Nouruz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nouruz (persisk: نوروز) blir feiret av befolkningen i Iran, Aserbajdsjan, Afghanistan, Kaukasus, Tadsjikistan, Kurdistan, nord-India og også i dagens globale verden av bahá'íer. Det nye året begynner mellom 20-22. mars (beroende på solens posisjon over horisonten). Ordet kommer fra gammelpersisk; nava = ny + rəzaŋh = dag/dagslys («ny dag/dagslys»), og har fremdeles den samme betydningen i modern persisk (nou = ny og ruz = dag). Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til Zoroastrismen, og er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Nouruz i Iran[rediger | rediger kilde]

Dette er uten tvil iranernes viktigste høytid da festligheten pågår i tretten dager. Det nye året begynner oftest den 20. eller 21. mars (29. esfand, mars-måneden på persisk). Tidligere i Persia hadde man kun to årstider; den varme årstiden som varte i syv måneder og den kalde som varte i fem måneder.

I begynnelsen av hver årstid laget de en fest. Denne festen som startet i begynnelsen av den varme årstiden, som er noenlunde tilsvarende vårjevndøgn i Norge, var en veldig gledesfylt periode. Denne dagen tok man ut dyrene på beite, og i begynnelsen av den kalde årstiden «Mehregan» (solgudinnens fest), tok man inn flokken. Disse to festene var de viktigste høytidene for iranerne.

Man brukte i eldre tider 25 dager før Nowruz å gjøre istand tolv stolper av leire, og odle tolv ulike kornslag og frø som hvete, korn, havre, hirse, mais, ris, erter, linser, bønner og sesam. Det som vokste best trodde man skulle gi den beste avlingen under året. Nå bruker man å feire Nouruz litt annerledes.

Dagen før Nouruz («nyttårsaften») tar man frem de saker som hører til den såkalte nyttårsbordet. Man bruker å dekke et bord med en duk eller bre ut en duk på de myke persiske mattene på gulvet. Dette bordet kalles «Haftsin» hvilket på persisk betyr «de syv saker som begynner på S» (Haft = syv + sin = s). Det som bruker å legges på duken er følgende:

  1. Senjed – en type søtlig frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold. Frukten symboliserer tålmodighet.
  2. Somaq – det er en syrlig krydder som brukes til maten (slik som salt benyttes til mangt), og med dette ønsker man maten en god smak i framtiden.
  3. Sabzeh – som er en brikke med hvetegroder av hvetekorn, linser eller lignende. Med dette ønsker man at det skal bli et godt år med en bra avling.
  4. Sib – som er et rødt eple som symboliserer glede.
  5. Sonbol – hyasinter som symboliserer skjønnhet.
  6. Sekkeh – mynter (rial og toman, men også mulig med andre kurser) og det symboliserer kampen mot fattigdom.
  7. Serkeh – eddiksyre, som symboliserer livets bevegelse og flyt.
Haftsin-duken

Dessuten bør det legges:

  • Et speil – som symboliserer renheten.
  • Malte egg.
  • En hellig bok ( Avesta, Koran, Torah, Bibel )eller en diktsamling av poeten Hafez eller Shahname, som symboliserer den rike persiske kulturen.
  • En skål som inneholder en levende gullfisk.
  • Diverse kaker og nøtter.

På denne festen bruker man å møtes hos den eldste i familien og spise den spesielle maten for Nouruz. Denne består av fisk (for det meste sik) med ris som man blander med dill, persille, gressløk og fersk hvitløk, slik at risen blir grønnaktig. Når det nærmer seg tiden for det nye året, bruker alle i familien å sitte rundt Haftsin-bordet. Noen leser et dikt fra Hafez' diktsamlinger. Det sies at i samme øyeblikk som det nye året begynner, slutter den lille gullfisken i skålen å svømme og blir helt stille! Når det blir nyttår ønsker alle hverandre et "Godt Nyttår". Senere gir de eldre presanger eller nye penger til de yngre. Det er en vanlig hos iranerne at man skal besøke alle slektninger og venner ved nyttår. Under de fem første dagene av nyttårsfesten bruker de eldre i slekten å være hjemme slik at de yngre kan besøke dem. Siden besøker de eldre de yngre. Nyttåret er den tid på året da man treffer også dem man ikke rekker å treffe under resten av året.

I dag feires Nouruz over hele verden som en stor festdag. Også i Norge.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]