Iqaluit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Iqaluit
Iqaluit-aerial.jpg
LandCanada Canada
RegionQikiqtaaluk
ProvinsNunavut Nunavut
Statusby
Grunnlagt1942
Areal52,50 km²
Befolkning7 082 (2016)
Bef.tetthet134,9 innb./kvadratkilometer
Høyde over havet0 meter
Politikk
Bystatus19. april 2001
OrdførerMadeleine Redfern
NettsideNettside

Iqaluit
63°45′0″N 68°33′0″W

Iqaluit (uttalt [eqɑluit], inuktitut: ᐃᖃᓗᐃᑦ, ofte uttalt /ɨˈkæljuːɨt/ på engelsk, før 1987 kjent som Frobisher Bay) er hovedstad og den største by i territoriet Nunavut i Canada. Byen er på sørkysten av Baffin Island, ved Frobisher Bay. I 2016 hadde byen 7 082 innbyggere[1]. Byen ble først bosatt i 1942, da den ble etablert som en amerikansk flybase. Den har vært territoriehovedstad siden territoriet ble opprettet i 1999. [2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Området i og rundt Iqaluit har i flere tusen år blitt brukt som et fiskested av inuittene i området, og navnet Iqaluit betyr Stedet med mye fisk.[3]

2. verdenskrig førte til en stor økning av canadisk og amerikansk virksomhet i området. I 1942 bygde amerikanerne en flybase i området, som førte til at de første permanente innbyggerne slo seg ned. Stedet fikk også navnet Frobisher Bay av de amerikanske og canadiske myndighetene.

Etter 2. verdenskrig steg innbyggertallet raskt som følge av områdets betydning i NORAD prosjektet under den kalde krigen. I 1957 hadde byen 1 200 innbyggere, og i 1959 hadde stedet et eget legekontor, skole og sosiale tjenester. Innbyggertallet fortsatte å vokse utover 1960-tallet, dette var for det meste på grunn av inuitter som ble oppfordret til å bosette seg permanent av Canadas styresmakter.

1. januar 1987 byttet byen navn fra Frobisher Bay til Iqaluit, og i 1995 ble den valgt som hovedstad for det nye territoriet Nunavut. Iqaluit fikk bystatus den 19. april 2001.

Klima[rediger | rediger kilde]

Iqaluit har ett tundraklima, selv om det ligger et stykke sør for polarsirkelen. Byen har lange, kalde vintre og korte somre som fører til at det ikke vokser trær i Iqaluit. Selv om Iqaluit ligger omtrent på samme breddegrad som Trondheim, har de en gjennomsnittstemperatur som er 16°C kaldere. Den store temperaturforskjellen kommer som følge av at Trondheim blir varmet opp av Golfstrømmen mens Iqaluit blir nedkjølt av Baffinstrømmen


Klimadata for Iqaluit Airport, 1981–2010 normaler, ekstremverdier 1946–2019
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 3.9 5.7 4.2 7.2 13.3 21.7 26.7 25.5 18.3 18.3 5.6 3.7 26,7
Normal maks. temp. °C -22.8 -23.3 -18.3 -9.4 -1.2 6.8 12.3 10.5 5.2 -1.0 -8.3 -17.0 -5,6
Døgnmiddeltemp. °C -26.9 -27.5 -23.2 -14.2 -4.4 3.6 8.2 7.1 2.6 -3.7 -12.0 -21.3 -9,3
Normal min. temp. °C -30.9 -31.7 -28.1 -18.9 -7.6 0.5 4.1 3.6 -0.1 -6.4 -15.8 -25.5 -13,1
Kulderekord °C -45.0 -45.6 -44.7 -34.2 -26.1 -10.2 -2.8 -2.5 -12.8 -27.1 -36.2 -43.4 -45,6
Nedbør (mm) 19.7 18.7 18.7 27.5 29.2 33.0 51.9 69.5 55.2 33.3 27.2 19.9 403,7

Normal månedlige solskinnstimer 32.4 94.0 172.2 216.5 180.5 200.2 236.8 156.8 87.9 51.4 35.6 12.6 1 476,8


Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Transport[rediger | rediger kilde]

Iqaluit er den minst befolkede regionhovedstaten i Canada, og den eneste som ikke har veiforbindelse til en annen bosetting. Siden Iqaluit ligger på en øy langt fra Canadas veissystem, må alt fraktes inn i byen med enten fly eller båt. På grunn av det kalde klimaet er ikke byen tilgjengelig med båt i vintermånedene. Iqaluit har ikke en dypvannshavn og er det er dermed ikke mulig for større båter å legge til kai.[11]

Vann og avløp[rediger | rediger kilde]

På grunn av byens befolkningsvekst og mangel på midler, sliter Iqaluit med å holde vann og avløpssystemet i god stand.[12] Selv om byen har et renseanlegg blir likevel en stor del av byens kloakk sendt urenset ut i Frobisher Bay.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2016/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=POPC&Code1=0306&Geo2=CD&Code2=6204&Data=Count&SearchText=Iqaluit&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&GeoLevel=PR&GeoCode=0306&TABID=11
  2. ^ https://archive.fo/20070311101305/http://www.nunanet.com/~nunat/week/51215.html%232
  3. ^ https://www.iqaluit.ca/visitors/explore-iqaluit/history
  4. ^ «July 2008». Canadian Climate Data. Environment Canada. Climate ID: 2402592. Arkivert fra originalen . 
  5. ^ «Iqaluit A». Canadian Climate Normals 1981–2010. Environment Canada. Climate ID: 2402590. Arkivert fra originalen 16. mai 2017. Besøkt 24. februar 2014. 
  6. ^ «mars 1999». Canadian Climate Data. Environment Canada. Climate ID: 2402590. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  7. ^ «September 2010». Canadian Climate Data. Environment Canada. Climate ID: 2402592. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  8. ^ «October 2015». Canadian Climate Data. Environment Canada. Climate ID: 2402592. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  9. ^ «desember 2010». Canadian Climate Data. Environment Canada. Climate ID: 2402592. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  10. ^ d.o.o, Yu Media Group. «Iqaluit, Canada - Detailed climate information and monthly weather forecast» (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  11. ^ https://web.archive.org/web/20081031013206/http://www.city.iqaluit.nu.ca/i18n/english/pdf/portproject.pdf
  12. ^ https://www.cbc.ca/news/canada/north/iqaluit-s-infrastructure-struggles-to-keep-up-with-growth-1.1096808