Djupål
Djupål (også kortformen ål) betegner det dypeste løpet i en bekk eller elv. I vanlig eiendomsforståelse fra gammelt av var eierforholdet slik at en eide til djupålen, mens naboen på hin side gjorde det samme. I Norge er dette siden 1940 nedfelt som et bærende prinsipp i Vassdragslovens §2.[1] Flere enn én nabofeide er oppstått ved at flomstore elver har skiftet løp eller gravd seg ny djupål, og dermed utvidet eller forminsket noens eiendom. I geomorfologisk og i hydrologisk fagspråk blir ofte det tyske ordet thalweg («dalvei») benyttet i samme betydning.
Flere internasjonale grensedragninger følger thalwegprinsippet i en grenseelv og i noen tilfeller også i havet et stykke utenfor elvemunningen. Ett eksempel er Alger-avtalen av 1975 som definerer grensen mellom Irak og Iran ved Arvandrud/Shatt al-Arab, og prinsippet gjelder også der Donau er grenseelv mellom land i Europa. Grensen mellom Norge og Finland følger djupålen i Tana, som blir kontrollert hvert 25. år,[2]. Også grensen mellom Sverige og Finland følger det samme prinsippet etter en avtale av 1809 og blir justert hvert 25. år, sist i 2006.[3] Grensen mellom Norge og Russland defineres etter thalwegprinsippet der den i lange strekk følger Pasvikelva eller Jakobselva. Dette ble første gang fastsatt i Grensekonvensjonen av 1826.[4] Regelen ble anvendt ved en grensejustering i 1946. Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vassdragslovens første kapittel: Om eiendomsretten til vassdrag.
- ^ Grensevassdrag
- ^ «Regeringens proposition till Riksdagen med förslag om godkännande av vissa ändringar av gränslinjen som konstaterats vid 2006 års översyn av riksgränsen mellan Finland och Sverige» (PDF).
- ^ Trond O. Vassdal: Historisk sammendrag vedrørende riksgrensen Norge – Russland Arkivert 24. februar 2012 hos Wayback Machine.