Odderøya fyr
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. mars 2023) |
| Odderøya fyr | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Philip Gabrielsen | |||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune | Kristiansand | ||
| Opprettet | 1832 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 8.7 m | ||
| Form | Rundt | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Oc(2) WRG 8s | ||
| Lyshøyde | 12,5 | ||
| Lysvidde | 3,6 til 5,6 | ||
| Status | |||
| Eier | Vest-Agder fylkeskommune | ||
| Avbemannet | 1984 | ||
| Automatisert | 1984 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
 Odderøya fyr 58°07′53″N 8°00′08″Ø | |||
Odderøya fyr er et havnefyr ved innseilingen til Vestre havn i Kristiansand. Fyret ble opprettet i 1832.
Fyrstasjonen er landfast og ligger på halvøya Odderøya, 1 km sør for kvadraturbebyggelsen. Fyrstasjonen er bygget samtidig med Oksøy fyrstasjon og har funksjonell og visuell forbindelse med denne og Grønningen fyrstasjon.
Fyrbygningen er oppført i tre med det opprinnelige lyktehuset innebygd i gavlen. En tåkeklokke henger i en galge foran hovedbygningen.
Anlegget omfatter maskinhus/fyrbetjentbolig, bryggerhus, oljebod, naust og brygge. Dagens bygningsmasse er i hovedsak oppført i 1874 da fyret ble flyttet og det første fyrhuset revet.
Fyrets utvikling
[rediger | rediger kilde]Den opprinnelige fyrbygningen var liten, skrøpelig og lå lavt i terrenget ytterst på pynten. Fyrdirektøren hadde satt følgende ramme for anlegget: «Bekvemeligheder med største Økonomi og saavidt at et Par enslige Folk kan bo der». Også teknologien var enkel i starten. Hovedlampen var en rundbrenner med parabolsk reflektor som vendte sørover. Den var skjermet for bare å være synlig i trygt farvann mellom Grønningen og Oksøy og for å markere leden videre innover. I tillegg hadde fyret to flatbrennerlamper med reflektorer, én i retning Dybingen og én inn mot havnen. Alle tre lampene lyste ved brenning av rapsolje. Hovedlampen skulle være tent fra solnedgang til soloppgang hele året.
I 1874 ble fyret flyttet høyere opp dit den fredede fyrstasjonen ligger i dag og fikk høyere standard. Men heller ikke nå fungerte fyrlykten tilfredsstillende. I 1885 ble det derfor montert en fyrlampeoperatør som ga et blinkende lys for å skille fyrlyset fra bakgrunnsbelysningen fra byen. Året etter ble det satt opp en 700 kg tung tåkeklokke i en galge foran gavlveggen mot sjøen.
I 1914 fikk fyrlykten på Odderøya et 4. ordens linseapparat.
I 1927 og 1928 ble både fyrlykten og tåkeklokken elektrifisert. Dermed var det slutt på bæring og påfylling av petroleum, snyting av veker og pussing av sotete lampeglass og ruter. Nødaggregat ble også installert.
I 1984 ble det satt opp en ny, moderne fyrlykt foran den gamle fyrbygningen. Linseapparatet fra 1914 ble overført til den nye lykten. Samtidig ble fyrstasjonen automatisert og avfolket.
Status
[rediger | rediger kilde]Fyrstasjonen på Odderøya er et typisk, lite trefyr med tårn og lykt i gavlen på bolighuset. Fyrstasjon er et karakteristisk trekk i Kristiansands havnebilde og har fyrhistorisk og opplevelsesmessig verdi ved sin forbindelse til Oksøy og Grønningen fyrstasjoner. Det frittliggende tåkeklokkeanlegget er det eneste av sitt slag som er bevart i Norge. Fyrstasjonen ble fredet etter lov om kulturminner i 1994. Området har vært båndlagt av forsvaret, men er nå delvis frigitt som turområde. Vest-Agder fylkeskommune kjøpte anlegget fra Kystverket for 500 000 kroner i 2005.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Odderøya fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
