29 000 000 29 000 000
Sum 67 000 000 653 000 000 720 000 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tildelingsbrev til Medietilsynet
  2. ^ «313 millioner fordelt i produksjonstilskudd –  for første gang får lokal nettavis støtte». Medietilsynet. 16. oktober 2017. Arkivert fra originalen 21. oktober 2017. Besøkt 21. oktober 2017. 
  3. ^ «Disse avisene mottar produksjonstilskudd i 2016». Medietilsynet. Arkivert fra originalen 27. oktober 2016. Besøkt 27. oktober 2016. 
  4. ^ Medietilsynets Årsrapport 2021
  5. ^ «Mediebudsjettet: 40 millioner ekstra i presse­støtte». https://www.medier24.no/artikler/budsjett-lekkasje-40-millioner-ekstra-i-presse-stotte/475752. 15.11.2019.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 46 (hjelp); Ekstern lenke i |avis= (hjelp)
  6. ^ «Ny finansiering av NRK – spørsmål og svar». NRK. 2. september 2019. Besøkt 20. februar 2020. 
  7. ^ Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
  8. ^ statsbudsjettet.no Utgifter under programkategori medieformål fordelt på kapitler Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG slipper å betale moms på avissalget, og verdien av denne statsstøtten er rundt 1,7 milliarder kroner – hvert eneste år!», fra artikkelen «Papiravisene faller uhyre raskt» Arkivert 18. februar 2012 hos Wayback Machine. i Nettavisen
  10. ^ Dagens Næringsliv Misforstått momsfritak leserinnlegg av Anders Cappelen i 23.05.2014
  11. ^ «Fjerning av moms på nettaviser». Sticos - Innovativ teknologi, faglig rådgivning og kurs |nnen Regnskap - Lønn - Økonomi - HR - Personal - GDPR. Besøkt 2. juli 2022. 
  12. ^ https://www.sticos.no/fagstoff/merverdiavgift/fjerning-av-moms-pa-nettaviser
  13. ^ EFTAs overvåkningsorgan State Aid: Production grant scheme for news and current media approved beslutning nr No: 112/14/COL, og sakens pressemelding
  14. ^ medienorge.uib.no Opplagstall norske aviser Arkivert 4. februar 2017 hos Wayback Machine.
  15. ^ medietilsynet.no Produksjonstilskudd for 2015 Arkivert 4. desember 2016 hos Wayback Machine. (pdf)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]