Ole Jullum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Jullum
Født28. september 1829[1][2]
Lånke
Død8. februar 1906[3] (76 år)
Edøya
Gravlagt Kirkelandet kirke
Utdannet ved Klæbu seminar
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Politiker, gårdbruker, kjøpmann, lærer, lokalhistoriker, bankdirektør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1. januar 1883–31. desember 1885
ValgkretsKristiansund

Ole Olsen Jullum (født 28. september 1829 i Lånke i Nord-Trøndelag,[4] død 8. februar 1906EdøyaNordmøre[5]) var en norsk lærer, kjøpmann, gårdbruker og politiker (V).

Han ble født på Vestre Julan i Lånke sogn som den nest eldste av fire sønner av gårdbruker Ole Iversen Jullum og Agnes Olsdatter Bjørgum. Jullum-slekten hadde mange historisk og politisk interesserte, og faren satt også i herredsstyret. Eldstebroren Iver ble gårdbruker på Østre Julan og satt i herredsstyret, en tid også som varaordfører i Nedre Stjørdal før herredsdelingen, og dennes sønn og sønnesønn, Olaf Jullum og Iver O. Jullum, ble ordførere i Lånke.[6] Likeledes var Ole Jullums fetter på morssiden, Olav Torsteinsen Bjørgum fra Lånke, lærer og ordfører i Hegra.[7]

Ole Jullum tok eksamen ved Klæbu seminar i 1857. Han var huslærer hos seminarlærer Nicolai Ulstad i Klæbu og lærer ved Jonas Severin Dessens private høyere allmennskole i Trondhjem. I 1857 ble han konstituert som lærer ved Kristiansunds høyere allmennskole.[8][9] Jullum var preget av grundtvigianske ideer og en venn av Ole Vig.[6][10] Da Jullum åpnet en liten handel og et bakeri for å spe på inntektene fra lærerstillingen, brukte byens pietister, med sogneprest Jens Christian Schaanning i spissen, dette som påskudd for å få skolestyret til å avsette Jullum som lærer.[9][11] Forretningen ble sagt å skade skolen, selv om den var under bestyrelse av hans bror, Sivert Jullum. Jullum-saken vakte stor oppsikt. Stortinget fant det godtgjort at Jullum var dyktig og avholdt i byen, beklaget sterkt at skolestyret hadde avskjediget ham, og innvilget ham pensjon i 1871.[11] Jullums forretning ble etter hvert nokså stor innen skipshandel. Han satt også i direksjonen for Norges Banks avdeling i Kristiansund.[8]

Ole Jullum var en av byens ledende venstremenn som medlem av Kristiansund bystyre 1867–1888, medlem av formannskapet 1876–1888 og medlem av skolestyret 1870–1880. Han var valgmann til Stortinget fire ganger, og ble selv valgt til stortingsmann for Kristiansund for perioden 1883–1885, som fremfor alt var preget av statsrådssaken og de første faste partidannelsene.[8][12] Han var medlem av Lagtinget og Stortingets budsjettkomité. Han var egentlig valgt av Venstres riksrettsflertall til å sitte i riksretten i 1884, men ble ikke godtatt av de anklagede.[13] Han tilhørte det rene venstre og den radikale venstregruppen, «royalistene», som møttes på Hotel Royal.[6]

I 1888 gikk Jullums forretning konkurs, og han trakk seg tilbake til Edøy gård på Edøya ved Smøla, som han hadde kjøpt i 1881.[8] Han gjorde seg også bemerket som lokalhistorisk forfatter om Nordmøre.[9] Under et opphold i Trondhjem i 1898 ble han rammet av et hjerneslag, som han aldri kom seg etter.[6] Han døde på Edøya i 1906, etter et langt sykeleie, og ble gravlagt på Kirkelandet kirkegård i Kristiansund.[14]

Ole Jullum var gift med Caroline Benedicte Westad fra Kristiansund, datter av skipsfører Casper Fergstad Westad. De hadde flere barn.[8]

Ole Jullums gate i Kristiansund ble oppkalt etter ham i 1920.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://media.digitalarkivet.no/view/16375/50895/117, 8. jul. 2019
  2. ^ CERL Thesaurus, 9. okt. 2017, Ole Jullum, cnp01221125
  3. ^ https://media.digitalarkivet.no/view/39513/56175/26, 8. jul. 2019
  4. ^ «Statarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 709/L0070: Ministerialbok nr. 709A10, 1820–1832». Digitalarkivet. s. 115. Besøkt 8. juli 2019. 
  5. ^ «Statarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Møre og Romsdal, 581/L0941: Ministerialbok nr. 581A09, 1880–1919». Digitalarkivet. s. 390. Besøkt 8. juli 2019. 
  6. ^ a b c d Værnesbranden, Ivar Nilssen m.fl. (1952). Stjørdalsboka. Band III: Gards- og slektshistorie. Lånke herad. Stjørdal. s. 533–534 og 550–551. 
  7. ^ Værnesbranden, Ivar Nilssen m.fl. (1952). Stjørdalsboka. Band III: Gards- og slektshistorie. Lånke herad. Stjørdal. s. 405. 
  8. ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1. bind: Biografier, 1. del: A–K. Kristiania. s. 461. 
  9. ^ a b c Johnsen, Arne Odd (1963). «Skole og kirke». Kristiansunds historie. 5. bind, 1. del: Den store veksttid 1814–ca. 1900 (avslutning). Utgitt av Kristiansund kommune. Kristiansund: I kommisjon hos Barmans bokhandel. s. 612. 
  10. ^ Eskeland, Lars (1928). Anders Reitan. Oslo: Olaf Norlis forlag. s. 62. 
  11. ^ a b Sanderud, Roar (1951). Fra P.A. Jensen til Nordahl Rolfsen. Et skolehistorisk bilde. Oslo: Gyldendal. s. 48. 
  12. ^ Utheim, John (1882). Statistik over Storthings- og Valgmandsvalgene 1882. Kristiania: Alb. Cammermeyers forlag. s. 49. 
  13. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 2. bind: De enkelte storting og statsraader, 1. del: 1814–1885. Kristiania. s. 448–451. 
  14. ^ «Ole og Caroline Jullums gravminne». DIS – Gravminner i Norge. Besøkt 8. juli 2019. 
  15. ^ «De nye gatenavne». Tidens Krav: 1. 17. februar 1920.