Nic. Stang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nic. Stang
Født21. apr. 1908[1][2]Rediger på Wikidata
Kristiansand
Død15. juli 1971[1][2]Rediger på Wikidata (63 år)
Rostock (Øst-Tyskland)[3]
BeskjeftigelseKunsthistoriker, politiker, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleRagna Stang (1934–)[4]
BarnTove Stang Dahl
PartiSosialistisk Folkeparti
NasjonalitetNorge

Nicolay Milberg Stang (født 21. april 1908 i Kristiansand, død 15. juli 1971 i Rostock)[5] var en norsk kunsthistoriker, kulturskribent, oversetter og statsstipendiat. Han er mest kjent for sine arbeider om antikken, renessansen og Edvard Munch.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nic. Stang hadde sin oppvekst på Hamar med examen artium fra latinlinja ved Hamar katedralskole 1926 og dikk cand.philol. i latin 1933 fra Universitetet i Oslo.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet som redaktør for varierte serier i Tanum-systemet, var lektor 1935-38 og redaksjonssekretær i Fritt ord 1936-37.

Under andre verdenskrig drev han med spionringer og ble fengslet på Grini med Francis Bull.

Etterpå ble han kulturmedarbeider i Arbeiderbladet 1945-47 og 1952-58. Han grunnla det litterære tidsskriftet Vinduet, og var dets første redaktør 1947-51. Sammen med Hjalmar Helgesen var han redaktør for leksikonet Skattkista (4 bind, 1951-53).

Med kona reiste han på ferie til Italia, den første 1951-52. De bosatte seg i Firenze, i likhet med svigerfaren Jens Thiis (1870–1942), som noen tiår tidligere var bosatt i Firenze for å komme i gang med sin bok om Leonardo da Vinci, som ekteparet ferdigstilte i 1949. Derfra kåserte Nic. som Firenze-medarbeider for NRK med serien «Glimt fra Italia».

I 1954 var han formann i venneforeningen «Gli amici dell'Italia», men frasa seg gjenvalg. Flere turer ble det 1953 og 1956-1957, og med Mai Sewell Costetti var paret en pådriver for kulturutveksling mellom hjemlandet og Italia. Stang ble dr.philos. i 1957 med avhandlingen Livet og kunsten i ungrenessansens Firenze, bd. 1, Kunstens vilkår i borgerrepublikken. Den ble oversatt til italiensk i 1965 etter at han ble en slags borger av Firenze. Kona Ragna Stang fikk sin dr.philos. i 1960 på bind 2.

På 1960-tallet var Nicolay lokalpolitiker for Sosialistisk Folkeparti og doserte blant over hårmotens historie for Oslo skolestyre før han spurte: «Mener skolestyret at elever bør nektes undervisning eller bortvises fra timer på grunn av utseende eller påkledning?» Saken gjaldt Teisen videregående skole.[6]

Nic. Stang var aktiv i avisen Orientering og døde i 1971 i Rostock, der han frem til Berlinmurens fall i 1989 hadde gaten Dr. Nic. Stang-Strasse oppkalt efter seg.[7] Han var altså gift med kunsthistoriker Ragna Stang (1909-78) som omkom i en bilkollisjon sammen med datteren Nina Thiis Stang, som siden 1967 hadde jobbet for NORAD og Fredskorpset. Også jusprofessor Tove Stang Dahl (1938-93) var deres datter, gift med historiker Hans Fredrik Dahl.

Premier[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Nic Stang, Store norske leksikon-ID Nic_Stang[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicolay Milberg Stang, Norsk biografisk leksikon ID Nic_Stang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (no) «Nic. Stang» i Store norske leksikon
  6. ^ «Langt hår og lårkorte skjørt er tillatt i skolene i Oslo». VG. 15.9.1966. 
  7. ^ «Kjære kamerat!». Dagsavisen. 2.4.2011. 
  8. ^ «Dr. Nic. Stang hedret - «borger av Firenze», får byens gullmedalje av borgermester la Pira». VG. 21.6.1961. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sambok 83 bøker og oversettelser av Stang
  • Dahl, Hans Fredrik: «Han som slo vinduet opp : Nic.Stang, Vinduets første redaktør» i: Vinduet, nr.3 (1982)