Sametielva
| Sametielva | |||
|---|---|---|---|
| Husmoseelv Sámetjohka Samettijoki | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Sør-Varanger | ||
| Lengde hovedløp | 15,7 km[1] | ||
| Lengde totalt | 41,8 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 258,06 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,57 m³/s[2] | ||
| Start | Lille Sameti | ||
| – Høyde | 95 moh. | ||
| – Koord. | 69°27′31″N 29°38′24″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern nordøst for Skálvejávri | ||
| – Høyde | 194 moh. | ||
| – Koord. | 69°35′59″N 29°49′52″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk - Skálvejávri - Čievanjohka - Store Sameti - Lille Sameti - Sametielva | ||
| Munning | Skogvatn i Pasvikelva | ||
| – Høyde | 32 moh. | ||
| – Koord. | 69°23′33″N 29°44′16″Ø | ||
| Sideelver | Myrbekken, Malbekken | ||
| Innsjøer | Store Sameti, Lille Sameti, Holmvatnet, Store Oksvatnet | ||
 Sametielva 69°23′33″N 29°44′16″Ø | |||
Sametielva (også kalt Husmoseelv, nordsamisk: Sámetjohka, kvensk: Samettijoki)[3] er ei elv i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Den er ei sideelv til Pasvikelva og er 15,7 kilometer lang (41,8 km regnet fra fjerneste kilde).
Sametielva krysses av Fylkesvei 885 ved grenda Sameti, en drøy kilometer før munningen. Dette er det eneste tekniske inngrep av noen betydning langs elva.
Elvas løp[rediger | rediger kilde]
Elva har sine øverste kilder på fjellplatået mellom Sandnesdalen og Langfjorden, hvor flere små bekker samles i Skálvejávri. Elva, som her kalles Čievanjohka, renner sørover og passerer gjennom en rekke mindre innsjøer før den munner ut i Store Sameti. En kort elvestubb fører videre til Lille Sameti, utspring for selve Sametielva, som renner ut fra nordøst i innsjøen. I sørenden av Lille Sameti ligger også munningen til Okselva, Sametielvas andre hovedtilløp. Sametielva renner ganske raskt på den første kilometeren eller så, men roer seg deretter ned og snur gradvis mot sør. Den munner ut i Skogvatn i Pasvikelva ved Samettiniemi, et par kilometer sørvest for Melkefoss.
Naturmiljø[rediger | rediger kilde]
Naturmiljøet langs Sametielva skiller seg ut fra den tørre furuskogen som dominerer i det meste av Pasvikdalen. Den er den største sideelva på norsk side og har lange meanderende områder omgitt av gamle kroksjøer, elveører og flommarker. Det meanderende partiet av elva er helt uberørt av inngrep. I et ellers relativt monotont skogs- og myrlandskap er elva et viktig habitat for både planter og dyr, og har en rekke arter som ikke er vanlige i området for øvrig. Langs elva finnes mange naturtyper knyttet til vann og vassdrag, og den har gode bestander av ørret. Elvebreddene er skogkledte, for det meste med gråor og bjørk.[4][5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 16. juni 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 16. juni 2017
- ^ Geir Arnesen, Gunn-Anne Sommersel, Gunnar Kristiansen (2012). Ecofact rapport 171: Kartlegging av naturtyper i Sør-Varanger. Munkelvdalen, Bugøynesområdet, Pasvik og utvalgte kulturlandskap (PDF). Fylkesmannen i Finnmark. s. 95. ISBN 978-82-8262-169-4.
- ^ (no) Sametielva i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sametielva 19.07.16, video på YouTube