Hawaiiøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hawaiiøyene
Mokupuni o Hawai'i
Satelittbilde av Hawaiiøyene.
Satelittbilde av Hawaiiøyene.
Geografi
PlasseringStillehavet
Antall øyer132
Større øyer8
Areal16 758 [1] km²
Høyeste punktMauna KeaHawaii (øy) (4 207 moh.)
Administrasjon
USA
USA
DelstatHawaii Hawaii
Største bosetningHonoluluOahu
Demografi
Befolkning1 450 000 (per 2015)
Plassering
Hawaiiøyene ligger i Hawaii
Hawaiiøyene
Hawaiiøyene
Hawaiiøyene (Hawaii)
21°N 157°VKoordinater: 21°N 157°V
Kart over Hawaiiøyene.

Hawaiiøyene, tidligere kjent som Sandwichøyene, er en øygruppe på i alt 8 større øyer. I tillegg kommer flere atoller, småøyer, skjær og undersjøiske rev. Øygruppa har fått sitt navn etter den største og sydligste øya, Hawaii. Den nordligste er Kure-atollen. Alle øyene, med unntak av Midwayøyene, utgjør den amerikanske delstaten Hawaii.

Hawaiiøyene ble oppdaget av europeerne da kaptein James Cook i januar 1778 gikk i land i WaimeaKauai. Han ga arkipelet navnet Sandwichøyene, etter John Montagu, 4. jarl av Sandwich.

Øyene består av en rekke undervannsskjær som strekker seg 2400 km mellom den 19° N og 29° N breddegrad i det nordlige Stillehavet. Øygruppa er i realiteten de høyeste fjelltoppene i den store undersjøiske fjellkjeden Hawaii–Emperor seamounts. Denne er dannet av vulkansk aktivitet fra en såkalt søylestrøm i jordskorpen. Med en beliggenhet omkring 3 000 km fra det nærmeste kontinentet, er Hawaiiøyene den mest isolerte øygruppa i verden.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hawaii Encyclopedia.com
  2. ^ Macdonald, Abbott, and Peterson; Volcanoes in the Sea. The Geology of Hawaii, andre utgave, University of Hawaii Press, Honolulu 1984.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]