Annal
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Annal (fra latin annus, «år») er en kronologisk liste over historiske hendelser fordelt på det enkelte år. Sjangren ble populær i middelalderen som en måte for å holde orden på tidens gang. Den fikk spesielt stor betydning da man nærmet seg år 1000, fordi det var en utbredt oppfatning at Kristus ville komme tilbake det året, og man følte at det var viktig å vite nøyaktig hvor man befant seg i tid i forhold til det.
Tankegangen bak annaler ser ut til å være et vanlig, menneskelig fenomen. Tidens gang blir ofte et abstrakt begrep, og jo lenger tilbake et tidspunkt ligger, jo mer abstrakt er det. Året 1994 kan lett defineres som året mellom 1993 og 1995, men dette gir liten praktisk mening. Derfor vil de fleste heller, mer eller mindre ubevisst, definere det for eksempel som året da vinter-OL ble arrangert på Lillehammer eller året den andre folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU ble avholdt, noe som gir et konkret referansepunkt.
Annaler som historisk kilde[rediger | rediger kilde]
Annalers verdi som historisk kilde varierer sterkt. De er viktige redskaper for å sette opp en absolutt kronologi, ettersom de angir årstall for viktige hendelser. Samtidig er de, særlig i sin mest rendyrkede form, ekstremt selektive med hvor mye informasjon som tas med. Ofte er bare én viktig hendelse nevnt for hvert år, og annen informasjon er utelatt. Som kilder får de dermed størst verdi når flere annaler kan sees sammen, eller når de kan brukes til å etablere en kronologi for verker som omtaler hendelser mer i dybden, men ikke har klart tidfestede henvisninger.
Annaler er ofte farget av hvem som skriver dem. I Den angelsaksiske krønike, som er sammensatt av flere annaler, finner man flere steder at samme ting er henvist til som noe som skjer «her» i en annal og «der» i en annen. Synspunkt og bakgrunn påvirker også utvalget; da de fleste annaler fra middelalderen er skrevet i klostre, dekker de ofte kirkelige hendelser godt mens verdslige ting er vagere.
De vil også ofte ha med hendelser både av global (dvs. den kjente verden), nasjonal, regional og lokal betydning. Det går ikke alltid fram av teksten hvilken av disse kategorier en hendelse faller inn i. For eksempel kan teksten «Her [i dette året] var det pest» vise til en global, nasjonal eller lokal epidemi. Man finner også at en og samme hendelse kan være beskrevet ut fra forskjellige ståsteder, noe som kan skape forvirring omkring hendelsens betydning når man ikke kjenner rammene for den. Se eksempler i nedenstående tabeller:
| Kategorier av hendelser | |
| Annaltekst | Kategori |
| 1994 - Her ble vinter-OL arrangert i Lillehammer | Global |
| 1994 - Her stemte nordmennene over medlemskap i EU | Nasjonal |
| 1994 - Her ble kommunegrenser i Østfold endret | Regional |
| 1994 - Her ble Borge kommune innlemmet i Fredrikstad | Lokal |
| Samme hendelse fra forskjellig ståsted | |
| Annaltekst | Kategori |
| 1994 - Her ble vinter-OL arrangert i Lillehammer i Norge | Global |
| 1994 - Her arrangerte vi vinter-OL i Lillehammer | Nasjonal |
| 1994 - Her var Lillehammerområdet vertskap for vinter-OL | Regional |
| 1994 - Her arrangerte vi vinter-OL i byen | Lokal |
Bruken av annaler som kilde er dermed avhengig av at man identifiserer forfatterens ståsted, slik at man kan sette hendelsen inn i dens rette sammenheng. Dette er lite problematisk i forhold til eksempelteksten, ettersom det dreier seg om en hendelse godt innenfor manns minne, men kan ofte være meget problematisk i forhold til en hendelse langt tilbake i tid som kanskje ikke er dokumentert noe annet sted.