Psoriasis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Psoriasis
Psoriasis
En ung mann med psoriasis-utslett på rygg og armer
ICD-10-kode L40
ICD-9-kode 696
ICPC-2 S91
OMIM 177900
DiseasesDB 10895
MedlinePlus 000434
eMedicine derm/365 

Psoriasis (Gammelgresk ψωρίασις, avledet fra ψώρα, psóra – kløe) er en ikke smittsom hudsykdom, karakterisert av kroniske rødlig avgrensede utslett med skjelldannelse.

Om psoriasis[rediger | rediger kilde]

Psoriasis er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som gir tykke skjelldannelser og som dekker en rød og sår hudoverflate.

Forandringen skjer i overgangen mellom overhuden og lærhuden i Basal-cellelaget. Den normale celledelingen skjer på ca. 30 dager, men hos en med psoriasis skjer denne på mellom 4 og 7 dager. Den økte celledelingen øker også hudens behov for energi, blod og oksygen. Det er dette som ofte gjør psoriasisutslettet rødt og hissig, i tillegg til at det flasser døde hudceller.

Psoriasis kan forekomme overalt på kroppen, men er hyppigere observert på bein og armer, særlig på albuer og knær, i hodebunnen, hender og føtter, i ansiktet ved hårfeste eller rundt nese og øyenbryn, rygg og bryst, negler, armhuler, lyske og andre hudfolder.

Årsak til utbrudd[rediger | rediger kilde]

Arvelige faktorer spiller en viktig rolle, men hvorfor noen får psoriasis og andre ikke, er ukjent.

Forskning viser at dersom begge foreldrene har psoriasis, er det 65-70 prosent sannsynlig at barna arver sykdommen. Andre årsaker til utbrudd er infeksjoner, psykisk stress og ubalanse, enkelte medikamenter, traumer og gullsprøyter.

Immunologiske faktorer spiller også en viktig rolle. Hva som starter den immunologiske reaksjonen man ser hos psoriatikere vet man ikke. Professor Ole-Jan Iversen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mener imidlertid å ha oppdaget proteinet som forårsaker psoriasis. Oppdagelsen kan også være et gjennombrudd for andre kroniske infeksjonssykdommer. Neste skritt er å identifisere genet som produserer proteinet, noe som forskes på ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU. Ved å regulere genuttrykket, kan man forhåpentligvis utvikle medikamenter som hindrer proteinet å ”fôre” psoriasis-betennelsen.[1]

Flere typer[rediger | rediger kilde]

Typisk storflekket psoriasis

Psoriasis deles i flere underkategorier:

  • Psoriasis Vulgaris (storflekket psoriasis)

Dette er den vanligste formen for psoriasis. Hudflekkene er over en cm. i diameter og opp til størrelsen på en håndflate.

  • Psoriasis Guttate (småflekket psoriasis)

Er mest utbredt på kroppen med små under 1 cm. i diameter på kroppen, føtter og i ansikt. Denne formen er vanligst i barne- og ungdomsårene, og opptrer ofte etter en halsinfeksjon forårsaket av streptokokker.

  • Psoriasis Inversa (psoriasis i hudfolder)

Oppstår der hud ligger mot hud og hvor det ikke lett kan flasse. Denne formen for psoriasis klør og forekommer ofte i forbindelse med sukkersyke.

  • Købners fenomen

Halvparten av alle med psoriasis opplever å få utslettet der hud tidligere har blitt skadet.

  • Pustuløse psoriasistyper

Der utslettet utvikles til synlige pussblemmer som skyldes skyldes ansamlinger av hvite blodlegemer som immunforsvaret søker opp i hudens overflate.

  • Negleforandringer

Negler kan bli ujevne, få brune striper og kan løsne i kantene.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

100 000 til 120 000 nordmenn har psoriasis i en eller annen form. I tillegg kommer de som er bærer av arveanlegget men der sykdommen ikke bryter ut.

Rundt regnet rammes mellom 2 og 4 prosent av befolkningen av psoriasis – likt fordelt på kjønnene.

Psoriasis kan inntreffe i alle aldre, men halvparten av de som får sykdommen, opplever de første utbruddene i ungdomsårene.

Behandling[rediger | rediger kilde]

De fleste former for psoriasis kan igjennom behandling bli borte for kortere eller lengre tid. Behandlingen skjer ved hjelp av salver, bad, sol og lysbehandling. At en psoriatiker er symptomfri, betyr ikke at vedkommende er helbredet.

Ca. 70 % av alle pasienter med psoriasis klarer seg fint med lokalbehandling med salver og kremer. De mest brukte er kalcipotriol/betametason salver, kalcipotriol og steroid-salver.

Steroidsalver finnes som milde (Gr. 1), moderat sterke (Gr. 2), sterke (Gr. 3) og veldig sterke steroider (Gr. 4). Gr. 3- og 4-steroider er de som virker best på psoriasis. Salvene/kremene smøres på utslettene daglig.

En mer alvorlig type psoriasis kan behandles av en hudlege med UV-lys eller systemisk behandling (f.eks. methotrexate eller acitretin). Apparater med 311nm UVB-lys har blitt mer vanlig de siste årene, både hos hudlege og i apparater til hjemmebruk da billige apparater som SkinLight UVB og Dermalight 80 nå er tilgjengelige.[trenger referanse]

Klimabehandling med sol og saltvann i offentlig regi er også et alternativ for enkelte. 85 – 90 prosent opplever en betydelig bedring gjennom bading og soling.

Forsøk med biologiske medikamenter er på gang, men dette er foreløpig et svært dyrt alternativ (ca. 150 000,- per år). Man vet lite om bivirkningene av slike medikamenter og de bør utelukkende brukes av personer med meget alvorlig psoriasis. Disse produktene blir ikke refundert av Rikstrygdeverket.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Upublisert forskning ved NTNU

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]