Pasvikelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pasvikvassdraget»)
Pasvikelva
Paččjokk
Báhčaveajjohka
Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki
Paččvei
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
LandNorges flagg Norge
Russlands flagg Russland
Finlands flagg Finland
Lengde hovedløp142,8 km[1]
Lengde totalt388,1 km[1]
Nedbørfelt18 288 km²[2]
Middelvannføring167,4 /s[2]
StartEnaresjøen
  – Høyde118 moh.
  – Koord.   68°53′43″N 28°23′43″Ø
Fjerneste kildeTjern 4 km øst for Kalmakaltio
  – Høyde383,3 moh.
  – Koord.   68°29′56″N 24°49′21″Ø
  – VannstrengAvisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva
MunningBøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes
  – Koord.   69°40′53″N 30°06′37″Ø
Sideelver
  – HøyreRjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki
  – VenstreBodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken
Pasvikelva ligger i Finnmark
Pasvikelva
Pasvikelva
Pasvikelva
Pasvikelva (Finnmark)
Kart
Pasvikelva
69°40′52″N 30°06′39″Ø

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.

Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk;[3][4] nordsamisk: Báhčaveajjohka;[3] kvensk[3] og finsk:[4][5] Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei)[4] er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).[1] Den drenerer et nedbørfelt18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Gjennom tre land[rediger | rediger kilde]

Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.[1]

Fiske[rediger | rediger kilde]

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men på 1960- og 1970-tallet ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Sideelver i Norge:

Sideelver i Russland:

Grenseelv[rediger | rediger kilde]

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en [6] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

Tømmer[rediger | rediger kilde]

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

Vannkraftverk[rediger | rediger kilde]

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.

Kraftverk Byggeår Effekt Middel-
produksjon
Turbiner Land
Kaitakoski 1959 11 MW 69 GWh 2 Russland
Jäniskoski 1951 31 MW 208 GWh 3 Russland
Rajakoski 1956 43 MW 228 GWh 3 Russland
Hestefoss 1970 47 MW 215 GWh 2 På grensen, disponeres av Russland
Skogfoss 1964 60 MW 258 GWh 2 På grensen, disponeres av Norge
Melkefoss 1978 26 MW 129 GWh 1 På grensen, disponeres av Norge
Boris Gleb (Skoltefoss) 1963 56 MW 272 GWh 2 På grensen, disponeres av Russland

Bruer[rediger | rediger kilde]

Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  3. ^ a b c «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. april 2018. 
  4. ^ a b c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
  5. ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki
  6. ^ «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]