Odd Strand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Strand
Odd Strand - Fortjenstmedalje i gull - 2004-06-10.jpg
Odd Strand mottar Kongens fortjenstmedalje i gull i Bergens Tidendes lokaler
FødtOdd Roald Strand
12. feb. 1919[1]Rediger på Wikidata
Bergen
Død7. aug. 2015[1]Rediger på Wikidata (96 år)
Gullstøltunet sykehjem, Bergen
Beskjeftigelse Journalist, redaktør, forfatterRediger på Wikidata
Embete Styreformann i Redd Barna

Medlem av eksekutivkomiteen i International Union for Child Welfare

Formann i hovedstyret for Norske Vandrerhjem

Styreformann i Bergens Guttehjem

Formann i Bergen Journalistlag

Stifter, formann og senere æresmedlem i Seniorklubben for pressefolk i Bergen

Styremedlem i Norsk Journalistlags hovedstyre

Formann i Aktive Krigsdeltakeres Forening

Styremedlem i Bergen Forsvarsforening

Medlem av Regjeringens Pressetjeneste i krig
Ektefelle Kirsten Laila Fantoft Strand (født Monsen)
Far Ole Jørgenus Andreas Strand
Mor Ragna Sophie Strand (født Størksen)
Søsken Gunvor Betty Svenheim (født Strand)

Bjørg Lillelid (født Strand)

Kjell Strand

Jan Strand
Barn Knut Odd Strand

Kari Agnete Fantoft Strand

Gunnar Fantoft Strand
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Møllendal gravplass[1]Rediger på Wikidata
SpråkNorsk

Engelsk

Tysk

Odd Roald Strand (1919–[2]2015[3][4]) var en norsk forfatter, journalist og motstandsmann i Milorg (den illegale pressen).

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble ansatt i Dagen i 1938, ble i 1946 redaksjonssekretær, var fra 1949 redaktør for Dagens Oslo-kontor, og ble så sjefredaktør tilbake i Bergen fra 1952 til 1956.[2][5][6] Fra 1. september 1956[7] til han gikk av med pensjon 1. oktober 1986[8] jobbet han i Bergens Tidende[9], hvor han senere ble redaksjonssjef med redaktøransvar.

Strand laget forsiden på første trykk av Dagen etter annen verdenskrig 9. mai 1945 med den legendariske tittelen «No er det i Noreg atter dag». Det stod videre «tyskerne kapitulerte i natt». I årene etter krigen fikk avisen et voldsomt oppsving og hadde på det meste et opplag på 18 000 på slutten av 1940-tallet, det høyeste Dagen har hatt.

Siste halvdel av 1940-årene hadde Strand tidvise sendinger på lokalradiostasjonen Bergen Lokal, med programposter som «Guttetime».[10] Han fortsatte å produsere sporadisk radioinnhold videre inn i 1950-årene.

I 1956 sa både Strand og Dagens kirkelige redaktør Arthur Berg opp som redaktører som følge av en konflikt om rollefordelingen dem imellom, knyttet til prinsippet om sjefredaktørens uavhengighet og ansvarlighet[11]. Etter behandling i Dagens styre ble saken bragt inn for en tvistenemnd, ledet av høyesterettsdommer Karsten Gaarder, som ga Strand medhold i hans presseetiske standpunkt[12]. Strand fikk også støtte for sine prinsipper fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening.[13] Berg kom tilbake til avisen i 1957, da som redaktør sammen med Finn Wiig Sjursen.[6]

Strand var i slutten av 1960-årene initiativtaker[14][15] til anleggelse av sykkelsti på Rallarvegen langs Bergensbanen fra Haugastøl over Finse til Myrdal, som i dag er en av Norges mest populære sykkelveier, med om lag 20 000 syklister årlig.[16]

I kjølvannet av militærkuppet i Polen desember 1981 organiserte Strand, i regi av Bergens Tidende, en innsamlingsaksjon til Polens befolkning, med hovedfokus på Kraków. Innsamlingsaksjonen fikk stor oppslutning blant Bergens befolkning, og de første trailerne, hver med 18-20 tonn mat, klær og vaskemidler kjørte til Polen samme måned. Innsamlingen og biltransportene fortsatte gjennom hele 1982, og utgjorde totalt 55 trailerlass. Strand deltok selv på flere av transportene, under dekke av yrkestittelen «sjåfør».[4][17]

Etter aksjonens slutt inviterte Pave Johannes Paul II, som selv var fra Kraków, personlig Strand til Vatikanet. I løpet av nesten en full dag ble Strand overrukket bl.a. en minnemedalje i gull, samt et utskåret krusifiks i tre som siden ble donert til Bønes kirke. Strand ble i privat audiens takket for sin humanitære innsats.[17]

I 1984 mønstret Strand som mannskap på Ragnar Thorseths knarr Saga Siglar, og deltok på et ukeslangt seilas mellom Newfoundland og Halifax.[18] Han var da 65 år, og hadde nettopp blitt utskrevet fra sykehus etter en alvorlig tropesykdom han hadde pådratt seg under innspilling av en reportasje for årets TV-aksjon.[4]

Som pensjonist jobbet Strand frilans som journalist og reporter i TV Bergen (1990-1991)[19][9] og Bergen By-TV. Han var også daglig leder i selskapet Vrakfunn AS, som jobbet med å kartlegge og katalogisere skipsvrak langs norskekysten utifra faregrad for miljøet.[20]

For sin innsats for forsvar og fred ble han i 2000 tildelt Bergens Forsvarsforenings hederstegn[21], og i 2004 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull[22][23] for sin innsats i norsk presse og i humanitært arbeid, overrukket av daværende fylkesmann Svein Alsaker.

Strand var far til mangeårig fotograf i Bergens Tidende Knut Strand, farfar til filmregissør Erik Richter Strand, og onkel til Vidar Lillelid som ble myrdet under Motorveimassakren i Tennessee.

Odd Strand døde på Gullstøltunet sykehjem 7. august 2015[24] etter en tids sykdom. Han var da den siste gjenlevende førkrigsjournalist i Bergen[4][19], og blant de siste gjenlevende bergenske aktive krigsveteraner. Ved sin bortgang ble Strand i Bergenspressen omtalt som "en markant pressemann i Bergen" og en "presselegende".[19]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Brann gjennom 50 år (1958)[25]
  • Hardangerveien og Hardangerbilene: 25 år (1958)[26]
  • Hvordan lage bedriftsavis (1962)[27][28]
  • S. Bartz-Johannesen: Handel og Industri gjennom 50 år (1963)[29]
  • En Kongstanke: Bergensbanens elektrifisering (1964)[30][31]
  • Femti år med bussen - Åsane Billag A/S 1920-1970 (1970)[32]
  • 20. april - en dag i 1944 (1970)[33][34] (om eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen)
  • Husker du Bergen: motiver fra våre besteforeldres by (1975)[35]
  • Det gamle Bergen: Institusjoner og bygninger (1976)[36][37]
  • Gamle hus på vestlandet (1980)[38][39]
  • Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen (1987)[40]
  • Vestlandsk Bakerforbund 1938-1988 (1988)
  • Bergen byggmesterlaug 1892-1992 (1992)[41][42][43]
  • Lygra Kyrkje - i gamal og ny tid 1892-1992 (1992)[44] (festskrift for Lygra kyrkje)
  • Baker Brun gjennom 100 år 1893-1993 (1993)[45]
  • Jubeldagene i fredsåret (1995)[46]
  • Byens beste bakst (1996)[47]
  • Historiske begivenheter: Baker- og Konditorbransjens Landsforening 1898-1998 (1998)[48][49]
  • Bergens presse i 3 århundrer (1999)[50]
  • Statsmakt mot laksepionerer (2002)[51]
  • Ordføreren: Bergens-legen og politikeren Eilert Eilertsen (2004)[52]
  • 20. april - en dag i 1944 (utvidet utgave) (2009)[53] (om eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c gravplass.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Ny redaktør i «Dagen»». Sogn og Fjordane. 13. februar 1953. s. 2. «Styret i «Dagen» har sett Odd Strand til ny sjefredaktør. Han er fødd i Bergen i 1919, og studerte juss ei tid. Han vart tilsett i «Dagen» i 1938, vart redaksjonssekretær i 1946 og i 1949 sjef for Oslo-kontoret til bladet.» 
  3. ^ www.myheritage.no https://www.myheritage.no/names/odd_strand. Besøkt 12. august 2021. 
  4. ^ a b c d «Odd Strand er død». www.bt.no. Besøkt 12. august 2021. 
  5. ^ Strand, Odd (1999). «"Dagen"-saken og Strand». Bergens presse i tre århundrer. Bergens Presseforening. s. 93. ISBN 82-995081-1-8. «Fra 1949 til 1952 var han redaktør for "Dagen2s Oslokontor, og ble sjefredaktør da Johs. Lavik plutselig avgikk ved døden i september 1952.» 
  6. ^ a b Hjalmar Sævik, Tore (10. desember 2014). «Dagens viktigste dager». Dagen. Besøkt 12. august 2021. 
  7. ^ «Redaktør Odd Strand». Sogningen. 20. august 1956. s. 2. «Redaktør Odd Strand, den tidligere redaktør i Dagen er ansatt i Bergens Tidende fra 1. september.» 
  8. ^ Kjartan Rødland (Oktober 1986). «Den uslitelige vikingen». Bladet vårt - bedriftsavis for Bergens Tidende og J.W. Eides trykkeri: 11. «Hvis alt går bra, skal han ha et omfattende forskningsprosjekt i havn før pensjoneringen inntrer 1. oktober.» 
  9. ^ a b «71 år - ingen hindring». Bergens Tidende. 7. februar 1990. s. 18. 
  10. ^ «Radioprogrammet». Fylkestidende for Sogn og Fjordane. 10. mai 1949. s. 4. «17.05: På vingene over de 7 fjell. Guttetime ved Odd Strand» 
  11. ^ Kjartan Rødland (Oktober 1986). «Den uslitelige vikingen». Bladet vårt - bedriftsavis for Bergens Tidende og J.W. Eides trykkeri: 11. «Men han hadde et usvikelig instinkt for prinsipper som måtte og skulle bevares - i 1956 prinsippet om redaktørens uavhengighet og ansvarlighet.» 
  12. ^ Strand, Odd (1999). «"Dagen"-saken og Strand». Bergensk presse i tre århundrer. Bergen: Bergens Presseforening. s. 93. ISBN 82-995081-1-8. «I sin konklusjon slår tvistenemnda fast at de vedtak "Dagen"s styre fattet i januar 1956 om å gi Berg "eit avgjerande ord" er "rettsstridige overfor Strand, fordi de uhjemlet beskjærer i vesentlig grad hans kontraktsmessige stilling som bladets sjefredaktør".» 
  13. ^ «Grovt angrep på pressens frihet og uavhengighet». Hardanger. 20. juni 1956. s. 1. «Jeg er overbevist om at norsk presse enstemmig står bak redaktør Strand, og den eneste unnskyldning jeg kan finne for Dagens styre er at styremedlemmene ikke har vært riktig klar over hvor alvorlig det er å forsøke å tvinge en pressemann til å handle mot sin overbevisning. Striden er oppstått fordi styret i avisen, stikk imot den avtale om redaktørens rettigheter og plikter som er inngått mellom Norske Avisutgiveres Landsforbund og Norsk Redaktørforening, har forsøkt å hindre redaktør Strand i å utføre den bedømmelsesrett over avisens redaksjonelle innhold som er hans rett og plikt som redaktør. Vår organisasjon må hilse med glede at redaktør Strand så klart og utvetydig og så uredd hevder redaktørens rett til selv og alene å bære det personlige ansvar for det som skrives i avisen. Så lenge han er redaktør har ingen rett til å diktere ham hvordan han skal redigere avisen.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 274 (hjelp)
  14. ^ «Sykkelsti uten sidestykke». Haugesunds Avis. 3. august 1974. s. 3. «Det var tidligere formann i Landslaget for Norges Ungdomsherberger, bergenseren Odd Strand som hadde ideen til sykkelvegen» 
  15. ^ «Sykkelstien over Vidda åpnet». Hardanger Folkeblad. 7. august 1974. s. 2. «Tidligere formann i Norges Ungdomsherberger, Odd Strand, var i sin tid initiativtaker til vegen.» 
  16. ^ «Rallarvegen - en klassiker for fjellsyklister». www.ut.no. Besøkt 13. august 2021. 
  17. ^ a b Kjartan Rødland (12. februar 2009). «Alle journalisters oldefar». Bergens Tidende. s. 6. «For eksempel da den tidligere erkebiskop av Krakow og senere pave Johannes Paul II kalte ham inn til privat audiens i Vatikanet for å takke ham for hjelpen til en nødlidende befolkning i pavens gamle hjemby.» 
  18. ^ Thorseth, Ragnar (1988). «Index, Inside USA». Saga siglar: århundrets seilas jorda rundt. Ålesund: Nordvest forlag. s. 84. ISBN 82-90330-42-1. OCLC 23464206. «Følgende var med som mannskap i korte og lengre perioder ombord på «Saga Siglar» (1983-86) og «Strandholm» (1983-84): [..] Odd Strand Wollert tok over «Saga Siglar» og skulle seile den ned til Halifax, hovedstaden i Nova Scotia. To journalister fra Bergens Tidende kom om bord for å være med på etappen.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 118 (hjelp)
  19. ^ a b c Sundvor, Olav (11. august 2015). «Odd Strand er død». Bergensavisen (norsk). Besøkt 12. august 2021. 
  20. ^ Tom Rasmussen (24. juli 1991). «Dra fiskerne inn i kartleggingen!». Fiskaren. s. 16. «Det haster å komme i gang med kartleggingsarbeidet. Fartøyer som gikk ned i mellomkrigstiden eller ble sunket under krigen, begynner nå å bli så gjennomrustet at det bare er et tidsspørsmål før noe skjer, sier adm. direktør Odd Strand i Vrakfunn A/S til Fiskaren» 
  21. ^ «Minneord». Sydvesten. 18. august 2015. s. 39. «For sin innsats for forsvar og fred mottok Odd Strand Bergens Forsvarsforenings hederstegn i 2000.» 
  22. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 12. august 2021. 
  23. ^ Silje Stavrum Norevik (11. juni 2004). «Gull til en humanitær penn». Bergensavisen. s. 55. «I går fikk han nemlig tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for livslangt humanitært arbeid og for sitt samfunnsengasjerte virke som journalist.» 
  24. ^ «Odd Roald Strand (dødsannonse)». Aftenposten. 11. august 2015. s. 53. 
  25. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  26. ^ Strand, Odd; Luke, William A (1958). Hardangerveien og Hardangerbilene: 25 år (Norwegian). OCLC 867156236. 
  27. ^ Strand, Odd (1962). Hvordan lage bedriftsavis (Norwegian). Oslo. OCLC 923355429. 
  28. ^ «Nasjonalbiblioteket». Besøkt 12. august 2021. 
  29. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  30. ^ Strand, Odd (1964). En Kongstanke: Bergensbanens elektrifisering (engelsk). Bergensbanens Interkommunale Elektrifiseringsnemnd. 
  31. ^ «Nasjonalbiblioteket». Besøkt 12. august 2021. 
  32. ^ «Nasjonalbiblioteket». Besøkt 12. august 2021. 
  33. ^ Strand, Odd (1970). 20. [i.e. ] Tyvende april. En dag i 1944. Eksplosjonsulykken i Bergen. (Norwegian). Bergen: Nordanger. OCLC 12961159. 
  34. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  35. ^ Husker du Bergen : motiver fra våre besteforeldres by. [Bergen, Norway]: Bergens tidende og J.W. Eides boktrykkeri. [1975?]. ISBN 82-7131-008-9. OCLC 29995114.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  36. ^ Det gamle Bergen : institusjoner og bygninger. [Bergen, Norway]: Bergens tidende og J.W. Eides boktrykkeri. [1976?]. ISBN 82-7131-010-0. OCLC 29995128.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  37. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  38. ^ Strand, Odd; Strand, Knut (1980). Gamle hus på Vestlandet. (Norwegian). Bergen: Bergens tidende og J.W. Eide. OCLC 11550710. 
  39. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  40. ^ Strand, Odd (1987). Hitra : med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen. Bergen: J.W. Eide. ISBN 82-514-0224-7. OCLC 18588223. 
  41. ^ Løvseth, rygve; Strand, Odd (1992). Bergen byggmesterlaug 100 år: 1892 - 1992. Bergen: Bergen byggmesterlaug. 
  42. ^ Lovseth, Trygve; Strand, Odd; Helland, Per Johan (1. januar 1992). Bergen Byggmesterlaug 100 AR 1892 - 1992. 
  43. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  44. ^ Strand, Odd; Lygra sokneråd (1992). Festskrift for Lygra kyrkje: utgjeve av Lygra sokneråd til 100-årshøgtid for kyrkja 30. august 1992 (Norwegian). Lygra: Rådet. OCLC 79194611. 
  45. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  46. ^ Jonassen, Ralf (1995). Jubeldagene i fredsåret. Bergen: Eide. ISBN 82-514-0485-1. OCLC 52802609. 
  47. ^ Strand, Odd (1996). Byens beste bakst : Bergens Baker- og Konditormesterlaug 1596-1996. Bergen: Lauget. ISBN 82-7128-225-5. OCLC 248023642. 
  48. ^ Strand, Odd (1998). Historiske begivenheter: Baker- og Konditorbransjens Landsforening 1898-1998. Baker- og Konditorbransjens Landsforening. ISBN 82-994681-0-8. 
  49. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  50. ^ Strand, Odd (1999). Bergensk presse i tre århundrer. Bergen: Bergens Presseforening. ISBN 82-995081-1-8. OCLC 57321936. 
  51. ^ Kristiansen, Bernt (2002). Statsmakt mot laksepionerer : overgrepene mot dem som startet eventyret. Os: Corvus. ISBN 82-996295-0-0. OCLC 405517636. 
  52. ^ Strand, Odd (2004). Ordføreren : bergens-legen og politikeren Eilert Eilertsen - en biografi. Bergen: Eide. ISBN 82-514-0675-7. OCLC 255074917. 
  53. ^ Strand, Odd (2009). 20. april : en dag i 1944 : med 159 illustrasjoner og en oversikt over personer bosatt i Bergen som mistet livet under 2. verdenskrig (Utvidet 2. utg utg.). Bergen: Bodoni. ISBN 978-82-7128-521-0. OCLC 459230068. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]