Peter Bogdanovich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Bogdanovich
Født30. juli 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kingston[5]
Død6. jan. 2022[6]Rediger på Wikidata (82 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, kameramann, filmklipper, skribent, journalist, filmkritiker, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, prosaforfatter, film historian, regissør, produsent Rediger på Wikidata
Utdannet vedCollegiate School
Stella Adler Studio of Acting
EktefelleLouise Stratten (1988–2001)
Polly Platt (1962–1971)
Partner(e)Cybill Shepherd (1971–1978)
Dorothy Stratten (1980–1980)
BarnAntonia Bogdanovich
Sashy Bogdanovich
NasjonalitetUSA[7]
UtmerkelserBAFTA Award for Best Screenplay (1973) (for: Siste forestilling)
Grammy Award
Santiago av sverdets orden
Sølvmuslingen for beste regissør (1973)
Peter Bogdanovich på Commons

Peter Bogdanovich (1939–2022) var en amerikansk filmregissør, manusforfatter, skuespiller, produsent, filmanmelder og filmhistoriker av serbisk opprinnelse. Han var en av regissørene i den såkalte «New Hollywood»-bølgen.

Han var opprinnelig journalist med film som arbeidsområde, men fikk så jobb i produksjonsstaben som laget filmen The Wild Angels (1966) med Roger Corman som regissør. Filmen ble en suksess, og Bogdanovich fikk deretter muligheten til å debutere som regissør selv med filmen Targets (1968), som fikk svært gode anmeldelser. Det gjorde også dramaet The Last Picture Show (1971), som ble nominert til åtte Oscar, deriblant i kategoriene «Best Director» og «Best Adapted Screenplay».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Peter Bogdanovichs mor var jødisk og født i Østerrike, mens faren var av serbisk opphav å var ortodoks kristen. Peter Bogdanovich utviklet tidlig interesse for film, arbeidet til å begynne med på kinoer, og senere med film på Metropolitan Museum of Art. For museets regning skrev han blant annet en biografi om Orson Welles.

Han giftet seg i 1962 med kostymedesigneren Polly Platt som delte hans interesse for film. De følgende årene tilbragte ektemakere med å se og studere film.

I juni 1964 reiste paret Bogdanovich bil fra New York City til Los Angeles, fast bestemte på å ta seg inn i filmens verden. Regissøren Roger Corman benyttet seg av Bogdanovich som regiassistent ved innspillingen av The Wild Angels (med Peter Fonda) og tilbød ham å regissere filmen Targets, som ble innspilt i april 1967.

Filmregissør[rediger | rediger kilde]

Bob Rafelson og Bert Schneider på det da hippe produksjonsselskapet BBS fikk opp øynene for Peter Bogdanovich og tilbød ham å lage filmer hos dem. Bogdanovich foreslo en filmatisering av romanen Siste forestilling og i det store og hele fri hender. Hans hustru assisterte ham meget under innspillingen og var i realiteten en slags medregissør. Det var Platt som foreslo den da ukjente modellen Cybill Shepherd til en av de kvinnelige hovedroller. Innspillingen av Siste forestilling førte imidlertid tll at Bogdanovichs og Platts ekteskap havarerte ettersom Bogdanovich innledet et forhold med Shepherd. Filmen ble fremgangsrik hos både publikum og filmanmeldere og førte til at Bogdanovich ble kjent, samtidig som den også lanserte Cybill Shepherd som skuepillerinne. Deretter fikk Bogdanovich regissera komedien What’s Up, Doc? med Barbra Streisand i hovedrollen, også den en stor suksess.

I begynnelsen av 1973 ble Bogdanovich oppringt av Paramounts administrerende direktør Frank Yablans og mer eller mindre tvunget til å spille inn Paper Moon. Bogdanovich fikk stor hjelp av sin tidligere ektefelle Polly Platt, og filmen, som hadde premiere i 1973, ble nok en stor suksess for ham, eller snarest teamet Bogdanovich-Platt.

Bogdanovich magi ble imidlertid brutt i og med Daisy Miller, en filmatisering av en roman av Henry James der Shepherd spilte hovedrollen. Filmen, som hadde premiere 22. mai 1974, ble slaktet av kritikerene. Det het blant annet at Shepherd, fikk særlig negative vurderinger, hadde en «utstråling som en død hamster.» Neste film, At Long Last Love, som hadde premiere i 1975, ble likeså en flopp hos både kritikere og publikum. Bogdanovich hadde senere en viss suksess med filmen Masken (1985). Privat gikk han bankerott to ganger i 1990-årene.

Senere år[rediger | rediger kilde]

I 1998 ble Den sista föreställningen innvalgt i National Film Registry, en utmerkelse som kun tildeles «kulturelt, historisk eller estetisk betydningsfulle filmer».

Foruten å regissere en del for fjernsynet, vendte Bogdanovich også tilbake til skuespilleriet, blant annet med en gjentagende gjesterolle i Sopranos (han regisserte også et avsnitt) og så spilte han seg selv i et avsnitt av How I Met Your Mother.

Han hadde også en stemmerolle i et avsnitt av The Simpsons. Bogdanovichs siste spillefilm, She's Funny That Way, hadde premiere i 2014 og hans siste dokumentarfilm The Great Buster: A Celebration kom 2018.

Peter Bogdanovich døde i Los Angeles den 6. januar 2022, han ble 82 år.

Filmograf[rediger | rediger kilde]

Som regissør[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

År Tittel Regissør Manusforfatter Produsent Merknader
1968 Voyage to the Planet of Prehistoric Women Ja Nei Nei Kreditert under navnet Derek Thomas
Targets Ja Ja Ja Også klipper
1971 The Last Picture Show Ja Ja Nei BAFTA Award for Best Screenplay
New York Film Critics Circle Award for Best Screenplay
New York Film Critics Circle Award for Best Director
Nominert – Academy Award for Best Director
Nominert – Academy Award for Best Writing (Adapted Screenplay)
Nominert – BAFTA Award for Best Direction
Nominert – Directors Guild of America Award for Outstanding Directing – Feature Film
Nominert – Golden Globe Award for Best Director
Nominert – Writers Guild of America Award for Best Adapted Screenplay
1972 What's Up, Doc? Ja Ja Ja
1973 Paper Moon Ja Nei Ja Nominert – Golden Globe Award for Best Director
1974 Daisy Miller Ja Nei Ja
1975 At Long Last Love Ja Ja Ja
1976 Nickelodeon Ja Ja Nei Nominert – Gullbjørnen
1979 Saint Jack Ja Ja Nei Prisen for beste film på Filmfestivalen i Venezia
1981 They All Laughed Ja Ja Nei
1985 Mask Ja Nei Nei Nominert – Palme d'Or
1988 Illegally Yours Ja Nei Ja
1990 Texasville Ja Ja Ja
1992 Noises Off Ja Nei Executive
1993 The Thing Called Love Ja Nei Nei
2001 The Cat's Meow Ja Nei Nei
2014 She's Funny That Way[8][9] Ja Ja Nei

Dokumentarfilmer[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

TV-serier

År Tittel Episode
1995 Picture Windows "Song of Songs"
1995 Fallen Angels "A Dime a Dance"
2004 The Sopranos "Sentimental Education"

TV-filmer

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker av Peter Bogdanovich:

  • 1961: The Cinema of Orson Welles. New York: Museum of Modern Art Film Library. OCLC 982198898[10]
  • 1962: The Cinema of Howard Hawks. New York: Museum of Modern Art Film Library. OCLC 868410545[11]
  • 1963: The Cinema of Alfred Hitchcock. New York: Museum of Modern Art Film Library. OCLC 937577000[12]
  • 1967: John Ford. London: Studio Vista. OCLC 868409009. Expanded edition: Berkeley: University of California, 1978. ISBN 9780520034983
  • 1967: Fritz Lang in America. London: Studio Vista. OCLC 469498600; New York: Praeger. OCLC 841184600[13]
  • 1970: Allan Dwan: The Last Pioneer. Inglaterra: Studio Vista. OCLC 777766501
  • 1973: Pieces of Time. New York: Arbor House. OCLC 982199356. Expanded edition, 1985: Pieces of Time: Peter Bogdanovich on the Movies, 1961–1985. ISBN 9780877956969
  • 1984: The Killing of the Unicorn – Dorothy Stratten 1960–1980. William Morrow and Company. ISBN 0-688-01611-1
  • 1992: This is Orson Welles. HarperPerennial. ISBN 0-06-092439-X
  • 1995: A Moment with Miss Gish. Santa Barbara: Santa Teresa Press. OCLC 34316185
  • 1997: Who The Devil Made It: Conversations with Legendary Film Directors. Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-44706-7
  • 1999: Peter Bogdanovich's Movie of the Week. New York: Ballantine Books. ISBN 9780345432056
  • 2004: Who the Hell's in It: Conversations with Hollywood's Legendary Actors. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-375-40010-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Bogdanovich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013384, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bogdanovich-peter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2019450, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The New York Times, Margalit Fox, «Peter Bogdanovich, 82, Director Whose Career Was a Hollywood Drama, Dies», utgitt 6. januar 2022, besøkt 6. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Peter Bogdanovich, Oscar-Nominated Director and Champion of Hollywood’s Golden Age, Dies at 82», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ basert på følgende heuristikk inferred from place of birth[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Casting Net: Jennifer Aniston joins Peter Bogdanovich film; Plus Sandra Bullock, Saoirse Ronan, and Nicholas Hoult». Entertainment Weekly.  Parameteren |access-date= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp)
  9. ^ «Hollywood Insider: Deal Report». Entertainment Weekly. New York: 27. 22. februar 2013. 
  10. ^ Bogdanovich, Peter (1961). The Cinema of Orson Welles (engelsk). Film Library of the Museum of Modern Art. 
  11. ^ Bogdanovich, Peter (1962). The Cinema of Howard Hawks (engelsk). Film Library of the Museum of Modern Art. 
  12. ^ Bogdanovich, Peter (1963). The Cinema of Alfred Hitchcock (engelsk). Museum of Modern Art Film Library. 
  13. ^ Bogdanovich, Peter (1967). Fritz Lang in America (engelsk). Praeger. ISBN 978-0-289-79604-7. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Bogdanovich&oldid=23944397»