Kristelig ungdomsskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristelig ungdomsskole var en type folkehøgskoler som ble etablert i Norge fra 1893 som en slags parallell til de grundtvigianske folkehøgskolene som etablerte seg i Danmark fra 1844 og i Norge i 1864. I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler[1]. Fra 1920 endret amtsskolene benevnelse til fylkesskoler.

Disse tre skoleslagene ble drevet side om side som allmenndannende og folkeopplysende internatskoler for ungdom i Norge. I 1949 ble det vedtatt et felles lovverk for folkehøgskoler, og begrepene «kristelig ungdomsskole» og fylkesskoler gikk over i historien.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

De kristelige ungdomsskolene vokste fram med utgangspunkt i N. S. F. Grundtvig og Christen Kold. Særlig var Kold sentral i etableringen av de kristne skolene. I 1893 startet amtsskolestyrer Asbjørn Knutsen (1842–1917) den første kristelige ungdomsskolen på Heibø i Heddal under navnet Notodden utvidede praktiske ungdomsskole (senere Sagavoll ungdomsskole), og la med den grunnlaget for den kristelige ungdomsskolen i Norge[2]. Det var lenge liten kontakt mellom de frilynte folkehøgskolene og de kristelige ungdomsskolene. Dette motsetningsforholdet kom til en viss grad til å prege forholdet mellom de to skoleslagene like til samarbeidet om felles lov for folkehøyskolene ble tatt opp før og etter den annen verdenskrig. Datidens fylkesskoler (tidl. amtsskoler), frilynte folkehøgskoler og kristelige ungdsomsskoler ble samlet under felles lovverk fra 1949 og ble til folkehøgskolebevegelsen slik vi kjenner den i dag. Noen av skolene brukte imidlertid ungdomsskolebegrepet i navnet sitt, inntil ny utdanningslov og innføring av allmen ungdomsskole i 1969 gjorde at også disse måtte bytte navn til folkehøgskole.

De av dagens folkehøgskoler som opprinnelig ble etablert som kristelige ungdomsskoler, er i stor grad knyttet til Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.

Tidslinje før 1949[rediger | rediger kilde]

Følgende skoler ble etablert som kristelige ungdomsskoler i Norge i tiden frem til 1949:

Kristne folkehøgskoler etablert etter 1949[rediger | rediger kilde]

Det har kommet til flere kristne folkehøgskoler også etter 1949, men disse ble direkte underlagt felles lovverk for folkehøgskoler har derfor ikke vært ungdomsskoler. Disse er Lundheim (1952) på Moi, Holtekilen (1958) på Stabekk, Rønningen (1969) i Oslo, Hadsel (1969-1999) på Stokmarknes, Hedmarktoppen (1970) på Hamar, Jeløy (1971) i Moss, Soltun (1971) i Evenskjer, Sandvik (1971) i Mosjøen, Malangsenteret (1988) på Mortenhals, Svalbard (2019) i Longyearbyen og Sjøholt (2020) i Ålesund.

Selv om alle skolene formelt ble folkehøgskoler etter 1949, så ventet flere av de kristelige ungdomsskolene med å gå over til det nye navnet til tidlig i 1970-årene, etter at grunnskolens ungdomstrinn hadde fått betegnelsen ungdomsskole.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Klepp, Olbjørn (28. juni 2018). «Folkehøyskole i Store norske leksikon på snl.no.». snl.no. Besøkt 31. oktober 2020. 
  2. ^ Ukjent (1930). Dei private ungdomsskulane - eit oversyn. Handelstrykkeriet a.s., Drammen. 
  3. ^ «Framnes-historia». Besøkt 1. november 2020. 
  4. ^ Rosvold, Knut A. (8. juni 2020). «Nidarvoll i Store norske leksikon». snl.no. Besøkt 1. november 2020.