Cimitero acattolico di Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 41°52′35″N 12°28′48″Ø Cimitero acattolico di Roma, tidligere alment kjent som Den protestantiske kirkegård (Protestant Cemetery, Cimitero protestante) er en kirkegård i Roma kjent som siste hvilested for mange kjente ikke-katolikker som har gjestet eller bodd i byen.

En gammel overenskomst med Vatikanet sikret at ikke-katolikker skulle gravlegges ordentlig, i stedet for å bare kastes over muren. Paven fant å kunne avse et område ved Cestiuspyramiden, tett inntil noe ruiner av bymuren.[1] Den ligger i Via Caio Cestio 6, som ligger i bydelen Testaccio, hvis navn kommer av Monte Testaccio (Monte dei cocci), fjellet med amforaene. I praksis en ruvende søppeldynge siden oldtida.

Til sammen ligger her over 2 500 avdøde, den første kan ha vært Oxford-studenten George Langton (1713-1738) hvis levinger er blitt funnet, men det finnes en fortegnelse som sier at det var Sir William Ellis (1635-1732). I 1898 ble det bygd et kapell tegnet av den tyske arkitekt Andreas Holzinger. Samme avtale fastslo at vedlikeholdet påfaller nasjonene Norge, USA, Canada, Russland og Danmark, selv om her også gravlegges italienere, bare de ikke er katolske, altså. Den norske ambassadør Einar Bull (født 1942) ble i 2008 president for vedlikeholdet.

Sitat Jeg jobber hardt med å finne noen som kan ta over jobben, men så langt har jeg ikke lykkes. Dette er ingen jobb så mange land ønsker å ta Sitat
– Norges ambassadør i Roma Einar Bull til VG, 25. september 2008[2]

Gravlunden er en populær severdighet. Forfatteren Oscar Wilde (1854–1900) uttalte at dette var «det helligste stedet i Roma». Hver 17. mai går en prosesjon nordmenn hit og legger blomster på Peter Andreas Munchs grav, og det var her Sigrid Undset sin Jenny ble gravlagt: «Jenny Winge var blitt begravet lengst borte på kirkegården, nær kapellet. Det var i ytterkanten av en lysegrønn og tusenfrydspettet gressbakke».

Kjente avdøde[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jan E. Hansen (28.9.2008). «Livet på kirkegården». Aftenposten. 
  2. ^ «Dragkamp om berømt kirkegård. Ingen vil vokte P.A. Munchs grav i Roma». VG. 25.9.2008.