William Baffin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wiliiam Baffin, ca 1624

William Baffin (død 23. januar 1622) var en engelsk sjøfarer og oppdager. Ingenting er kjent om hans tidlige liv. Gjetninger har gått ut på at han var født i London og kom fra små kår.[trenger referanse] Gradvis skal han ha kommet seg frem gjennom flid og iherdig arbeid.[trenger referanse]

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Navnet hans nevnes første gangen i 1612, i forbindelser med en ekspedisjon som var på let etter en nordvestpassasje. Ekspedisjonen var under kaptein James Hall sin ledelse, Baffin fulgte med som sjefslos. Hall ble drept i kamp med lokale innbyggere på vestkysten av Grønland. De neste to årene var Baffin hyrt til tjeneste i hvalfangsten ved Spitsbergen, som på det tidspunktet ble kontrollert av Muscovy Company.[trenger referanse] Første året gjorde han tjeneste som los om border på flaggskipet i hvalflåten, «Tiger». Andre årene var han los om border på et av flåten sine to oppdagerskip, «Thomasine».

I 1615 begynte han i selskapet, kompaniet som arbeidet med oppdagingen av Nordvestpassasjen. Han assisterte kaptein Robert Bylot som los på det lille skipet «Discovery», som på denne reisen undersøkte Hudsonsundet grundig. Presisjonen i Baffins observasjoner av tidevann og hans astronomiske observasjoner ble bekreftet av William Edward Parry, da hans ekspedisjon reiste gjennom de samme farvannene, to hundre år senere (1821).[trenger referanse]

Året etter seilte Baffin nok en gang som los på «Discovery». På turen opp Davissundet oppdaget ekspedisjonen bukten som nå er oppkalt etter ham. Fra Baffinbukta seilte de inn i de ulike sundene som stråler ut fra denne, og som han gav navnene Lancastersundet, Smithsundet og Jonessundet, til ære for karene som finansierte sjøferden hans. På denne sjøreisen seilte han rundt 270 nautiske mil lenger nord enn forgjengeren John Davis. Baffin snudde ved om lag 77° 45' nordlig bredde, først 236 år senere reiste sjøfarere lenger nord for Nord-Amerika.[trenger referanse]

Alt håp om å finne sjøveien til India i de farvannene syntes å være ute. Over tid skulle det ellers stilles spørsmål om Baffins oppdagelser.[trenger referanse] Tvilen om sannhetsgehalten skulle først bli ryddet av veien med gjenoppdagelse til James Clark Ross i 1818.[trenger referanse] Baffin gikk videre i tjeneste hos East India Company, og i 1617-19 foretok han en sjøreise til Surat i India. Etter tilbakekomsten ble han påskjønnet av selskapet for særlig verdifulle undersøkelser av Rødehavet og Persiabukta, undersøkelser han hadde gjort under sjøreisen.

Tidlig i 1620 seilte Baffin igjen mot Østen. I det engelsk-persiske overfallet mot Qeshm i Persiabukta, en innledende manøver til erobringen av Hormuz, ble han såret, og døde av skadene 23. januar 1622.

Ved siden av verdien av hans geografiske oppdagelser, blir Baffin husket for sine nøyaktige, vitenskapelige og magnetiske observasjoner, herunder avlesningen av lengdegrader i rom sjø gjennom observasjon av måneavstand.[trenger referanse]

Både Baffinøya og Baffinbukta er oppkalt etter ham.