William av Poitiers
- William av Poitiers må ikke forveksles med et av barna til kong Henrik II av England; William, greve av Poitiers.
| William av Poitiers | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1020[1] Pont-Audemer | ||
| Død | 1090 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, krønikeskriver |
||
| Nasjonalitet | Normandie |
||
William av Poitiers (født ca. 1020 i Les Préaux ved Pont-Audemer, død 1090) var en normannisk krønike-skriver som ble født i Les Préaux i nærheten av Pont-Audemer, og kom fra en innflytelsesrik normannerfamilie. En av hans søstre ble abbedisse ved klosteret i Préaux.
Etter å ha tjenestegjort som ridder og soldat, og deltatt i flere slag, studerte han ved Poitiers før han kom tilbake til Normandie for å bli prest for hertug Vilhelm II av Normandie, den senere Vilhelm erobreren, og erkediakon av Lisieux. Han ble ansett for å være en av de best informerte og beleste menn i sin tid.[trenger referanse] Han kjente til greske og latinske forfattere. Han levde til han ble svært gammel, men man vet ikke helt når han døde, antagelig en gang rundt 1087 og 1090.[trenger referanse]
Orderic Vitalis har gitt en kort biografi om ham i sin Historia ecclesiastica hvor han forteller at han også skrev vers.
William skrev en lovprisende biografi om hertugen, Gesta Guillelmi II ducs Normannorum – Dådene til Vilhelm II, Normannernes hertug. Det ble overrakt til kong Vilhelm av forfatteren mellom 1071 og 1077. Det eksisterer i ett eneste manuskript (Cottonian Manuscript, British Museum), som er bortimot ødelagt. I henhold til Ordericus Vitalis strakte ikke opptegnelsene seg lengre enn til 1071, men det er ikke riktig.[trenger referanse] Begynnelsen (fra rundt 1047) og slutten av verket (fra 1068) har gått tapt.
Den mest omfattende delen dekker perioden mellom 1047 og 1068 og har verdi for å dekke detaljer om hertug Vilhelms liv, skjønt ikke tillitvekkende med hensyn til hva som skjedde i England.[trenger referanse] Den gir en detaljert beskrivelse om forberedelsene for den normanniske invasjonen av England, om slaget ved Hastings og hva som skjedde etterpå. Blant de kildene han har benyttet er Dudo av Saint-Quentin og annaler som nå har gått tapt. Han forhørte og intervjuet også vitner til hendelsene. For en moderne leser skjemmes verket av en stadig lovprising av brutalitet. Stilen er pretensiøs, komposisjonen omhyggelig og en bortimot panegyrisk i den subjektive omtalen av hertug Vilhelm.[trenger referanse]
Eksempelvis forteller William av Poitiers at hertug Vilhelm utmerket seg både som soldat og med tapperhet. Han dominerte slagene, løftet motet til sine menn og delte deres farer. Han var edel general, inspirerte med sitt mot, delte farer, mer enn ofte kommanderte menn til å følge ham enn å jage dem framover fra bak i rekkene. Fienden i slaget ved Hastings mistet motet ved synet av den enestående og fryktinngytende ridderen. Tre hester ble drept under ham og tre ganger landet han på føttene. Skjold, hjelmer, brynjer ble kuttet opp av hans rasende og skinnende sverd mens andre angripere ble holdt unna med skjoldet....
Det ble skrevet en gang mellom 1071 og 1077, og verket ble også en av kildene til Orderic Vitalis. Verket har blitt oversatt til moderne engelsk, The Gesta Guillelmi of William of Poitiers (ISBN 0-19-820553-8).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. mars 2015[Hentet fra Wikidata]