Nouruz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En kurdisk jente som feirer Nouruz i Palangan, Kurdistan-provins, Vest-Iran

Nouruz , Nevruz eller Newroz (persisk: نوروز) (ny dag) blir feiret av befolkningen i Albania, Afghanistan, Kurdistan i Syria, Iran, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Tadjikistan[1][2] og en del andre land i Sentral-Asia; i tillegg markeres dagen over hele verden av diaspora-befolkning fra denne regionen, slik som bahaier og kurdiske utvandrere. Det nye året begynner mellom 20.–22. mars (beroende på når vårjevndøgn inntreffer). Ordet kommer fra gammelpersisk; nava = ny + rəzaŋh = dag/dagslys («ny dag/dagslys»), og har fremdeles den samme betydningen i modern persisk (nou = ny og ruz = dag). Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til zoroastrismen, og er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Nowruz er imidlertid ikke referert til i det lille korpuset av gammelavestiske tekster tilskrevet Zoroaster, og navnet forekommer heller ikke i ny Avesta. Dens tidligste opptreden er i Pahlavi-tekster, som nōg rōz Zana-Minu (nwk rwc, <Av. *navaka- raocah-).

Nouruz i Iran[rediger | rediger kilde]

Nouruz ansees gjerne som iranernes viktigste høytid, og feiringen pågår i 13 dager. Det nye året begynner oftest den 20. eller 21. mars (29. esfand, mars-måneden på persisk). I Persia hadde man tidligere kun to årstider; den varme årstiden som varte i syv måneder og den kalde som varte i fem.

I begynnelsen av hver årstid laget de en fest. Denne festen som startet i begynnelsen av den varme årstiden, som er noenlunde tilsvarende vårjevndøgn i Norge, var en veldig gledesfylt periode. Denne dagen tok man ut dyrene på beite, og i begynnelsen av den kalde årstiden «Mehregan» (solgudinnens fest), tok man inn flokken. Disse to festene var de viktigste høytidene for iranerne.

Man brukte i eldre tider 25 dager før Nowruz å gjøre i stand tolv stolper av leire, og dyrke frem tolv ulike kornslag og frø – som hvete, havre, hirse, mais, ris, erter, linser, bønner og sesam. Det som vokste best trodde man skulle gi den beste avlingen gjennom året. I nyere tid feires Nouruz litt annerledes.

Haftsin-duken i Kermanshah

Dagen før Nouruz («nyttårsaften») dekker man det såkalte nyttårsbordet. Man legger en duk på et bord eller på de myke persiske gulvteppene. Dette bordet kalles «haftsin», som på persisk betyr «syv ting som begynner på S» (haft = syv + sin = s). På duken plasseres som regel følgende syv ting:

  1. Senjed – en type søtlig frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold; frukten symboliserer tålmodighet
  2. Somaq – et syrlig krydder som brukes til maten (slik som salt benyttes til mangt), og med dette ønsker man maten en god smak i framtiden
  3. Sabzeh – som er en brikke med hvetegroder av hvetekorn, linser eller lignende. Med dette ønsker man at det skal bli et godt år med en bra avling
  4. Sib – et rødt eple som symboliserer glede
  5. Sonbol – hyasinter som symboliserer skjønnhet
  6. Sekkeh – mynter (rial og toman, men også mulig med andre kurser) og det symboliserer kampen mot fattigdom
  7. Serkeh – eddiksyre, som symboliserer livets bevegelse og flyt

Dessuten bør følgende ting også settes frem på duken:

  • Et speil – som symboliserer renheten
  • Malte egg
  • En hellig bok (Avesta, Koranen, Tora, Bibelen) eller en diktsamling av poeten Hafez eller Shahname, som symboliserer den rike persiske kulturen
  • En skål som inneholder en levende gullfisk
  • Ulike kaker og nøtter

På denne festen bruker man å møtes hos den eldste i familien og spise den spesielle maten for Nouruz. Denne består av fisk (for det meste sik) med ris som man blander med dill, persille, gressløk og fersk hvitløk, slik at risen blir grønnaktig. Når det nærmer seg tiden for det nye året, bruker alle i familien å sitte rundt Haftsin-bordet. Noen leser et dikt fra Hafez' diktsamlinger. Det sies at i samme øyeblikk som det nye året begynner, slutter den lille gullfisken i skålen å svømme og blir helt stille! Når det blir nyttår ønsker alle hverandre et «Godt Nyttår». Senere gir de eldre presanger eller nye penger til de yngre. Det er en vanlig hos iranerne at man skal besøke alle slektninger og venner ved nyttår. I de fem første dagene av nyttårsfesten bruker de eldre i slekten å være hjemme slik at de yngre kan besøke dem. Siden besøker de eldre de yngre. Nyttåret er den tid på året da man treffer også dem man ikke rekker å treffe i løpet av resten av året.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nevruz in Albania in 2022». Office Holidays (engelsk). Besøkt 11. mars 2022. «Novruz celebrates the Persian New Year, and the beginning of Spring. Novruz means 'New Day'. | In some countries it may have a different spelling and be observed on slightly different dates. The details of these names and dates are shown on the table to the right.» 
  2. ^ «Kurds celebrate new year Newroz across Syrian Kurdistan». Kurd Net - Ekurd.net Daily News (engelsk). 21. mars 2019. Besøkt 11. mars 2022. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]