Palila

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Palila
Palila
Vitenskapelig(e)
navn
:
Loxioides bailleui
Oustalet, 1877
Norsk(e) navn: palila
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
Tribus: Drepanidini
Slekt: Loxioides
IUCNs rødliste:
kritisk truet
Habitat: mamaneskog
Utbredelse: endemisk for øya Hawaii i Hawaiiøyene

Palila (Loxioides bailleui) er en monotypisk art i den monotypiske slekten Loxioides, som inngår i tribuset Drepanidini (hawaiifinker) i underfamilien Carduelinae. Underfamilien er én av tre underfamilier i finkefamilien (Fringillidae). Arten er endemisk for et sterkt begrenset område på øya Hawaii i Hawaiiøyene, og ifølge IUCNs rødliste kritisk truet.[1] Loxioides er nært beslektet med Telespiza og den har tidligere av og til blitt slått sammen med Psittirostra.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Palila (hann)

Palila blir cirka 19 cm lang. Hannen veier cirka 38,1 g og hunnen 37,6 g. Hannen har gult hode og overbryst, hvit underdel og olivengrønn overdel med et blågrått stykke fra nakken og utover på ryggen. Hunnen ligner hannen, men det grå stykket strekker seg helt opp på bakre del av issen. Begge har sort nebb og sorte øyestreker, som strekker seg fra nebbroten og forbi øynene. Stjerten er olivengrønn og relativt kort.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Palila er en standfugl med sterkt begrenset utbredelse. Arten trives i trekronene og habitatet befinner seg i et smalt beste i 2 000–3 000 moh, i den vestre skråningen på vulkanen Mauna Kea. Hovedføden er frø fra mamaneblomster (Sophora chrysophylla), men avkommet mates med larver. Arten hekker i den første halvdelen av året.[3]

Populasjonen har blitt overvåket siden 1980. Den har hatt jevn nedgang hele tiden, men i 2003 eskalerte nedgangen. Da regnet man med omkring 6 900 individer. I 2005 var dette blitt til 5 337, i 2006 til 4 601, i 2007 til 3 862, i 2008 til 2 640, og i 2011 til kun 1 263 individer.[4] Populasjonen i kjerneområdet falt altså med 79 prosent i perioden 2003–2011.[4] Noen av faktorene er trolig tamkatter, rotter og kronisk tørke.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2016. Loxioides bailleui. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22720742A94680871. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22720742A94680871.en. Downloaded on 28 January 2018.
  2. ^ a b Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  3. ^ a b c Pratt, D., de Juana, E. & Garcia, E.F.J. (2018). Palila (Loxioides bailleui). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61435 on 28 January 2018).
  4. ^ a b Banko, P.C., Camp, R.J., Farmer, C., Brinck, K.W., Leonard, D.L. & Stephens, R.M. (2013) Response of Palila and other subalpine Hawaiian forest bird species to prolonged drought and habitat degradation by feral ungulates. Biological Conservation 157: 70–77.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]