Romersk hilsen

Romersk hilsen, også kjent som fascisthilsen, er en gest der høyre arm strekkes fullt ut fremover, med håndflaten ned og fingrene samlet. I noen varianter løftes armen oppover i en vinkel, mens den i andre holdes horisontalt, parallelt med bakken. I moderne tid oppfattes førstnevnte ofte som et symbol på fascisme. Ifølge en apokryfisk legende var denne gesten basert på en tradisjonell hilsen som angivelig ble brukt i det gamle Roma.[1] Ingen romerske tekster beskriver imidlertid en slik gest, og romerske kunstverk som viser hilsningsgester, har liten likhet med den moderne, såkalte «romerske» hilsenen.[1]
Med opprinnelse i Jacques-Louis Davids maleri Horatiernes ed (1784) fikk gesten raskt en historisk unøyaktig tilknytning til romersk republikk- og imperiekultur. Denne assosiasjonen ble videre utviklet i andre nyklassisistiske kunstverk. I USA skapte Francis Bellamy i 1892 en lignende hilsen, kjent som Bellamy-hilsen, til bruk ved Pledge of Allegiance. Gesten ble ytterligere popularisert i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjennom skuespill og filmer som presenterte den som en gammel romersk tradisjon. Et eksempel er den italienske filmen Cabiria fra 1914, der tekstplakatene ble skrevet av den nasjonalistiske poeten Gabriele d’Annunzio. I 1919 tok d’Annunzio i bruk den filmatiserte gesten som et nyimperialistisk ritual da han ledet okkupasjonen av Fiume.
Gjennom d’Annunzios innflytelse ble gesten raskt en del av det symbolske repertoaret til den fremvoksende italienske fascistbevegelsen. I 1923 begynte det italienske fascistregimet gradvis å ta hilsenen i bruk. Den ble senere adoptert som nazihilsenen, gjort obligatorisk innen NSDAP i 1926, og fikk nasjonal betydning i Tyskland da nazistene tok makten i 1933. Hilsenen ble også tatt i bruk av andre fascistiske, ytre høyre- og ultranasjonalistiske bevegelser.
Siden slutten av andre verdenskrig har det vært straffbart å utføre nazivarianten av hilsenen i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og Polen. I Italia er de juridiske begrensningene mer nyanserte, og bruken av gesten har der vært gjenstand for kontrovers.[a][2] Gesten og dens varianter fortsetter å bli brukt i nyfascistiske, nynazistiske og falangistiske miljøer.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene fra 1919. Bildet viser partilederen Benito Mussolini som hilses med utstrakte høyrearmer under et marinebesøk i Genova 1932.
-
Fascistiske «legionærer» i Jerngarden i Romania hilses med romersk hilsen under begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu 1938.
-
Amerikanske skoleelever hilser flagget med Pledge of Allegiance (troskapsløfte) og utstrakt høyrearm i Bellamyhilsen 1941. Hilsenen ble første gang avsagt 1892. Den ble erstattet av høyre hånd på hjertet i 1942 på grunn av likheten med hitlerhilsenen.
-
Medlemmer i den spanske Falangen hilser utfører romersk hilsen i Zaragoza under Den spanske borgerkrigen 1936. Bevegelsen støttet Franco under hans diktatur frem til 1977.
-
Utsnitt av billedrelieff på Trajansøylen, reist i Roma i år 113, som viser hvordan keiser Trajan hilses velkommen med hevde armer.
-
«Ballhuseden» (Fransk:Le Serment du Jeu de paume) av Jacques-Louis David fra 1791 skildrer et politisk møte som førte frem til den franske revolusjon i 1789. Representantene avlegger ed og hyller avgjørelsen med utstrakt arm. Maleri i Musée du château de Versailles.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Siden hilsenens historiske grunnlag aldri har blitt skikkelig utfordret, er det kun straffbart å utføre den dersom den er «ment å glorifisere representanter, prinsipper, hendelser eller metoder» fra det nå oppløste Nasjonale Fascistpartiet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Winkler (2009), s. 2
- ^ «Saluto fascista, la Cassazione: "Non è reato se commemorativo" e conferma due assoluzioni a Milano». la Repubblica (på italiensk). Milano. 20. februar 2018. Arkivert fra originalen 9. november 2020. Besøkt 24. januar 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Roman salutes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons