Paul Sabatier
| Paul Sabatier | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Paul Sabatier | |||
| Født | 5. november 1854 Carcassonne, Frankrike | ||
| Død | 14. august 1941 (86 år) Toulouse, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer  | ||
| Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Pierre-de-Fermat Toulouse universitet (1896-1969) | ||
| Doktorgrads- veileder | Marcellin Berthelot | ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Gravlagt | The Saint-Vincent cemetery in Carcassonne | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
Royal Society (1918–)[1]
Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Académie des sciences, inscriptions et belles-lettres de Toulouse (1885–)[2] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale dei Lincei Royal Irish Academy Consistori del Gay Saber National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Société d'études scientifiques de l'Aude | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1912) Franklinmedaljen (1933) | ||
| Arbeidssted | Collège de France University of Bordeaux University of Toulouse | ||
| Fagfelt | Uorganisk kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Marcellin Berthelot | ||
| Kjent for | Heterogen katalyse | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1912 |
Paul Sabatier (født 5. november 1854 i Carcassonne, død 14. august 1941 i Toulouse) var en fransk kjemiker. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1912 for katalyse i organisk kjemi sammen med Victor Grignard, som fikk den for organiske synteser.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter skilegang opp til det videregåande nivå i hjembyen Carcassonne forberedte han seg til opptaksprøvene ved elitehøyskolene École polytechnique i Paris og École normale supérieure i Toulouse. Sabatier kom inn ved begge, og valge den siste. Han begynte ved École normale supérieure i 1874 og gikk ut i 1877 med beste resultat i klassen.
Etter ett år som fysikklærer i Nîmes ble han assistent for Marcellin Berthelot ved Collège de France i Paris.
Kjemiker[rediger | rediger kilde]
I sin tidlige forskning beskjeftiget Sabatier seg med svovels og metalliske sulfaters termokjemi, noe som førte til hans doktorgrad. I Toulouse utvidet han sitt forskningsfelt til å omfatte sulfider, klorider, kromater og kobberholdige forbindelser. Han studerte også nitrogenoksider. I 1900 oppdaget han at umettede organiske forbindelser kan oppta hydrogen når de ledes over en nikkelkatalysator. Senere fant han at man med hydrogen og bestemte katalysatorer kan omdanne karbonoksid til metan, nitrobenzen til anilin og aceton til propanol.
Sabatier er mest kjent for Sabatier-prosessen og sitt verk La Catalyse en Chimie Organique, som utkom i 1913. Han er dessuten kjent for Sabatier-katalyseprinsippet. I Toulouse er Université Paul Sabatier oppkalt etter Sabaiter.
Han var fra 1928 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien samt av Académie des sciences. Han var dessuten tildelt Æreslegionen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1912 hos Nobelprize.org
- (en) Paul Sabatier hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1912