Tusen ganger god natt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tusen ganger god natt
Generell informasjon
Utgivelsesår18. oktober 2013
Prod.landIrlands flagg Irland
Norges flagg Norge
Sveriges flagg Sverige
Aldersgrense11 år [1] (Norge)
Bak kamera
RegiErik Poppe
ProdusentFinn Gjerdrum
Stein B. Kvae
ManusforfatterHarald Rosenløw Eeg
Erik Poppe
SjeffotografJohn Christian Rosenlund
KlippSofia Lindgren
Annen informasjon
Budsjett€5 284 200 [2]
Prod.selskapParadox AS
Zentropa Productions
Film i Väst
Newgrange Pictures
Eksterne lenker

Tusen ganger god natt er en norsk dramafilm fra 2013 regissert av Erik Poppe og er hans første engelskspråklige film. Filmen er en delvis selvbiografisk historie basert på hans egne opplevelser som fotograf i konflikt- og krigsområder rundt om i verden. Filmen handler om Rebecca (Juliette Binoche), en av verdens fremste krigsfotografer som blir alvorlig skadet i Afghanistan og kommer hjem til en familie som ikke orker tanken på at jobben setter henne i livsfare.[1]

Filmen ble kåret til beste norske kinofilm under Amandaprisen 2014, og vant også klassene for beste foto ved John Christian Rosenlund og beste musikk ved Armand Amar. Den var i tillegg nominert i klassene beste regi (Erik Poppe), beste kvinnelige skuespiller (Juliette Binoche), beste kvinnelige birolle (Lauryn Canny) og beste klipp (Sofia Lindgren).[3][4]

Om filmen[rediger | rediger kilde]

I filmen lot Poppe en kvinne være sitt alter ego; spilt av den franske skuespillerinnen Juliette Binoche. Den danske skuespilleren Nikolaj Coster-Waldau, senere kjent fra TV-serien Games of Thrones, spilte hennes mann, en rolle basert på Poppes kone. I andre roller finner vi bl.a. Mads Ousdal og Larry Mullen jr.. Mullen er kjent som et av medlemmene i det irske bandet U2.

Filmen skildrer Rebecca som er en av verdens fremste krigsfotografer. Hjemme orker ikke hennes mann og døtre lenger tanken på at hun lever i livsfare, og de stiller henne et ultimatum: jobben eller familien. Nok en gang behandler Erik Poppe et moralsk dilemma. Rebecca personifiserer en ganske utbredt forståelse av at det virkelige livet befinner seg utenfor hjemmets fire vegger. Ganske diskret spiller filmen på mytene om at krigsfotografer kan utvikle et ruslignende forhold til konfliktsoner.

Handling[rediger | rediger kilde]

Rebecca er en foto-journalist som er besatt av å rapportere fra farlige krigssoner. Hun dokumenterer en gruppe kvinnelige selvmordsbombere i Afghanistan og følger etter en av dem til Kabul. Men bomben detonerer for tidlig, og Rebecca blir alvorlig skadet. Hjemme i Irland blir Rebecca konfrontert med ektemannen Marcus (spilt av Nikolaj Coster-Waldau) og datteren Steph (spilt av Lauryn Canny) som tvinger henne til å velge mellom å fortsette med denne jobben, eller familien hennes. Hun velger familie sin. Men Steph er fascinert av morens fotografier, og er interessert i humanitært arbeid i Afrika, så Rebecca foreslår en reise sammen med datteren til en flyktningleir i Kenya. Marcus sier seg enig, forutsatt at reisen skal være trygg.

Men området blir snart angrepet av en væpnet gruppe, som begynner å myrde folk i teltene deres. Rebecca får datteren sin i sikkerhet, samtidig som hun selv blir værende i leiren for å dokumentere angrepene. Når de kommer tilbake, forteller ikke Steph og Rebecca dette til faren deres, men han finner snart ut av det. I sinne kaster han Rebecca ut av hjemmet deres, og lar henne møte datteren deres igjen. Kort tid senere reiser hun tilbake til Kabul, for å dokumentere en annen selvmordsbomber. denne gangen en ung jente. Dette påvirker Rebecca mye mer enn det gjorde forrige gang, og hun opplever et sammenbrudd.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Mottakelse og anmeldelser[rediger | rediger kilde]

"Filmen dirrer når den 'tørrlagte' Rebecca sprekker," skrev Aftenpostens Ingunn Økland i sin anmeldelse.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]