Ole Fyrand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Fyrand
Født4. apr. 1937[1]Rediger på Wikidata
Drammen[2]Rediger på Wikidata
Død30. des. 2017[2]Rediger på Wikidata (80 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, professor, sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo (–1977), Universitetet i BaselRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Booth-prisen (2002)[3]Rediger på Wikidata

Ole Lennart Fyrand (1937–2017) var en norsk lege og professor med hud og hudsykdommer som spesialfelt. Han var i mange år ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling og utgav en rekke fagbøker innen sitt spesialfelt.

Fyrand studerte medisin i Basel, Wien og Berlin i 1960-årene. Han tok en doktorgrad i patologi i Basel før han vendte tilbake til Norge.[4] I 1977 tok han en doktorgrad om hudsykdommen psoriasis.[5]

Han startet yrkeskarrieren som distriktslege i Nord-Sverige og i Svolvær og var også ett år ved sykehus i Basel. I 1971 reiste han tilbake til sitt hjemstede og var resten av sitt yrkesaktive liv ansatt ved Rikshospitalets hudavdeling. Her var han dosent, senere avdelingsoverlege og professor.[6]

Han har deltatt i flere debatter om kjønnsroller og uttalte i 1990-årene at tvekjønnetheten er på vei ut, og at testosteronet hadde utspilt sin rolle i historien. Han markerte seg videre som en forkjemper for pasientrettigheter og uttrykte skepsis til byråkrati og overstyring av leger og sykehus.[7] I 1999 var han fast deltager i Marit Christensens aktualitetsprogram Apropos. Han har også flere ganger gjestet NRKs Frokost-TV og TV 2s God morgen Norge.[7]

Han var i en periode leder i hudlegenes forening, Norsk forening for dermatologi og venerologi, der han senere ble æresmedlem.[8]

I 2002 ble han hedret med Frelsesarmeens hederspris, Booth-prisen, for sitt utrettelige engasjement gjennom mange år for menneskeverdet, spesielt for de svakeste i samfunnet. I begrunnelsen skrev juryen at «Ole Fyrand er en tydelig stemme for de svakeste i samfunnsdebatten, i fagmiljøer og i mediebildet. I det stille har han i mange år vært frivillig lege for gatas folk, på Feltpleien hos Frelsesarmeen i Urtegata».[9]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fyrand ble gift i 1965 med lærerinne Birgitta Knudsen. De bodde lenge i Drammen, men flyttet til Oslo i 1987.[9]

I 2008 fikk han en demensdiagnose. Hans kone valgte å gå ut med dette til offentligheten og brukte sin manns sykdom i sin kamp for retten til god behandling av demente.[9][10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1977: Behandling av atopisk eksem : spørsmål og svar[11]
  • 1977: Studies on a cryoprecipitable fraction of heparinized plasma (heparin precipitable fraction) in dermatological patients : with special reference to the presence of cold insoluble globulin (avhandling)[12]
  • 1978: Spørsmål og svar om virkninger og bivirkninger av lokale steroider[13]
  • 1979: Spørsmål og svar om psoriasisartritt[14]
  • 1980: Psoriasis og leddgikt[15]
  • 1981: Kviser : et unøvendig onde[16]
  • 1983: Huden vår[17]
  • 1984: Har barnet ditt eksem? : årsaker til og behandling av "barneeksem" hos barn og voksne[18]
  • 1985: Kviser : siste nytt om årsak og behandling[19]
  • 1986: Brun med god samvittighet : hudens reaksjon på sol og solarier[20]
  • 1987: Hudsykdommer i almenpraksis : diagnose og behandling[21]
  • 1987: Håret vårt : pleie, sykdom og psykologi[22]
  • 1990: Huden ditt ytre jeg[23]
  • 1992: Legen : i teknikkens eller menneskets tjeneste?[24]
  • 1993: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling[25]
  • 1993: Mitt barn[26]
  • 1996: Det gåtefulle språket : om hudens kommunikasjon[27]
  • 1999: Hudsykdommer: diagnose, pleie og behandling[28]
  • 2002: Berøring[29]
  • 2002: Atopisk eksem: årsaker, forløp og behandling[30]
  • 2002: Psoriasis: årsaker, forløp og behandling[31]
  • 2010: Sykehus og hudsykdommer : en historisk oversikt fra Egypt til Egersund gjennom 2500 år[32]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagsavisen, side(r) 35, urn.nb.no, utgitt 4. april 2007, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Drammens Tidende, www.dt.no, utgitt 10. januar 2018, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wikipedia på bokmål og riksmål, besøkt 28. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ f, OLAV MELBYE FAKTA Ole Fyrand Alder: 69 Yrke: Overlege, professor dr med , huspesialist Sivil status: Gift, to barn og (12. april 2006). «Ringen er sluttet». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  5. ^ «Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1977.03.18». s. 13. 
  6. ^ «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. 23. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  7. ^ a b Gjersvik, Petter (11. januar 2018). «Nekrolog: Ole Fyrand». Aftenposten. Besøkt 14. januar 2018. 
  8. ^ Gjersvik, Petter (19. februar 2018). «Ole Fyrand». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.18.0028. Besøkt 28. juni 2022. 
  9. ^ a b c «Professor Ole Fyrand er død». www.dt.no (norsk). 10. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  10. ^ Liestøl, Ann Kristin (22. februar 2013). «Rystet over behandling av Fyrand». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  16. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  17. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  18. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  19. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  20. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  21. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  22. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  23. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  24. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  25. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  26. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  27. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  28. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  29. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  30. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  31. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  32. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. juni 2022. 
Forgjenger:
 Thorvald Stoltenberg 
Booth-prisen
Etterfølger:
 Simon Flem Devold