Oslo-karnevalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oslo-karnevalet var en stor festival som i årene 1983-1986 gikk av stabelen i Oslo sentrum med mellom 50 000 og 100 000 deltakere. Det første karnevalet ble arrangert 27. – 29. mai 1983 og de påfølgende karnevalene ble også lagt til månedsskiftet mai-juni (altså ikke før inngangen til fastetiden, som vanligvis er tidspunktet for karneval).

Initiativ[rediger | rediger kilde]

Initiativtakerne til Oslo-karnevalet var ”Brødre og søstre”, en gruppe med tilknytning til de anarkistisk inspirerte husokkupantene i Skippergata 6/8 i Oslo. Denne gruppen ble oppløst samme år og erstattet av en ny karnevalskomité.

Karnevalene 1984 og 1985[rediger | rediger kilde]

Ifølge en av initiativtakerne til Oslo-karnevalet, Henning Dahl, var karnevalet i 1983 deltakerorientert, mens de påfølgende karnevalene gradvis fikk mer og mer preg av å være arrangementer for et publikum: «I 1983 var menneskene deltakere – alle skulle delta og underholde seg sjøl. Fra 1984 ble menneskene publikum. Scener ble satt opp, underholdere leid og hyra inn til faste scener hvor NRK hadde kjøpt seg inn! Ikke rart det ble tull og uro.»

Oslo kommune støttet karnevalene med statlige storby-midler, noe departementet i 1986 ikke lenger ville godta. Begrunnelsen var at disse midlene ikke skulle benyttes til engangsarrangementer.

Karnevalene i 1984 og 1985 hadde vært preget av forsøpling og fyll. Derfor søkte karnevalskomiteen i 1986 om økonomiske tilskudd for å styrke vaktholdet. I 1985 hadde de kommunale kostnadene til renhold og opprydding etter karnevalet beløpt seg til hele 212 500 kroner (et svært høyt beløp på den tiden), noe som også ble ansett som kommunal støtte til arrangementet.

Karnevalet 1986[rediger | rediger kilde]

Etter karnevalet i 1986 diskuterte man bruken av kommunale ressurser på Oslo-karnevalet som også dette året hadde vært preget av fyll, forsøpling og hærverk. Politiet hadde hatt ekstra mannskap ute, men måtte likevel se gjennom fingrene med mange overtredelser fordi de ikke hadde kapasitet til transportering og oppbevaring av personer. Ordfører Albert Nordengen uttrykte irritasjon over hvordan karnevalet hadde forløpt: «Vi kan overhodet ikke finne oss i at vi år etter år skal bli gjenstand for en slik behandling av sentrum (…). Det er det absolutt ikke tale om!»

Dagbladet skrev 20. september 1986:

Sitat Oslo-karnevalet var gøy en stund. Men det var også en kollektiv oppvisning av frykt for å være “norsk” og som sådan en forsert spontanitetstrening, sikkert bunnet i ekte ønsker om forandring av folkesjela, men i realiteten en forvirret halvhappening der lånt identitet til slutt ble oversvømmet av det norskeste av alt: Den sanseløse, ravende, knusende, sparkende, spyende, kranglende, skrytende, pissende, gråtende, knivstikkende og besvimende norske urfylla. Gi fan-fylla, la andre-rydde-opp-fylla, her-kommer-vi-som-skal-ha-det-gøy-fylla. Den-som-prøver-å-stanse-oss spenner-vi-nesebeinet-inn-på-fylla.
Det blir liksom ikke skikkelig samba av et livsglede-overskudd som først må svelges ned, rett fra flasketuten.
Sitat
Terje Mosnes: Olé, Olé, pisserne kommer

Slutten for karnevalet[rediger | rediger kilde]

Evalueringen av 1986-karnevalet medførte slutten på perioden med karneval i Oslo sentrum. Byens myndigheter, politikere og politi hadde sagt klart i fra om at arrangementet ikke lenger var velkomment.

Kilder[rediger | rediger kilde]