Fagforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Fagforbund er en betegnelse på en sammenslutning av fagforeninger. De fleste fagforbund organiserer lønnstakere innenfor en bestemt yrkesgruppe. Det enkelte fagforbundet er som oftest tilsluttet en hovedsammenslutning. Noen er det ikke og eksisterer som frittstående fagforbund innenfor sin bransje. Noen frittstående fagforbund har avtaler med en av hovedsammenslutningene vedrørende forhandlinger og i tariffspørsmål.

Begrepene «fagforbund» og «fagforening» blir ofte feilaktig brukt om hverandre. Generelt sett er forbund nasjonale og foreninger lokale.

Hovedsammenslutning[rediger | rediger kilde]

I Norge er det for tiden fire hovedsammenslutninger:

NITO er en egen organisasjon, men samarbeider med Akademikerne i tariff- og hovedavtalespørsmål.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første organiseringen av norske arbeidstakere skjedde i fagforeninger innenfor enkelte yrkesgrupper. Arbeidstakerne i grafisk industri var tidligst ute. Det samme gjelder for organiseringen i fagforbund. Det første norske fagforbundet var Norsk Centralforening for Boktrykkere etablert i 1882. Senere fikk en hovedsammenslutningene, LO ble etablert i 1899 som en sammenslutning av fagforbund, og er den eldste hovedsammenslutningen i Norge.

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Det enkelte medlem er vanligvis medlem en klubb på arbeidsplassen, eller direkte i fagforeningen som igjen er tilsluttet fagforbundet. Noen fagforbund aksepterer også direkte medlemskap. Det enkelte fagforbund velger om det ønsker å være tilknyttet en hovedsammenslutning. Flere fagforeninger og fagforbund kan være representert på samme arbeidsplass.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Forbundet ledes vanligvis av et landsstyre eller et representantskap og en politisk ledelse som velges på landsmøtet. Fagforbundene representerer sine medlemmer i tariffoppgjøret sentralt og/eller lokalt. Medlemskontingenten innkreves enten gjennom lønnstrekk eller giro av fagforbundet. Forbundet bygger også opp streikefond, tegner kollektive forsikringer og etablerer ulike avtaler på vegne av medlemmene som oftest knyttet til ulike rabatter. De større fagforeningene har faste ansatte. Nesten alle fagforbund har egne jurister som bistår medlemmene i juridiske spørsmål. Fagforeningene forvalter tariffavtalene inngått med arbeidsgiverorganisasjonene.

De siste årene har flere fagforbund slått seg sammen til større enheter, noe Fellesforbundet og Fagforbundet er gode eksempler på.

De fleste fagforbund gir ut egne fagblader.