Olaf Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Lange
Født11. februar 1875
Stavanger
Død19. april 1965 (90 år)
Stavanger
Utdannet ved Académie Julian
Beskjeftigelse Kunstmaler, grafiker, illustratør
Nasjonalitet Norge

Olaf Helliesen Lange (født 1875 i Stavanger, død 1965 samme sted) var en norsk maler og grafiker.

Lange er mest kjent for sine ni fargeraderinger i en stil preget av symbolisme og kontinental jugendstil. Han ga en betydelig mengde verker som testamentarisk gave til Stavanger Faste Galleri, det nåværende Rogaland Kunstmuseum.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Olaf Lange var sønn av lege Emil Lange (1821–1904) og Marie Helliesen (1840–1916). Han var enebarn i farens andre ekteskap. Faren var fetter til Christiane Lange Kielland, som igjen var mor til maleren Kitty Kielland og forfatteren Alexander Kielland. Tekstilkunstneren Frida Hansen var en kusine.

Olaf interesserte seg tidlig for maling og billedkunst, og både tegninger og akvareller er bevart fra hans ungdomstid. En tegning «Piken og Døden» er datert 1893.

I 1895 fullførte Olaf latinartium ved Kongsgård skole i Stavanger, og han fortsatte deretter som student ved Universitetet i Oslo. Etter to år avla han andreeksamen, men han var imidlertid ikke tiltrukket av studiene.

Sammen med slektningen Kitty Kielland var i 1897 på Jæren for å male. Et resultat «Sommernatt på Jæren» ble presentert som debutarbeid på Høstutstillingen året etter. Både Kitty Kielland og Frida Hansen var viktige inspiratorer for den unge Olaf.

Paris-studier[rediger | rediger kilde]

Høsten 1897 dro Olaf til Paris for å studere billedkunst. Ved Akadémi Julian studerte han under Toni Rubert-Fleury og Jules Lefebvre. Slektningen Kitty hadde vært elev ved samme akademi i 1879. Undervisningen her var tradisjonell, med akttegning som det sentrale.

I Paris ble Lange også kjent med den nye kunstretningen symbolisme.

I Tyskland[rediger | rediger kilde]

I 1901 reiste Lange til Tyskland, og slo seg ned i Dachau, en middelalderby med en aktiv kunstnerkoloni.

På Høstutstillingen i 1901 deltok Lange med tre maleri, «Fattigpige», «Landskap» og «Gammel park». Samme år fikk han tredje premie i et konkurranse om en tapetdesign for Vallø Tapetfabrikk, mens Frida Hansen fikk førstepremien.

De første årene i Tyskland var Lange opptatt med fargeraderinger, en svært arbeids- og tidkrevende teknikk. Lange uttalte selv at det tok ham ett år å lage raderingen «Ropet», også kalt «Revolusjonen». Det er ikke kjent hvor Lange lærte seg raderingsteknikken. Ingen av raderingene er daterte, og de kan være påbegynt i Paris. De første fire raderingene ble vist på Høstutstillingen i 1905. Formspråket har et viss slektskap til den erotiske symbolismen til Edvard Munch , men raderingene representerte likevel noe helt nytt for det norske publikummet. Motivene er hentet fra mytologi, bibelhistorie og litteraturen.

I 1906 deltok han også i en frimerkekonkurranse, og fikk førstepremie for et utkast med flygende måker til et 3-øres merke. Frimerket kom imidlertid ikke i produksjon. Samme år malte han også et selvportrett der han fremstår som en arrogant, selvbevisst ung mann.

To nye raderinger ble vist på Høstutstillingen i 1906. Fram mot 1912 arbeidet han med ytterlige flere raderinger, blant annet hans kanskje mest kjente radering «Tang». Dette motivet overførte han også til temperamaleri. I alt laget han ni raderinger.

For sine radering mottok Lange flere internasjonale priser, blant annet æresmedaljen ved Verdensutstillingen i San Francisco i 1915.

I Norge og Danmark[rediger | rediger kilde]

Lange vendte tilbake til Norge da første verdenskrig brøt ut. Professor Johan Nordhagen ved Statens kunst- og håndverksskole sørget for at Lange ble jurymedlem og montør ved grafikkavdelingen ved jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. Samtlige ni fargeraderinger ble vist på utstillingen.

Tilbake til Norge fortsatte Lange med malervirksomheten, og han hadde flere separatutstillinger. På en utstilling i Stavanger i 1915 viste han fram atten oljemaleri med motiv fra hjembyen.

I perioden 1915-1920 oppholdt Lange seg i København, blant annet for å få en kur mot tuberkulose. Denne sjukdommen var imidlertid ikke rett diagnose. I København arbeidet han med overføring av raderinger til tempera.

Utstilling på Blomqvist[rediger | rediger kilde]

I 1920 arrangerte Lange sin største og viktigste separatutstilling, hos Blomqvist. Mange hadde vansker med å forstå Langes kunst, men han fikk også gode kritikker. Arnulf Øverland var blant dem som skrev omtale av utstillingen, i Verdens Gang.

Kunstkritikeren Jappe Nilssen skrev i Dagbladet 2. september 1920:

Sitat Men det er et meget interessant bekjendtskap, vi gjør i Olaf Lange. Han er noget for sig selv; han virker som en fremmed fugl blandt oss. Han raader, især i raderingene, som vel er hans egentlige domæne, men ogsaa i oljemaleriet, over stor, teknisk dyktighet, og han har paa begge omraader opnaad resultater, som er all ære verd. Hans artistiske sans er meget vel utviklet, hans tegning sikker og hans kolorit ofte av stor virkning. Det er bare skade at utstillingen ikke er større; den omfatter knapt et snes billeder og ennu ferre raderinger. Hans motiver er hovedsakelig allegorier og symbolske fremstillinger av et eller annet, som øiensynlig ligger for høit for mig; ihvertfall skjønner jeg ikke stort av dem – der er for meget tysk Tiefsinn i dem for mig. Men som kunstverk, som malerier og raderinger er de gode, og her kan jeg følge med. Det store midtbillede, som forestille St. Franciscus, der taler til pingvinene er av stor, dekorativ virkning, og den store allegori, som han kaller “Tang”, er litt dunkelt, hvad innholdet angaar, men vakkert og fint avstemt i koloriten. Hans beste billede er imidlertid et ganske lite blomsterbillede, hortensiar, med de dypgrønne blader og de fiolette blomsterklaser mot en lysende gullskimrende bakgrunn; det er et udmerket, lite billede, morsomt avskaaret og artistisk gjort. Han har her, likesom i flere av sine andre billeder, opnaadd en fin, freskoaktig virkning; jeg nevner for eksempel et lite snebillede, de 2 studier av pingviner og et par landskaper, som nettopp eier den fine matthet, som er egen for freskomaleriet. Men forsøker han paa aa beile til tidens guder, prøver han paa aa skrue farven høiere op, er han paa langt nær saa heldig, da blir han lett ustø og ujevn og ikke alltid helt fin.Sitat

Senere leveår[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrigs slutt vendte Lange tilbake til Dachau. Han fortsatte å male landskapsbilder og blomsterbilder. Ved siden av malerarbeidet livnærte has seg også som skribent.

I 1944 ble han utvist fra Tyskland, og han bosatte seg da først på Tau i Rogaland, deretter på Stord i Hordaland. Fra cirka 1950 var han bosatt i Stavanger, og der ble han boende fram til sin død i 1965.

Raderinger[rediger | rediger kilde]

  • Herodias, Høstutstillingen 1905
  • Spiddet på sommerfugler, Høstutstillingen 1905
  • Havfrue, Høstutstillingen 1905
  • Salammbô, Høstutstillingen 1905
  • Urvasi, Høstutstillingen 1906
  • Dronningen av Saba, Høstutstillingen 1906
  • Tang
  • Ropet, også kalt Revolusjon
  • Martyr

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Aasen Sandved, Marit Ingeborg Lange (2005). Olaf Lange. Jugendstil og symbolisme i norsk grafikk. Ålesund: Jugendstilsenteret. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]