Per Krohg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Per Krogh)
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Krohg
Per Larsson Krohg IKL.jpg
Født18. juni 1889[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ÅsgårdstrandRediger på Wikidata
Død3. mars 1965[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
OsloRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Illustratør, kunstmaler,[7][8] tegner
Ektefelle Lucy Krohg (19151934)Rediger på Wikidata
Far Christian KrohgRediger på Wikidata
Mor Oda KrohgRediger på Wikidata
Søsken Nana Krohg SchweigaardRediger på Wikidata
Barn Guy Krohg, Morten KrohgRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, Kongens fortjenstmedalje i gull, Prins Eugen-medaljenRediger på Wikidata
BeskyttereAcadémie scandinave Maison Watteau

Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen

Per Lasson Krohg (født 18. juni 1889 i Åsgårdstrand, død 3. mars 1965 i Oslo) var en norsk maler og tegner.

Liv[rediger | rediger kilde]

Per Krohg var sønn av malerne Oda og Christian Krohg. Familien bodde i Paris da Per Krohg vokste opp. Han viste tidlig store kunstneriske talenter, og var elev først hos faren fra 1903 til 1907, ved Académie Colarossi 1906–09, og så hos Henri Matisse fra 1909 til 1910.[9]

Han ble påvirket av kunststrømningene i Paris, og særlig kubismen ble viktig i utviklingen av uttrykksformen hans. I unge år arbeidet han som avistegner og lærte tango i Paris. I 1913 innførte Krohg og hans første kone, Lucy Vidil, tangoen i Norge. Oppvisningen foregikk på revyscenen Chat Noir. Under oppholdet i Paris laget den franske billedhuggeren Chana Orloff i 1924 en skulptur av Per Krohg, sittende med et trekkspill. Den står nå utenfor lokalene til Kunstnerforbundet i Kjeld Stubs gate 3 i Oslo.

Han bodde i Paris til begynnelsen av 1930-årene, med unntak av Norgesopphold i 1905–06 og 1916–18 og ferier i Norge.[10] Gjennom 1920-årene ble han stadig tettere knyttet til kunstnermiljøet i Norge, og hadde flere utsmykningsoppdrag.[10] Han var lærer ved Académie Scandinave i Paris 1926–27, og etter at han flyttet til Norge var han overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1934–46 og professor ved Statens kunstakademi 1946–58.[9] Han var formann i Bildende Kunstneres Styre (BKS) 1937–39 og medlem av BKS' faste jury 1918 og 1934–37.[10]

Krohg ble arrestert av de tyske okkupasjonsmyndighetene i 1942. Han satt fengslet som gissel på Grini fra april 1942 til mai 1943,[11] og ble deretter ble sendt på veiarbeid i Kvænangen i Troms.

Han var far til Even Krohg og billedkunstnerne Guy Krohg, Morten Krohg og Veronica Krohg. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i familiens grav, sammen med blant annet sin oldefar, politikeren Christian Krohg. Hans foreldre hviler i æreslunden på samme gravlund.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Krohgs innsats som kunstner var svært variert: han var avistegner, bokillustratør, scenograf, skulptør, portrettmaler og utførte flere store monumentalmalerier.[10] Blant bokillustrasjonene kan nevnes Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen, Ibsens Peer Gynt, Francis Bulls Tretten taler på Grini og deler av Norske Folkeeventyr (1936).[9]

Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store freskomalerier, blant annet Sjømannsskolen (1921–24), Kunstnernes Hus i Oslo (1932), Oslo Lysverkers gård (1930–32), Nasjonalbiblioteket (1933), Fysikkbygningens vestibyle ved Universitetet i Oslo (1936–38), Oslo rådhus (1939–49), Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York (1951–52) og flere skip. Arbeidene i Oslo rådhus beskrives som et hovedverk.[10][9] Han er representert med 83 verk i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og 6 verk i Statens Museum for Kunst i København.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[12]

Som maler var hans første år preget av kubismen, men etter 1920 forlot han denne og gikk over til en mer tradisjonell gjengivelse av rom og dybde.[10] I senere arbeider framheves blant annet stoffligheten.[10] Et av Per Kroghs viktigste bilder er «Les Remailleuses», utstilt i elitedivisjonen på Salon de Tuileries i Paris 1924. Blant andre malerier kan nevnes «Lucy Vidil, kunstnerens første hustru» (1911), «Cabaret» (1914–15), «Fra slagmarken i Vogesene» (1916), «Kamelenes inntog i Nefta» (1924), «Hundeslagsmål» (1927), «To verdener» (1933), «Regjeringsadvokat Kristen Johanssen» (1943).[10][9]

Krohgs kunst er gjengitt på to norske frimerker: en tegning av Peer Gynt på bukken til Henrik Ibsens 150-årsjubileum i 1978, og en reklameplakat for Dagbladet fra 1917,[13] i forbindelse med en serie frimerker om norsk plakatkunst i 2003.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • «Nervøsitet eller En stille Nat ved Fronten. Skuespil i 1 Akt». I: Klingen nr. 8, København 1916
  • Krigens ansigt. Det sidste aar. Atelier E-O., 1918. 22 sider.
  • «Freskene i Sjømannsskolen og Herslebs skole». I: Kunst og kultur. Universitetsforlaget. 1927. s. 201–10. 
  • «Grand Café og Per Krohgs dekorasjoner» I: Byggekunst. Oslo: Norske arkitekters landsforbund. 1933. s. 34-35. 
  • Krohg, Per (1945). Foredrag om malerkunst i brakke 12. Oslo: Cappelen. 
  • Krohg, Per (1966). Memoarer. Gyldendal. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Per Lasson Krohg», Benezit-ID B00101422[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, «Per Lasson Krohg», RKD kunstner-ID 46523[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 83941, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, oppført som Per Lasson Krohg, BNF-ID 14960222c[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Per_Krohg[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ (på en) Union List of Artist Names, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/83941; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 83941.
  9. ^ a b c d e Per Lasson Krohg; Norsk kunstnerleksikon
  10. ^ a b c d e f g h (no) Per Krohg i Norsk biografisk leksikon
  11. ^ Norsk fangeleksikon. Cappelen. 1946. s. 98. 
  12. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  13. ^ (no) Dagbladet i Store norske leksikon

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]