Parakitter
| Parakitter | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Psittacidae Illiger, 1811 | |||
| Populærnavn | |||
| parakitter, parakittfamilien, ekte papegøyer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Papegøyefugler | ||
| Familie | Parakitter | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 376 | ||
| Habitat: | tropisk og subtropisk skog | ||
| Utbredelse: | de fleste varme steder i verden, flest arter i Australasia, Sør-Amerika og Mellom-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Parakitter eller parakittfamilien (Psittacidae) er en gruppe fugler med mange arter. Sammen med kakaduer og New Zealand-papegøyer utgjør de ordenen papegøyefugler. Familien deles i henhold til HBW Alive videre inn i ni underfamilier.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Et fellestrekk for papegøyefugler er et stort og kraftig nebb, der overnebbet er krummet. De kalles derfor «krumnebb». Parakitter har et vegetarisk kosthold og spiser typisk bær, frukt, nøtter og frø.
Parakittene er sosiale dyr som lever i monogami, i livslange parforhold, og ofte opptrer i flokk. Noen arter kan bli opp mot en meter lange, mens andre kun blir en knapp desimeter.
Papegøyefugler har fire tær på hver fot og er zygodaktyler. To tær peker framover og to bakover. Dette gjør artene til dyktige klatrere. Venstre fot kan dessuten brukes som griperedskap, noe som gjør det enkel for dem å håndtere føden. Øynene sitter på hver sin side av hodet og gir papegøyene et omnidireksjonalt syn, der hele synsfeltet er skarpt. Artene regnes derfor som fluktdyr.
Noen av artene er flinke til å herme lyder fra andre arter, for eksempel mennesker. Ekte papegøyer har derfor blitt populære som kjæledyr. Jako (Psittacus erithacus) er i så måte kanskje mest kjent.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Den systematiske inndelingen av papegøyefugler har vært gjenstand for debatt og endringer opp gjennom årene. Selv artsbegrepet har blitt debattert. I 2005 fant en gruppe forskere ut, at Strigopidae (New Zealand-papegøyer) var søstergruppen til alle andre papegøyefugler, og fuglene ble skilt som egen familiegruppe; Strigopidae.[1] Dette støttes nå av stadig flere.[2]
Tidligere var det vanlig å dele papegøyefugler inn i kun to undergrupper; kakaduer (Cacatuidae) og parakitter (Psittacidae). Stadig flere velger imidlertid å dele dem inn i tre superfamilier, men her behandlet som familier, som i fylogenien nedenfor og i henhold til de Kloet & de Kloet (2005) og Homberger (2003).[1][3] I denne inndelingen har papegøyefuglene på New Zealand blitt skilt ut som egen familiegruppe, kalt New Zealand-papegøyer (Strigopidae). Dette støttes også av Christidis & Boles (2008)[4] og del Hoyo og Collar (2014).[2]
Nyere forskning viser at New Zealand-papegøyer trolig var den første gruppen som splittet fra gruppen med alle papegøyefuglene, tett fulgt av gruppen med kakaduer.[5] Det har gjenstått å avklare om både Strigops og Nestor hører til i familien Strigopidae (Gill m. fl., 2010[6]) eller om de må rankes i superfamilien Strigopoidea (Joseph m. fl., 2012[7])). I det ny omfattende bokverket «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» anerkjennes begge slektene som en del av Strigopidae.[2][8]
Fylogeni
[rediger | rediger kilde]| Papegøyefugler |
| ||||||||||||
_I_IMG_9141.jpg)
-_Wellington_-NZ-8-2c.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b de Kloet, R.S., and S.R. de Kloet. 2005. The evolution of the spindlin gene in birds: Sequence analysis of an intron of the spindlin W and Z gene reveals four major divisions of the Psittaciformes. Molec. Phylog. Evol. 36: 706-721.
- ^ a b c del Hoyo, J., Collar, N.J., Christie, D.A., Elliott, A. and Fishpool, L.D.C. 2014. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Lynx Edicions BirdLife International. ISBN 978-84-96553-94-1
- ^ Homberger, D.G. 2003. The comparative biomechanics of a prey-predator relationship: The adaptive morphologies of the feeding apparatus of Australian Black-Cockatoos and their foods as a basis for the reconstruction of the evolutionary history of the Psittaciformes, pp. 203-228 in Vertebrate Biomechanics and Evolution (V.L. Bels, J.-P. Gasc, & A. Casinos, eds.). BIOS Scientific Publishers, Oxford.
- ^ Christidis, L, and W.E. Boles. 2008. Systematics and taxonomy of Australian Birds. CSIRO Publ, Sydney.
- ^ Chambers, G.K.; Worthy, T.H. 2013. Our evolving view of the kakapo (Strigops habroptilus) and its allies. Notornis 60 (3): 197-200.
- ^ Gill, B.J. (Convener); Bell, B.D.; Chambers, G.K.; Medway,D.G.; Palma, R.L.; Scoeld, R.P.; Tennyson, A.J.D.;Worthy, T.H. 2010. Checklist of the birds of New Zealand, Norfolk and Macquarie Islands and the Ross DependencyEd. 4. (500 pp.). Wellington: Ornithological Society ofNew Zealand & Te Papa Press.
- ^ Joseph, L.; Toon, A.; Schiringer, E.E.; Wright, T.F.;Schodde, R. 2012. A revised nomenclature andclassification for family-group taxa of parrots(Psiaciformes). Zootaxa 3205: 26-40.
- ^ (2016). New Zealand Parrots (Strigopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) papegøyefamilien i Encyclopedia of Life
- (en) papegøyefamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) papegøyefamilien hos Artsdatabanken
- (sv) papegøyefamilien hos Dyntaxa
- (en) papegøyefamilien hos Fauna Europaea
- (en) papegøyefamilien hos Fossilworks
- (en) papegøyefamilien hos ITIS
- (en) papegøyefamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Psittacidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Psittacidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Psittacidae – detaljert informasjon på Wikispecies
