Hitlerhilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nazihilsen»)
Den tyske diktatoren Adolf Hitler og publikum gjør «hitlerhilsen» med utstrakte armer under åpningen av vinter-OL 1936.

Hitlerhilsen (etter tysk Hitlergruß), kalt tysk hilsen (Deutscher Gruß) i nazistisk språkbruk, også omtalt som nazihilsen, Heil Hitler-hilsen og liknende, er en nazistisk hilsen utført med utstrakt høyrearm og ordene Sieg Heil! («Seier, vær hilset!») eller Heil Hitler!. Den ble introdusert av det tyske nazistpartiet NSDAP i 1920-årene som en variant av den romerske hilsen fra Romerriket. Hilsenen var uttrykk for medlemmenes troskap til føreren Adolf Hitler og persondyrkelsen av ham; skikken begynte sporadisk i 1923, men ble obligatorisk for partimedlemmer fra 1926. Hilsenen ble svært vanlig i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1933 til 1945, men ble forbudt etter nederlaget i andre verdenskrig.

Historikk og bruk[rediger | rediger kilde]

Kvinner hilser invaderende tyske tropper i Sudetenland etter München-forliket høsten 1938. Tårene representerte glede i den nasjonalsosialistiske propagandaen og sorg blant kritikerne, særlig i en berømt beskåret versjon. Hitlerhilsenen skal ha vært påtvunget publikum.
Publikum hilser Wehrmacht i deres paradeinntog under rikspartidagen i Nürnberg 1936.

De tyske nasjonalsosialistene hadde de italienske fascistene som det mer umiddelbare forbildet. De og andre av 1920-årenes politiske massebevegelser hadde allerede gjenopplivet og tatt i bruk den gamle romerske hilsenen.

Hitlerhilsenen ble et markant uttrykk for den omfattende personkult som bredte seg over hele Det tredje rike etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Den fikk to former: Høyre arm ble holdt stivt utstrakt og frem- og lett oppover med åpen håndflate vendt ned og fingrene samlet, eller en mer privat og mindre dramatisk variant med armen holdt opp med albuen nær kroppen, altså med armen bøyd. Gesten ble gjerne ledsaget av utrop som «Sieg Heil!» eller «Heil Hitler!» Sieg betyr «seier» på tysk, mens Heil tilsvarer «helbredelse» og «frelse», som i ewiges Heil («evig frelse», «evig nåde»).[1]

Hitler og SS-lederen Heinrich Himmler utviklet en forestilling om at denne hilsningsformen ble brukt av germanske folk i urgamle tider. Hitler så i dette et uttrykk for den germanske rases kampvilje, mens Himmler sammenlignet det med en edsavleggelse med hevet sverd. Fra 1933 til 1945 var hitlerhilsenen nokså utbredt i Tyskland. Heil Hitler! kunne brukes også i dagliglivet ved hilsen og direkte tiltale, eller, som i Waffen-SS, tiltale til en overordnet. Hitler selv foretrakk å bli hilset med ordene «Heil, mein Führer» eller rett og slett med et «Heil!» («Vær hilset»). Sieg Heil! var de vanlige taktfaste utropene ved nasjonalsosialistiske massemønstringer, for eksempel under rikspartidagene på 1930-tallet. Ordene kunne da bli gjentatt tre ganger, som ved talekor lød: «Sieg...Heil! Sieg...Heil! Sieg...Heil!» eller ved at hovedtaleren tre ganger ropte «Sieg», og publikum hver gang svarte med et rugende «Heil!»

Mens tysk hilsen ble obligatorisk for alle sivile Volksgenossen («folkekamerater», «medtyskere») fra Hitlers maktovertakelse i 1933, ble den gjort frivillig for militært personell som ofte fortsatte å hilse med militær honnør. Etter 20. juli-attentatet i 1944 ble imidlertid hitlerhilsen også pålagt tyske soldater og offiserer.

Bruk i dag[rediger | rediger kilde]

Bruken av hitlerhilsen har, som andre nazistiske symboler, vært forbudt i Tyskland etter andre verdenskrig. Nå brukes den i Tyskland (annet enn i klart satirisk mening) bare av nynazister og fascister. Også i mange andre land knyttes hilsen med utstrakt arm til ultranasjonalistiske og rasistiske miljøer. Nynazister bruker tidvis også sifferkombinasjonen 88 som symbol for «Heil Hitler» fordi bokstaven «H» er nummer åtte i det latinske alfabetet.[2]

Den italienske fascistiske diktatoren Benito Mussolini paraderer sammen med Adolf Hitler på besøk i Italia. De uniformerte publikummerne hilser følget med utstrakt høyrearm.

Romersk hilsen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: romersk hilsen

En liknende hilsen med utstrakt høyrearm, såkalt romersk hilsen (saluto romano), skal ha vært brukt i Romerriket i klassisk tid. Det er reist tvil om en slik hilsen virkelig fantes, og om det heller er noe skapt av malerkunst og filmer i moderne tid.[3] Forestillingen om en slik romersk tradisjon kan skyldes en misforståelse fra romantikken, forsterket blant annet av Jacques-Louis Davids klassiske maleri «Horatiernes ed»[4] fra 1784; men det dannet forbilde for en tilsvarende hilsen blant de italienske fascistene som innførte hilsenen i 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Derfra ble hilsningsgesten tatt opp av tyske nazister og andre politiske høyrebevegelser i Europa.

Nasjonal Samlings «norske hilsen»[rediger | rediger kilde]

«Føreren» i Nasjonal Samling (NS) Vidkun Quisling og norske og tyske nazister hilser med utstrakte høyrearmer på Bislett stadion under NS' «8. riksmøte» i Oslo i 1942.[5] «Norsk hilsen» med løftet arm og ordene «Heil og sæl!»[6] ble tatt i bruk etter tysk forbilde. Hovedtribunen er pyntet med NS' rød-gule korsflagg, partiets ørn over solkors og norsk løve.

Utdypende artikkel: Heil og sæl!

I Norge innførte Nasjonal Samling (NS) en liknende, opprinnelig norrøn hilsen kalt «Heil og sæl!» blant sine medlemmer.[6] «Heil og sæl» betyr «frisk og lykkelig». «Norsk hilsen» ble obligatorisk for medlemmer av partiet, men avskaffet da NS opphørte ved krigens slutt i mai 1945.

Amerikansk Bellamy salute[rediger | rediger kilde]

Rumensk gutt 1940 hilser med utstrakt høyrearm og liten veske merket med emblemet til den fascistiske Jerngarden.

I USA ble en honnør med utstrakt høyrearm tatt i bruk som en flagghilsen blant skolebarn under feiringa av Columbus Day i 1892. Denne hilsenen fikk betegnelsen Bellamy salute og fikk seinere en viss utbredelse. På grunn av likheten med hitlerhilsenen ble Bellamys hilsen fra 1942 helt erstattet av en honnør med høyre hånd over hjertet, for eksempel ved edsavleggelser til den amerikanske konstitusjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heil i oversettelse
  2. ^ 88 som symbol
  3. ^ Martin M. Winkler (2009): The Roman Salute: Cinema, History, Ideology. Columbus: The Ohio State University Press. ISBN 9780814208649
  4. ^ Iddeng, Jon Wikene: «De tre Horatier» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2023 fra [1]
  5. ^ Søkbar digitalkopi av Program for Nasjonal samlings 8. riksmøte i Oslo i Oslo 25-27 september 1942
  6. ^ a b Søkbar digitalkopi av Den gamle norske hilsen: «Heil og sæl!» (1941)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]