Lucia Popp
| Lucia Popp | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1939[1][2][3][4] Záhorská Ves[3] | ||
| Død | 16. nov. 1993[1][5][6][7] (54 år) München[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Høyskolen for utøvende kunst i Bratislava | ||
| Ektefelle | György Fischer Peter Seiffert (1986–) Peter Jonas | ||
| Nasjonalitet | Slovakia Østerrike[10] Tsjekkoslovakia[3] | ||
| Gravlagt | Slávičie údolie | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2016)[11] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Koloratursopran | ||
| Aktive år | 1962– | ||
| Plateselskap | EMI, EMI Classics, Decca Records, Deutsche Grammophon, Philips | ||
| IMDb | IMDb | ||
Lucia Popp (døpenavn Lucia Poppová; født 12. november 1939 i Záhorská Ves, død 16. november 1993 i München) var en slovakisk operasanger (sopran).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Popp var av slovakisk, mährisk, tysk og rumensk avstamming. Faren var ingeniør, moren sopransanger. Etter et avbrutt medisinstudium studerte hun drama ved høyskolen for utøvende kunst i Bratislava og spilte i to spillefilmer, i 1957 og i 1962/63. Det var først etter at Anna Hrušovská hørte henne synge under en forestilling av Molières Le Bourgeois gentilhomme og tilbød henne sangtimer at Popp begynte å studere musikk. Hun studerte sang ved konservatoriene i Bratislava og Praha og ble uteksaminert i 1963. Opprinnelig ble hun regnet som mezzosopran, men stemmen endret seg til snart til en langt høyere tessitura.
Hun debuterte som sanger ved operaen i Bratislava i 1963, i rollen som «Nattens Dronning» i Mozarts Tryllefløyten. Herbert von Karajan engasjerte henne umiddelbart ved Wiener Staatsoper. Til å begynne med sang hun bare «Nattens Dronning», og denne rollen ga henne snart innpass på operaverdenes største scener. Senere sang hun også andre subrette- og koloraturroller, eksempelvis «Blonde» i Die Entführung aus dem Serail og «Adele» i Die Fledermaus.[12] Etter at stemmen hadde mørknet noe, utvidet hun repertoaret til mer lyriske og ungdommelig-dramatiske roller som «Pamina» i Tryllefløyten, «Eva» i Die Meistersinger von Nürnberg og «Daphn»e i Daphne. Popp var en autoritet på tsjekkiske roller, et eksempel er innsatsen hennes i en innspilling av Janáčeks opera Den lure lille reven med Wienerfilharmonikerne under ledelse av Charles Mackerras (1986).
Lucia Popp var også en etterspurt lieder- og konsertsanger. Som liedersanger overbeviste hun med en kontrollert ekspressivitet, og hun var i stand til å forene en vakker tone med en uttrykksfull gestalting.
Popps sangkunst er dokumentert på en lang rekke opera-, konsert- og liedinnspillinger. I 2007 plasserte BBC Music Magazine henne som nummer sju på ei liste over tidenes tjue største sopraner som det finnes innspillinger av.[13]
I 1979 ble Lucia Popp utnevnt til Kammersängerin i Wien, og i 1983 utnevnte Bayerische Staatsoper i München henne til Bayerische Kammersängerin.
Popp var på høyden av sin karriere da hun døde av en uhelbredelig hjernesvulst i 1993, bare 54 år gammel. Hun er gravlagt på Slávičie údolie i Bratislava.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016488, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13898610q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 22292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 865661, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Programhefte, Wiener Staatsoper 17. januar 1965
- ^ «Are these the 20 best sopranos of the recorded era?», The Guardian (London), 14. mars 2007
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Stefan Hörner: «Popp, Lucia.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 624 f. (digitalisering). Lest 20. april 2017.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Aryeh Oron: Lucia Popp (Soprano), biografi på bach-cantatas.com. Lest 20. april 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lucia Popp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lucia Popp på Internet Movie Database
- (no) Lucia Popp hos Sceneweb
- (en) Lucia Popp på AllMovie
- (en) Lucia Popp hos The Movie Database
- (en) Lucia Popp på Discogs
- (en) Lucia Popp på MusicBrainz
- (en) Lucia Popp på AllMusic
- (de) Verk av og om Lucia Popp i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Diskografi, omtaler etc, classicstoday.com
- Lucia Popp. Dove sono i bei momenti, fanside dedisert Lucia Popp. Diskografi og biografiske data.