Sluttet orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sluttet orden (SLO) er begrepet det norske Forsvaret bruker på oppstilling og samtidig forflytning av mannskap. Mannskapet står oppstilt på geledd med faste mellomrom som avdeling(er) i størrelser som for eksempel lag, tropp, kompani eller bataljon. Hensikten med sluttet orden å lære hvordan man skal opptre korrekt når man bærer uniform og fungerer som militær vakt i tillegg til å bidra å utvikle[1]:

  • årvåkenhet og reaksjonsevne
  • en stram og god fysisk holdning
  • presisjon og nøyaktig utførelse
  • følelse av fellesskap og bidra til å styrke samholdet i avdelingen, dersom forholdene er lagt til rette.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sluttet orden har historisk sett hatt en viktig rolle blant militære styrker. Som en del av lineærtaktikken som kom på 1650-tallet trengte var det et behov på å kontrollere mannskapet, styre taktiske manøvere og sørge for kontinuerlig ildkraft på slagmarken.[2] I dag er sluttet orden en del av grunnopplæringen, men brukes som regel bare ved oppstillinger og høytidelige og offisielle anledninger. Unntaket er Hans Majestet Kongens Garde som benytter det daglig i vaktholdet tilknyttet de kongelige residenser og 3. gardekompani sitt virke som parade-, seremoni- og oppvisningsenhet med sitt drillprogram. I moderne krigføring benytter man mer hemmelighold av egne styrker og forflytter styrker ved hjelp av kjøretøy, derfor er det ikke et behov å forflytte avdelinger gående i geledd til fots for å intimidere.

Oppstilling[rediger | rediger kilde]

Formålet med en oppstilling er en blanding av estetikk, disiplin og oversikt. Militære ledere har til alle tider samlet tropper på forskjellige måter for å vise frem hærens styrke. Samtidig får lederne en god oversikt over hva som eksisterer i hæren. Mannskapet stilles opp på geledd (noen ganger beskrevet som blokk) hvor de står på et forhåndsbestemt antall rekker etter det som er hensiktsmessig for avdelingen. Geleddet beskrives med roder (de som står ved siden av hverandre), rekker (de som står foran/bak hverandre) og tet (første rode). I mange avdelinger er det vanlig at en soldat, gjerne ledende menig, UB-korporal eller befalsskoleelev gjennomfører oppstillingen og skaffer seg oversikt over antallet som er tilstedeværende og ikke-tilstedeværende. Denne soldatene innehar gjerne stillingen troppsassistent, klassekommandør (KK) eller troppskommandør (TK). Vedkommende står i front av avdelingen og gir sin avmelding til avdelingsleder (gjerne et befal) som ber vedkommende stille inn i avdelingen og tar kommandoen over avdelingen ved å kommandere Giv akt Når en avdeling stiller seg opp starter man alltid i hvilestilling.

Eksersis[rediger | rediger kilde]

Eksersis er den utførelsen hvert individ i en oppstilt avdeling utfører.

All sluttet orden i det norske Forsvaret utføres med et tempo på 112–116.

Kommandoer[rediger | rediger kilde]

Ved sluttet orden er det en person som gir kommandoer til avdelinger. Kommandoer består ofte av et varslingsord og et utførelsesord. I kommandoen venstre – om er ordet «venstre» varslingen og er unikt blant kommandoer og gir ingen tvil om hva som skal skje, mens ordet «om» bestemmer når utførelsen skal skje. Kommandering bør derfor skje med en rytme som gir forutsigbarhet om når utførelsen skal skje for at avdelingen skal utføre det samtidig.

Stillinger[rediger | rediger kilde]

En soldat kan stå i følgende posisjoner:

  • Grunnstilling: hælene er samlet, men en knyttneve mellom tuppene av støvlene, ryggen er rak, hodet litt opp, hendene lett knyttet ned langs siden av benene, fingrene mot buksen, og tomlene frem og inntil buksesøm. Fra skjerpet hvil flyttes venstre fot inntil høyre støvels skaft og går ned i bakken mens høyre fot stor i ro. Grunnstilling er utgangspunktet for all annen eksersis.
    • Kommando fra skjerpet hvil: Rett
  • Skjerpet hvil: som grunnstilling, men hælenes avstand er nå like stor som avstanden mellom skuldrene til personen. Fra rett er det venstre ben som i en bue går ut mens høyre står i ro.
    • Kommando fra grunnstilling: På stedet – hvil
    • Kommando fra hvil: her brukes den mest riktige avdelingsbetegnelse, eksempelvis: Tropp, Komp(ani), Batal-jon, Garden, Korps, Forsvar-et
  • Hvilestilling: som skjerpet hvil, men med hendene over korsryggen, strake fingre, venstre hånd over høyre. Om man har våpen eller instrument i hånden skal kun den ledige hånden bak på ryggen.
    • Kommando fra skjerpet hvil: Hvil

Innretting[rediger | rediger kilde]

For å rette inn troppen benyttes følgende kommandoer:

  • Retning frem – hver rekke justerer seg i forhold til den mannen de står bak. Første rode er fasit.
  • Retning midt/vens(tre)/høy(re) – hver rode vrir hodet mot innrettingsrekken. Soldatene som står på innrettingsrekken står i ro. Innrettingsrekken kan enten hver den venstre, høyre eller en av de midtre rekkene alt ut fra hvor mange rekker det er og hva som er gjeldene praksis i avdelingen.
  • Rett - gjeldende innretting avsluttes enten det er i front eller i side og man returnerer til grunnstilling.
  • Én arm opp/to armer opp – nå – avdelingens tet tar opp én eller to armer for å ta ut avstand for de bak. Kommanderes ned med En arm ned/to armer ned – nå

Eksersermarsj[rediger | rediger kilde]

Eksersermarsj er når avdelingen marsjerer i takt. Det kommanderes Fremmad – marsj og avdelingen gjennomfører marsjantredelse, et halvt skritt, med venstre fot. Under marsjering går man armsving med én arm, høyre arm dersom begge er ledige, venstre arm dersom våpnet bæres på høyre skulder. Hendene knyttes lett og skal være strak og horisontal ut fra kroppen på sitt høyeste. Historisk så har man brukt begge armer til å gå med, såkalt «propellmarsj», men av estetiske grunder har man gått vekk fra dette. Underkroppen går normalt, men i takt, og overkroppen stives av som ved grunnstilling. Troppen holdtes ved at det kommanderes (Avdelingsbetegnelse) – holdt Høyre ben holdter sist inntil venstre. Troppen svinges ved at det kommanderes Bryt av – høyr(e)/vens(tre)

I Forsvarskorpsene ledes musikerne av en tambur med tamburstav. Her er det egne tegn for igangsettelse, sving og holdt av avdelingen samt tegn for kommandering av det musikalske.

Vendinger[rediger | rediger kilde]

Følgende kommandoer brukes for å rotere avdelingen:

  • Høyre – om – føttene pivoterer rundt høyre hæl og venstre tåballe så man står 90° vendt mot høyre fra utgangsstillingen.
  • Venstre – om – føttene pivoterer rundt venstre hæl og høyre tåballe så man står 90° vendt mot venstre fra utgangsstillingen..
  • Helt – om – som vendingen til venstre, men man roterer 180°.

Våpenplasseringer[rediger | rediger kilde]

Følgende kommandoer brukes for å endre hvordan soldaten holder våpnet: Ved foten – gevær – våpnets kolbe står på bakken ned langs siden av benet. Ved siden – gevær – våpnet holdes i pistolgrepet, pekende oppover langs benet med utstrakt arm. På aksel – gevær – våpnet lenes inntil skulderen med armen under kolben. Presenter – gevær – våpnet holdes foran kropp og presenteres i respekt for den som ankommer.

Forsvaret generelt har våpnet i sin høyre hånd, mens 3. gardekompani har det i sin venstre hånd.

Bajonett kan kommanderes av og på en med egen eksersis: Bajonett – av/på

Andre kommandoer[rediger | rediger kilde]

Ved defilering under større inspeksjoner kan det være at man marsjerer foran høyeste befal som er tilstede og vil da vise respekt ved å se på vedkommende mens man marsjerer forbi. Da kan kommandoen Se til – vens(tre)/høy(re) gis for at man vrir hodet og ser i den retningen under marsj. Man kommanderer Rett for å vri hodet tilbake, dette kan gjennomføres rodevis bakover på hvert venstreskritt.

Kommandoene Tre – inn og tre – av brukes begge for å avslutte avdelings oppstilling, men har ulike opprinnelser og bruksområder. Tre – inn betyr forlat geleddet og gå inn i forlegningen eller dit du skal, mens tre – av betyr forlat eller oppløs geleddet og brukes om dagens siste oppstilling. De består begge av fire individuelle utførelser:

  • et venstreskritt bakover (stillingsskritt),
  • man hilser man til luen på to slag (eller står stille om man ikke bærer hodeplagg),
  • vending mot venstre (enkelte avdelinger gjennomfører til høyre) og
  • marsjantredelse, før man låser arm og gjennomfører en glidende overgang til normal gange.

Still – inn er en kommando som brukes av avdelingens kommandør for å få én eller flere personer som står utenfor blokka til å tre inn i avdelingen. Dette gjøres ofte etter en avmelding eller utdeling ved seremonier. Tre frem er en kommando som brukes for å få én eller flere til å gå ut fra avdelingen frem til avdelingsleder.

Ordre[rediger | rediger kilde]

Som et alternativ til kommandoer har man ordre som har samme hensikt som en tilsvarende kommando, men har mindre krav til samtidighet. Eksempler er:

  • Hælene – sammen, får mannskapet fra hvilestilling i grunnstilling i en utførelse.
  • Vending til – vens(tre)/høyr(e) og helt-om – vend, får mannskapet til å vende seg til ønsket retning uten store krav til samtidighet

Annen eksersis[rediger | rediger kilde]

I det norske Forsvaret har det eksistert sluttet orden for mannskap med ski, tyngre våpen og sykler, men lite av dette brukes i dag.

3. gardekompani[rediger | rediger kilde]

HMKGs musikk- og drillkompani bruker sluttet orden i det daglige som en del av sin tjeneste og som utgangspunktet for drillprogrammet sitt. De har et større repertoar når det gjelder varianter av vendinger, våpenhåndgrep og eksersermarsj.

Befal[rediger | rediger kilde]

Befal har flere ting de må kunne som ved overtakelse av kommando fra et annet (oftest høyere) befal. De har gjerne hver sin sabel til sitt parade-/gallaantrekk, som også blir brukt under SLO. Det er flere kommandoer for bruken av denne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

  • Forsvarets Overkommando/ Hærstaben (1985). UD 1-1-1: Ekserserreglement for Hæren. Oslo: Forsvarets stabsskole. 
  • Hobson, Rolf (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500 – 1945; Samfunnsendring – statssystem – militærteori. Oslo: Cappelen akademisk forlag.