Olav Lægreid

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett.

Klikk [vis] til høyre for flere detaljer.

  • Erstatt HTML-markup med wikimarkup der det er passende.
  • Legg til wikilenker. Der det er passende lager du lenker til andre artikler ved å sette "[[" og "]]" rundt relevante ord (se WP:LENKE for mer informasjon. Ikke lenk til ord som de fleste er kjent med, slik som vanlige yrker, velkjente geografiske betegnelser og hverdagsting.
  • Formater innledningen. Opprett eller forbedre det innledende avsnittet.
  • Fjern eller redigér stoff som ikke er skrevet i leksikalsk stil, men for eksempel kåserende eller humoristisk
  • Legg inn avsnittsoverskrifter som beskrevet på Wikipedia:Oppsettsveiledning.
  • Legg til en infoboks hvis det er passende i artiklene.
  • Påse at referanser inneholder nok informasjon, slik som titler, datoer, utgivere osv.
  • Fjern dette merket.
Olav Lægreid
Født1975[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAdvokat Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Olav Lægreid (født 1975) er en norsk advokat som er koordinerende advokat i forlengelsen av den såkalte NAV-skandalen, hvor tusenvis av mennesker lovstridig er blitt fratatt folketrygdytelser mens de oppholdt seg lovlig i EØS. Han har bakgrunn som trygderettsdommer[trenger referanse] og universitetslærer i familie- og arverett. Lægreid har, foruten det han selv beskriver som vitenskapelig produksjon, ifølge han selv tatt opp prinsipielle spørsmål i domstolene.[trenger referanse]

Politikk og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Lægreid er tidligere politisk aktiv i Arbeiderpartiet og SV. Han har tidligere vært lokallagsleder i Vestre Aker SV og var kandidat for SV til Oslo bystyre i 2019.[trenger referanse] Ved stortingsvalget i 2021 var han kandidat for Helsepartiet.[2][3]

Lægreid er medlem av Den norske Frimurerorden og Odd Fellow Ordenen.[trenger referanse]

Utdanning og virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og karriereløp[rediger | rediger kilde]

Lægreid er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo (2011) og var trygderettsdommer i perioden 2012 til 2015[trenger referanse]. Han fikk advokatbevilling i 2014,[4] og har vært i virke som advokat siden 2015. Han er universitetslektor, sensor og veileder på mastergradsoppgaver i rettsvitenskap.[5]

Saker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Lægreid har engasjert seg sterkt i den såkalte EØS-skandalen/trygdeskandalen i NAV,[6][7][8] og er én av to koordinerende advokater oppnevnt av fylkesmannen i Oslo og Viken i denne saken.[9] Dette er et ledd i rettshjelpsordningen innført av Erna Solbergs regjering ved daværende justisminister Jøran Kallmyr i 2019.[10]

Han var advokat for en fembarnsfamilie som ble kastet ut av en kommunal leilighet på Tøyen på senvinteren 2021.[11] Saken førte til stort engasjement i lokalsamfunnet, ikke minst fordi kommunen fikk politihjelp ved utkastelsen, og det ble samlet inn over én million kroner for å skaffe familien advokatbistand og annen hjelp.[12][13][14]

Han har hatt en rekke ME-pasienter som klienter, og representerte ME-foreningen da Nasjonal Etisk komité for Medisinsk etikk (NEM) stanset forskningen på den omstridte behandlingsformen mot myalgisk encefalopati (ME), Lightning Process (LP).[15]. Foranledningen er at Lægreid har argumentert med at ME er en reell fysiologisk sykdom, i motsetning til en psykisk sykdom, og har reagert på at både NAV og Helsenorge har antydet at kognitiv behandling kunne kurere ME.[16][17]

Lægreid er dessuten kjent fra flere andre medieeksponerte saker, blant annet:

  • en tvist om eiendomsretten til Shetland-Larsens krigsmedaljer mellom Larsens arvinger og Nordsjøfartsmuseet[18]
  • spørsmålet om Skype kunne sidestilles med telefon ved psykologbehandling og gi refusjonsrett for telefonutgifter, i en sak som Trygderetten avsa kjennelse i i 2020[19][20]
  • to prinsipielle saker for Høyesterett:
    • Den ene handlet om terskelen for skylddeling ved tilbakekreving etter samordningsloven § 29 nr. 2; Høyesterett avsa dom i saken i 2020[21]
    • Den andre handler om spørsmålet om rett til å få dekket sakskostnader etter forvaltningsloven § 36.[22] I september 2021 besluttet Høyesteretts ankeutvalg at anke over avslag på krav om sakskostnader skulle tas opp til behandling i Høyesterett.[23][ikke i angitt kilde]

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Objektivitet: Ser ut som oppsamling av diverse negativer saker Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Lægreid har vært involvert i en rekke kontroverser i mediene.

  • Juss og språk: Lægreid har tatt opp flere forhold knyttet til hvordan språk påvirker kvaliteten i jussen og på juristene. Han har som sensor tatt opp hvordan minoritetsspråklige studenter har vanskeligheter med å forstå dybden i jussen,[24] og hvordan nynorsk kan være til hinder for språklig presisjon.[25]
  • Omorganisering av NAV: Lægreid har tatt til orde for å avskaffe forvaltningsenhetene i NAV, NAV Arbeid og ytelser, slik at myndigheten til å fatte vedtak flyttes tilbake til NAV-kontorene.[26]
  • «Arbeidslinjen undergraves»: Lægreid har hevdet at EFTA-domstolen undergraver arbeidslinjen.[27] Arbeidslinjen er det bærende prinsippet norsk velferdsrett er bygget på, og går ut på at den som kan skal jobbe eller være i arbeidsrettet aktivitet (i motsetning til passiv mottakelse av ytelser).[trenger referanse]
  • «Useriøs velferdsaktivisme»: Lægreid har sammen med trygderettsadvokatene Gro Sandvold og Helge Dolsvåg anklaget AAP-aksjonen for useriøs velferdsaktivisme, og advart opposisjonspolitikere mot å være ukritiske til aksjonens påstander om NAV og jussen.[28] AAP-aksjonen har svart på kritikken ved å ta opp advarsler Lægreid skal ha fått for kritikkverdige forhold.[29][30][31]
  • Facebookdebatter: I forlengelsen av kritikken mot AAP-aksjonen utviklet det seg flere debatter på Facebook hvor Lægreid tok opp problemet med passivitet og utenforskap for den som blir uføretrygdet.[32][30][33]
  • Twitter: Høsten 2021 la Lægreid ut en rekke kontroversielle meldinger på Twitter. Etter reaksjoner stod Lægreid fram med at han var diagnostisert med bipolar lidelse type 2.[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.valg.no/globalassets/dokumenter-2021/lister-og-partier/lister-og-kandidater-oslo-2021.pdf
  3. ^ «Valglister med kandidater : Stortingsvalget 2021 i Oslo (pdf)» (PDF). valg.no. 2021. 
  4. ^ «Olav Lægreid». Advokaten hjelper deg. Arkivert fra originalen 1. september 2021. Besøkt 1. september 2021. 
  5. ^ Giæver, Jonas (29. april 2020). «UiO-sensor Olav Lægreid etter klagestorm: - Man bekjemper ikke rasisme ved å frata en utpekt syndebukk oppgaver». Nettavisen (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  6. ^ Tandstad, Bent (28. oktober 2019). «– For fleire har feiltolkinga betydd økonomisk ruin». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 1. september 2021. 
  7. ^ Klausen, Steinar Solås Suvatne, Angelica Hagen, Marte (29. oktober 2019). «Ekspert: - Kan gjelde 10 000 saker». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  8. ^ «Mange flere kan være feildømt for trygdesvindel». www.vg.no. Besøkt 1. september 2021. 
  9. ^ Dahl, Thea N. (17. januar 2020). «Dette er de koordinerende advokatene i rettsbehandlingen av NAV-skandalen». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  10. ^ Skjevestad, Henrik (4. desember 2019). «Berørte av NAV-skandalen får fri rettshjelp». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  11. ^ Juven, Olav (17. februar 2021). «Stopper ikke utkastelsen av familien på Tøyen». NRK. Besøkt 1. september 2021. 
  12. ^ «Har samlet inn en million kroner på ett døgn: – En liten folkeaksjon». www.vg.no. 14. februar 2021. Besøkt 1. september 2021. 
  13. ^ Kjernsli, André (25. februar 2021). «Jama-familiens advokat: – Man blir sendt rundt i ring og får ikke svar». vartoslo.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  14. ^ «Utkastelsen av familien Jama behandles i retten i dag». TV 2 (norsk). 1. mars 2021. Besøkt 1. september 2021. 
  15. ^ Schei, Amanda (7. juni 2021). «Etisk komité stopper forskning etter klage fra ME-foreningen». khrono.no. Besøkt 1. september 2021. 
  16. ^ Brækhus, Leni Aurora (18. desember 2019). «Advokat: – Dette er også en Nav-skandale». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  17. ^ Brækhus, Leni Aurora (18. desember 2019). «– Mange kolleger ønsker ikke å ha noe med dette å gjøre». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  18. ^ Stang, Leif (6. desember 2016). «Fortsatt uenige om medaljene etter Shetlands-Larsen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  19. ^ «Trygderettskjennelser : søketreff». lovdata.no. Lovdata. 16. januar 2020. Besøkt 1. september 2021. «Ankende part mottok i flere perioder psykoterapi via psykiater i [land innenfor EØS]. Behandlingen ble gitt per Skype.» 
  20. ^ Krokfjord, Arve Bartnes, Torgeir P. (29. august 2016). «Kvinnen har fått dekket psykologhjelp i over fire år. Nå er det slutt - fordi hun bruker feil type telefon». dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. «Alle parter er enige om at kvinnen hadde rett til å få dekket psykologhjelp fra et annet EØS-land. Alle parter er også enige om at hun hadde rett til å få dekket behandlinga selv om den foregikk over telefon. | Men fordi kvinnen på et tidspunkt gikk over til Skype-telefoni, har Helfo nå nektet å dekke utgiftene til behandlingen.» 
  21. ^ «Norges Høyesterett - Dom: HR-2020-1194-A». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 1. september 2021. 
  22. ^ Rett24 (23. juli 2021). «Advokatforeningen erklærer partshjelp i tvist om sakskostnader». Rett24 (norsk). Besøkt 1. september 2021. «Spørsmålet som er anket til Høyesterett, gjelder en kvinnes rett til å få dekket advokathjelpen hun trengte for å få omgjort NAVs avslag på uføretrygd.» 
  23. ^ Rett24 (20. august 2021). «Høyesterett slipper inn prinsippsak om sakskostnader». Rett24 (norsk). Besøkt 1. september 2021. «I sommer erklærte Advokatforeningen partshjelp i en tvist om retten til å få dekket bistand til klage på et forvaltningsvedtak. Nå har ankeutvalget sendt saken til avdeling. (---) Staten mener kvinnen ikke har krav på å få dekket Lægreids regninger, ettersom omgjøringen var basert på en ny rapport, som kom inn i saken etter det opprinnelige avslaget. Dette var et forhold som etter statens syn var utenfor NAVs «kontroll».» 
  24. ^ Skjevestad, Henrik (27. april 2020). «Advokat og UiO-sensor Olav Lægreid: Hevder flerkulturelle jusstudenter har store problemer med å oppnå god dybdeforståelse av jussen». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  25. ^ Lægreid, Olav (28. mai 2020). «Trenger vi motkultur i jusen?». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  26. ^ Lægreid, Olav. ««Nav Arbeid og ytelser må avskaffes»». Dagens Perspektiv. Besøkt 1. september 2021. 
  27. ^ Lægreid, Olav (22. mai 2021). «Står arbeidslinja for fall?». www.advokatbladet.no (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  28. ^ «Useriøs velferdsaktivisme». Dagsavisen (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  29. ^ «Lægreid-saken: Angrep er ikke alltid det beste forsvar». AAP-aksjonen. 25. april 2021. Besøkt 1. september 2021. 
  30. ^ a b Larsen, Gunnar R. (14. april 2021). «Advokat kaller uføre for «suppehuer»: – Noe av det styggeste jeg har vært vitne til». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  31. ^ «Advokat Olav Lægreid fikk advarsel av Tilsynsrådet». AAP-aksjonen. 4. januar 2021. Besøkt 29. mars 2022. 
  32. ^ Aslam, Av Hina. «Kjent trygderettsadvokat kaller uføre for «suppehuer»». Dagsavisen (norsk). Besøkt 1. september 2021. 
  33. ^ Pettersen, Stephan (9. juli 2021). «Anmeldelse av kjent trygderettsadvokat henlagt». Dagsavisen (norsk). Besøkt 30. mars 2022. «Trygderettsadvokat Olav Lægreid ble politianmeldt av Organisasjonen for Uføres rettigheter (OFUR), etter at han i april skrev at noen uføre er «mentalt degenererte» og «suppehuer». Det mente OFUR var grove uttalelser om uføre. (---) Ifølge politiadvokat for Hat-krimgruppa i Oslo politidistrikt, Viola Bjelland er saken henlagt med den begrunnelse at forholdet ikke anes å være straffbart - uttalelsene rammes altså ikke etter politiets skjønn av straffelovens § 185 om hatefulle ytringer.» 
  34. ^ «Advokat sto frem som bipolar på Twitter». Rett24 (norsk). 10. august 2018. Besøkt 29. mars 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olav_Lægreid&oldid=23642365»