FN-bygningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 40°44′59″N 73°58′3″V

FN-bygningen
Newyork unitednations.JPG
Beliggenhet
NavnFN-bygningen
AdresseUnited Nations Plaza 760
StrøkTurtle Bay
OmrådeManhattan
KommuneNew York
Historiske fakta
EierDe forente nasjoner
ArkitektOscar Niemeyer,
Le Corbusier m.fl.
Påbegynt1948
Ferdigstilt1952
Bygningsdata
Høyde155 meter
Etasjer39

FN-bygningen (også kjent som FNs sekretariatsbygning) i New York City står som et landemerke i Turtle BayManhattans østside, med utsikt mot East River. Hovedkvarteret har adressen United Nations Plaza 760 og ligger langs First Avenue mellom 42nd Street og 48th Street. Bygningen stod ferdig i 1952 etter tegninger av den amerikanske arkitekt Wallace K. Harrison som prosjektleder i samarbeid med en rekke internasjonalt anerkjente arkitekter som rådgivere, blant dem Oscar Niemeyer fra Brasil og Le Corbusier fra Frankrike, som hadde størst innflytelse på utformingen av anlegget. Foran den 39 etasjer høye bygningen står nesten 200 flaggstenger, hvor medlemslandenes flagg står i alfabetisk rekkefølge. 5 000 mennesker arbeider der.

FNs hovedkvarter inkluderer tre større bygninger:

  • Sekretariatet (39 etasjer høyt)
  • Hovedforsamlingsbygningen (hvor alle medlemsnasjonene møter til hovedforsamlingene)
  • Biblioteksbygningen, oppkalt etter FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld

Området blir definert som internasjonalt og nøytralt territorium.

Fra 1946 til 1950 holdt den nystartede generalforsamlingen i FN til i bygningen som i dag rommer Queens Museum.[1]

Norske bidrag til bygget[rediger | rediger kilde]

Da bygget var under planlegging og FN ble ledet av nordmannen Trygve Lie ble de skandinaviske landene bedt om å donere og utsmykke hvert sitt rom. Norge fikk tildelt salen der Sikkerhetsrådet har sine møter. Rommet ble utformet av arkitekten Arnstein Arneberg, kunstneren Per Krogh laget veggmaleriet som henger rett bak det hesteskoformede møtebordet, mens Else Poulson designet tapetet.

Det er også brukt marmor fra Fauske i bygget, ikke minst synlig fra møter i generalforsamlingen hvor de grønne marmorflisene blir bakgrunn for talerstolen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Queens Museum». queensmuseum.org (engelsk). Besøkt 13. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]