Pasvikelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pasvikelva
Báhčeveaijohka
Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki
Pasvikelva
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
Land Norge, Russland, Finland
Lengde hovedløp 142,8 km [1]
Lengde totalt 388,1 km [2]
Nedbørfelt 18 288 km² [2]
Middelvannføring 167,4 /s [2]
Start Enaresjøen
  – Høyde 118 moh.
  – Koord. 68°53′43″N 28°23′43″Ø
Fjerneste kilde Tjern 4 km øst for Kalmakaltio
  – Høyde 383,3 moh.
  – Koord. 68°29′56″N 24°49′21″Ø
  – Vannstreng Avisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva
Munning Bøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes
  – Koord. 69°40′52″N 30°06′39″ØKoordinater: 69°40′52″N 30°06′39″Ø
Sideelver
  – Høyre

Rjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki
  – Venstre Bodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Pasvikelva (finsk/kvensk: Paatsjoki,[3] russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz, nordsamisk: Báhčeveaijohka[3], skoltesamisk: Paaččjokk, enaresamisk: Paččvei) er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km). Av dette renner de første 2,1 km på finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva danner riksgrensen mellom Norge og Russland, så 2,6 km i Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km i Norge.[1] Elva drenerer et nedbørfelt18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Fiske[rediger | rediger kilde]

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men det ble på 1960- og 1970-tallet bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Sideelver i Norge:

Sideelver i Russland:

Grenseelv[rediger | rediger kilde]

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det foregår nå ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

Tømmer[rediger | rediger kilde]

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

Vannkraftverk[rediger | rediger kilde]

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.

Kraftverk Byggeår Effekt Middel-
produksjon
Turbiner Land
Kaitakoski 1959 11 MW 69 GWh 2 Russland
Jäniskoski 1951 31 MW 208 GWh 3 Russland
Rajakoski 1956 43 MW 228 GWh 3 Russland
Hestefoss 1970 47 MW 215 GWh 2 Russland
Skogfoss 1964 60 MW 258 GWh 2 Norge
Melkefoss 1978 26 MW 129 GWh 1 Norge
Boris Gleb 1963 56 MW 272 GWh 2 Russland

Bruer[rediger | rediger kilde]

Bruer over Pasvik elv for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på den andre sida.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  3. ^ a b «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 19. juni 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]