Hopp til innhold

Djupål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Djupål (også kortformen ål) betegner det dypeste løpet i en bekk eller elv. I vanlig eiendomsforståelse fra gammelt av var eierforholdet slik at en eide til djupålen, mens naboen på hin side gjorde det samme. I Norge er dette siden 1940 nedfelt som et bærende prinsipp i Vassdragslovens §2.[1] Flere enn én nabofeide er oppstått ved at flomstore elver har skiftet løp eller gravd seg ny djupål, og dermed utvidet eller forminsket noens eiendom. Is kan demme opp elver så nye djupåler kan bli dannet. I geomorfologisk og i hydrologisk fagspråk blir ofte det tyske ordet thalweg («dalvei») benyttet i samme betydning.

Flere internasjonale grensedragninger følger thalwegprinsippet i en grenseelv og i noen tilfeller også i havet et stykke utenfor elvemunningen. Ett eksempel er Alger-avtalen av 1975 som definerer grensen mellom Irak og Iran ved Arvandrud/Shatt al-Arab, og prinsippet gjelder også der Donau er grenseelv mellom land i Europa. Grensen mellom Norge og Finland følger djupålen i Tana, som blir kontrollert hvert 25. år,[2]. Også grensen mellom Sverige og Finland følger det samme prinsippet etter en avtale av 1809 og blir justert hvert 25. år, sist i 2006.[3] Grensen mellom Norge og Russland defineres etter thalwegprinsippet der den i lange strekk følger Pasvikelva eller Jakobselva. Dette ble første gang fastsatt i Grensekonvensjonen av 1826.[4] Regelen ble anvendt ved en grensejustering i 1946. Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]