Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Oladrillen)
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani
Basisdata
Land: Norge
Overordnet enhet: Hans Majestet Kongens Garde
Type: Kompani
Hovedkvarter: Huseby leir
Operativt oppdrag:
Rolle: Musikkorps
3. Gardekompani deltar i en parade i sammenheng med Virginia International Tatto i Norfolk i USA i mai 2009.

Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani er et kompani i den norske bataljonen Hans Majestet Kongens Garde. Kompaniet er en parade-, seremoni-, konsert- og oppvisningsenhet som består av Musikktroppen og Drilltroppen. Konsert- og seremonisesongen varer fra oktober til april, mens drillsesongen starter i april og varer ut til kompaniets dimisjon i september. 3. Gardekompani er kjent for å være opptatt av presisjon og nøyaktighet og er derfor svært ettertraktede som tattoo-deltagere i utlandet. Tidligere var 3. Gardekompani en del av 5. Gardekompani, men ble et eget kompani fra 1. august 2003.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Hans Majestet Kongens Garde etablerte seg i Stockholm i 1856, var det beordret tre signalhornblåsere til å spille leirsignaler. Senere anskaffet musikkinteresserte gardister seg instrumenter og sluttet seg til de tjenestegjørende musikerne. Denne gardemusikkgruppen fungerte foreløpig bare som underholdning på kasernen, i felten eller i parken på søndager. Drillen fikk sitt gjennombrudd etter første deltakelse ved Edinburgh Military Tattoo i 1961.

Etter at drillprogrammene ble innordnet i tjenesten i 1961, ble det vanskeligere å gjennomføre de nødvendige signaloppdragene da trommeslagere og trompetister fra korpset tok seg av disse oppdragene i tillegg til drilltrening og musikkøvelser. Signalkorpset ble derfor opprettet i 1962. Musikktroppen ble da delt inn i ett hovedkorps og ett signalkorps.

Musikktroppen[rediger | rediger kilde]

Musikk- og Signaltroppen foran Slottet i Oslo sommeren 2005.
Gardemusikere under verdenscupen i skihopping i Holmenkollen 2012

Musikktroppen omfatter et hovedkorps med janitsjarbesetning og et signalkorps med slagverk og hornblåsere. Hele kompaniet består kun av vernepliktige soldater som påbegynner tjenesten i september/oktober. Unikt for musikktroppen er at den består av ca 50 % vernepliktige jenter, mot 17 % i resten av forsvaret[1].

Hovedkorpset[rediger | rediger kilde]

Hovedkorpset rekrutteres etter prøvespill blant dyktige amatører og musikkstudenter, og består av ca. 60 musikere. Korpset gjennomfører konserter og er med resten av kompaniet under drilloppvisninger og oppmarsjer.

Signalkorpset[rediger | rediger kilde]

Signalkorpset har samme type inntak som hovedkorpset, men består kun av signaltrommer og signal- og fanfarehorn. Korpset opptrer alene under forskjellige seremonielle former, sammen med hovedkorpset på konserter, og marsjerer i tet med Musikktroppen under oppmarsj og drill. På grunn av fanfarehornenes lengde, står de under drilloppvisninger på siden av kompaniet som stageband sammen med gardister som akkompagnerer på slagverkinstrumenter som timpani og gong.

Signalkorpsets hornblåsere går kontinuerlig på vakt ved Det Kongelige Slott og ved Huseby Leir. Man går da som UKHB (ukehavende hornblåsere) og spiller følgende signaler daglig: Revelje (06:00/08:00), matsignal (06:30/08:15, 11:30 og 16:00), lang tone (07:55), oppstillingssignal (08:00) og Flaggappell (08:00/09:00/21:00/følger egen liste (solnegang)). UKHB går i tillegg postrunder for kompaniet to ganger daglig på hverdager. UKHB er en del av leirvakta og er eneste gardist som går x-marsj i indre leir. Dette er en gammel tradisjon fra da leirvakta også gikk x-marsj i indre leir. Som slottsvakt går hornblåseren alltid på første rode i tredje avløsning og står alltid to skritt fra resten av vaktstyrken. Hornblåseren spiller signaler (parademarsj eller appeller) når vaktstyrken stiller I gevær og ved høytidelig audiens ved H M Kongen.

Hornblåserne utfører også oppdrag ved siden av kompaniets, både alene, i duetter, kvartetter og 6+6 (6 slagverk + 6 signalhorn). Det kan være kransenedleggelser, avdukelser, båremotagelser og andre seremonielle oppdrag.

Signalkorpset har i dag tre til fem overlappere på signalhorn som overlapper mellom to hovedkontingenter. Disse har innrykk senere, gjerne i januar, og har rekruttperioden på den tiden resten av kompaniet øver inn Oladrillen og holder konserter. Kun måneder etter innrykk er også overlapperne blitt gardister og stiller likt med resten av troppen frem til de overtar hornblåsertjenesten frem til ny hovedkontingent har hatt din debutkonsert og signalevaluering, og blitt godkjente hornblåsere i november samme år.

Tidligere, da musikktroppen hadde rekruttperiode på lik linje med resten av HMKG, hadde signalkorpset inntak tre måneder før hovedkorpset for å bli trent opp i tide til seremonielle oppdrag om vinteren. Det vil si at Signalkorpset hadde inntak i oktober og Musikk/drill i januar året etter.

Drilltroppen[rediger | rediger kilde]

Drilltroppen rekrutteres blant vanlige vernepliktige soldater og soldater som har søkt seg dit spesielt. De gjennomgår en tre måneder lang, hard og svært krevende seleksjonssprosess før den endelig troppen blir plukket ut medio desember. Drillgardistene anvender geværet Garand M1 – i Norge benevnt som Selvladegevær (SLG) – på trening og oppdrag.

Oladrillen[rediger | rediger kilde]

3. Gardekompani øver hver vinter og vår inn et meget krevende drill- og musikkprogram kalt Oleadrillen. Dette programmet varer 20–25 minutter og fremvises under en rekke turneer på alt i fra slottsplassen, store tattoo-arenaer i utlandet til bytorg og idrettsplasser rundt i Distrikts-Norge.

Oladrillen består som regel av følgende deler:

  • Innmarsj – kompaniet marsjerer inn på banen med honnør til publikum/høyere befal.
    • Avmelding til høyere befal dersom dette er relevant.
  • Forflytning – kompaniet går til den formasjonen de baserer resten av drillen ut fra.
  • Drilltroppens egendel – akkompagnert av musikktroppen går drilltroppen en drill.
  • Musikktroppens egendel – musikktroppen går sin drill, mens Drilltroppen marsjerer til siden og står stille med våpenet "til foten".
  • Drilltroppens stilledel – Drilltroppen går sin egen drill uten musikk.
    • Midtparti – De 4 bakerste gardistene i de to midterste rekkene i drilltroppen utfører et av sine signaturstunts (antallet varierer fra år til år). Stuntet består i at de fremste gardistene kaster våpenet over ryggen til bakerste mann, som tar det i mot og kaster det tilbake via gardistene i midten.
      • Solodrill – Noen år går én eller flere av disse gardistene videre ut for å utføre solodrill etter midtpartiet– ved å utføre solotriks som å spinne geværet foran og/eller rundt seg selv.
    • Fortsettelse av stilledelen – Etter midtpartiet fortsetter drilltroppen sin stilledel.
    • Salutt – Hele drilltroppen fyrer av et løsskudd mot slutten av stilledelen for å markere slutten.
  • Fellesdrill – Musikk- og drilltroppen går en drill sammen og ender i formasjon til trommestuntet.
  • Trommestunt – Signaltrommer og slagverk spiller trommestuntet.
  • Tilbakemarsj – Kompaniet går tilbake til posisjon for neste drill.
  • Gammel jegermarsj – en fast drill som får kompaniet tilbake slik de sto etter innmarsjen. Drilltropp står nå på 2 rekker på hver side av musikktroppen, og ikke 4 som ved innmarsj.
  • Tappenstrek og salme – signalkorpset spiller tappenstrek, etterfulgt av kompaniet som synger en salme.
    • Avmelding til høyere befal dersom dette er relevant.
  • Utmarsj – Musikktroppen marsjerer ut ved å turne (vrenge og gå gjennom seg selv), mens drilltroppen følger etterpå.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Oladrillen danner grunnlaget for nedkortede versjoner av drillen. Tattoo-drillen som utføres på ulike tattoo-arrangementer på grunn av tidsbegrensninger. Mest kjent er nok kompaniets oppvisinger under den prestisjefylte Edinburgh Military Tattoo eller Norsk Militær Tattoo.

En annen nedkortet variant er gatedrillen som er tilpasset steder hvor det ikke er god plass, som i trange gater. Den mest kjente gatedrillen er den kompaniet utfører før barnetoget på 17. mai foran Universitetsplassen som består av drilltroppens egendel og stilledel (gjerne modifisert for anledningen), trommestunt og valsen hvor drilltroppen danser med publikum.

Plate- og CD-utgivelser[rediger | rediger kilde]

Musikktroppen har utgitt en rekke plate- og CD-utgivelser. I de siste årene har CD-ene ofte blitt solgt direkte til publikum under troppens opptredener.

  1. Norge i rødt, hvitt og blått (ukjent årstall), dirigent Major Rolf Nøddelund
  2. The Olympic Spirit (1994), dirigent Kaptein Ivar Andresen
  3. Med stram holdning (1995), dirigent Kaptein Ivar Andresen, produsenter Ivar Thorstensen og Sverre Caspersen
  4. The Royal Globetrotters (2005), dirigent Major Kjell Martinsen, produsenter Bjørn Mellemberg og Jan Eriksen
  5. HM Kongens Garde 150 år 1856-2006 (2006), dirigenter Rolf Andersen, Kjell Hagen, Rolf Nøddelund, Ivar Andresen, Kjell Olav Martinsen og Christer O. Johannesen, produsenterBjørn Mellemberg og Jan Eriksen
  6. The incredible King's Guard (2010), dirigenter Eldar Nilsen, Sverre Caspersen og Håvard Funderud, produsent Frode Thingnæs
  7. Den norske løve (2011), dirigenter Eldar Nilsen, Sverre Caspersen og Didrik Føyen, produsent Frode Thingnæs

Norske Gardeveteraners Drillkontingent[rediger | rediger kilde]

Norske Gardeveteraners Drillkontingent er en sivil veteranorganisasjon for tidligere gardister som alle har avtjent verneplikt eller tjenestegjort som befal ved henholdsvis Musikk- eller Drilltroppen ved Hans Majestet Kongens Garde – helt fra 1963 og frem til i dag. Kontingenten utfører oppdrag på lik linje med 3. Gardekompani og benytter uniformer lik de Hans Majestet Kongens Garde benyttet i 1870–1910 og de samme geværene som inneværende kontingent anvender.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsvaret. «Jenter og verneplikt». Besøkt 11. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]