Nicolai Ulstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nicolai Ulstad
Nicolai Ulstad (1808–1875).PNG
Født8. mars 1808[1]Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død8. mars 1875[1]Rediger på Wikidata (67 år)
KlæbuRediger på Wikidata
Gravlagt Klæbu kirkeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, lærer, rektor, teologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1857–1861
ValgkretsSøndre Trondhjems amt

Nicolai Ulstad (født 8. mars 1808 i Trondheim, død 1. mars 1875 i Klæbu) var en norsk seminarlærer og politiker. Han var utdannet teolog. Ulstad var ordfører i Klæbu 1856–1863 og stortingsmann for Søndre Trondhjems amt (Sør-Trøndelag) 1857–1861.

Han var sønn av kjøpmann på Bakklandet Johan Gjert Ulstad og hustru Serine Bergitte Eggen. Han hadde tre brødre. Faren var født på Ersgård i Stjørdal, og eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard var farens fetter. Slektsnavnet Ulstad, som Nicolai Ulstads gren av slekten beholdt, kom fra gården Ulstad i Skjelstadmark, hvor hans oldefar ble født.[2][3]

Ulstad tok artium ved Trondheim katedralskole i 1829 og teologisk embedseksamen i 1837.[2] Ved etableringen av Klæbu seminar i 1839 ble Ulstad ansatt som annenlærer, mens sogneprest Hans Jørgen Darre ble bestyrer og lærer.[4] Fra 1860 til 1874 var Ulstad seminarets bestyrer, og stillingen som bestyrer ble dermed løst fra kallet som sogneprest. Ulstad bidrog til å forme lærerutdannelsen, men påstanden om at han skal ha dosert sine grundvigianske ideer overfor seminaristene, har blitt imøtegått.[5][6]

Ulstad var fra 1856 til 1863 ordfører i Klæbu formannskapsdistrikt, som den gangen omfattet hele Klæbu prestegjeld med sognene Klæbu og Tiller, og fra 1858 til 1874 den første formannen i direksjonen (styret) i Klæbu Sparebank.[7] Han var stortingsmann for Søndre Trondhjems amt 1857–1861 og satt i Stortingets kirkekomité.[2]

Han var gift med Anne Kathrine Green, datter av kjøpmann Edvard Green i Trondheim. De bodde på gården Torva i Klæbu.[2] Sønnesønnen Karl Ulstad ble også gårdbruker på Torva, folkeskolelærer og ordfører i Klæbu.

Nicolai Ulstad er begravet i en familiegrav på Klæbu kirkegård.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 915
  2. ^ a b c d Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 915. 
  3. ^ Adresseavisen: 12. 12. november 1955. 
  4. ^ Solheim, Tov (1989). Levanger lærarskole – Klæbu seminar 150 år. Levanger. s. 23. ISBN 82-991499-1-6. 
  5. ^ Solheim, Tov (1989). Levanger lærarskole – Klæbu seminar 150 år. Levanger. s. 50–52. ISBN 82-991499-1-6. 
  6. ^ Sivertsen, Birger (2001). Klæbu seminar. Et intellektuelt arnested på bygda 1839–1892. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 82-519-1693-3. 
  7. ^ Forset, Bernt (1958). Klæbu sparebank hundre år 1858–1958. Klæbu. s. 38. 
  8. ^ Grendstad, Astrid m.fl. (red.) (2014). Forslag til bevaringsplan for Klæbu gamle kirkegård (PDF). Klæbu historielag ved Komité for bevaring av Klæbu gamle kirkegård. s. 107. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]