Pasvikelva
| Pasvikelva Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki | |||
|---|---|---|---|
| Патсойоки – Patsojoki Paččvei | |||
 Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva. | |||
| Land |  Norge Russland Finland | ||
| Lengde hovedløp | 142,8 km[1] | ||
| Lengde totalt | 388,1 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 18 288 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 167,4 m³/s[2] | ||
| Start | Enaresjøen | ||
| – Høyde | 118 moh. | ||
– Koord.  | 68°53′43″N 28°23′43″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern 4 km øst for Kalmakaltio | ||
| – Høyde | 383,3 moh. | ||
– Koord.  | 68°29′56″N 24°49′21″Ø | ||
| – Vannstreng | Avisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva | ||
| Munning | Bøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes | ||
– Koord.  | 69°40′53″N 30°06′37″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Rjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki | ||
| – Venstre | Bodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken | ||
    Pasvikelva (Finnmark) | |||
 Pasvikelva 69°40′52″N 30°06′39″Ø | |||
Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk;[3][4] nordsamisk: Báhčaveajjohka;[3] kvensk[3] og finsk:[4][5] Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei)[4] er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).[1] Den drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
Gjennom tre land
[rediger | rediger kilde]Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.[1]
Fiske
[rediger | rediger kilde]I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men på 1960- og 1970-tallet ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.
Sideelver
[rediger | rediger kilde]Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².
|
Sideelver i Norge:
|
Sideelver i Russland:
|
Grenseelv
[rediger | rediger kilde]Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en [6] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.
Tømmer
[rediger | rediger kilde]Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.
Vannkraftverk
[rediger | rediger kilde]Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.
| Kraftverk | Byggeår | Effekt | Middel- produksjon |
Turbiner | Land |
|---|---|---|---|---|---|
| Kaitakoski | 1959 | 11 MW | 69 GWh | 2 | Russland |
| Jäniskoski | 1951 | 31 MW | 208 GWh | 3 | Russland |
| Rajakoski | 1956 | 43 MW | 228 GWh | 3 | Russland |
| Hestefoss | 1970 | 47 MW | 215 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
| Skogfoss | 1964 | 60 MW | 258 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Norge |
| Melkefoss | 1978 | 26 MW | 129 GWh | 1 | På grensen, disponeres av Norge |
| Boris Gleb (Skoltefoss) | 1963 | 56 MW | 272 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
Bruer
[rediger | rediger kilde]Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
- ^ a b c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki
- ^ «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.
