Marsjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Gardemusikken under marsj

Marsjering (av fr. marcher), også kalt paradering og defilering, er en synkron handling, der folk (og noen dyr, som flamingoer) går i ordnet i flokk eller forflytter seg under militær kommando og utfører ulike handlinger i takt, med større eller mindre hurtighet. Når man marsjerer skal blant annet føttene til dem som er med treffe og forlate bakken synkront og taktfast. Likeledes skal vendinger, kursendringer, stopp og andre bevegelser skje synkront. Selve marsjeringen foregår gjerne på linje eller i rekker.

I det militære er det vanlig å øve på marsjering, for å oppnå størst mulig synkron presisjon. Også musikkorps øver på å marsjere for å kunne opptre med stil ved parader etc. I Norge er det vanlig for både musikkorps og skolebarn å marsjere i tog på 17. mai (grunnlovsdagen). I senere år har også mange barnehager begynt å marsjere på denne festdagen. I mange andre land er det vanlig å marsjere i militærparader og lignende, for eksempel når man utfører æresvakt og i vaktavløsninger. I Norge regnes gjerne Hans Majestet Kongens 3. Gardekompani (gardemusikken) som det ultimate marsjerende musikkorpset i landet.

Marsjering er opphavet til den musikalske sjangeren marsj, som karakteriseres av markerte og regulære rytmer og med et tempo som er tilpasset denne måte å bevege seg på. Marsjmusikk blir spilt i mage sammenhenger, både når det marsjeres (eksempelvis Gammel Jegermarsj) og i så forskjellige sammenhenger som bryllup (bryllupsmarsj) og begravelser (sørgemarsj).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]