Biopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Biopati, ofte omtalt som biologisk medisin, er en form for alternativ behandling som ble grunnlagt av den danske forfatter og terapeut Kurt Wienberg Nielsen i 1981.[1] Metoden er særlig opptatt av pasientens kosthold, og kombinerer idéer fra østlig medisin, homøopati, ernæringsterapi og urtemedisin. Biopater hevder metoden baserer seg på å «gjenopprette den indre biokjemiske balansen i menneskekroppen».

Det finnes ingen solid dokumentasjon for at biopatisk behandling har noen reell medisinsk effekt (utover placeboeffekt).[2] Åpenbare skadevirkninger er heller ikke kjent. En grunn til at metoden er lite undersøkt er at den ikke har stor utbredelse utenfor Skandinavia.

Metoden består av teorier om hvorfor sykdommer utviklet og har hentet inspirasjon fra det alternativbehandlere omtaler som «tradisjonell klassisk naturmedisin», «tysk biologisk medisin» og «vestlig naturmedisin». Biopater baserer behandlingen sin på forestillinger om hvorfor og hvordan sykdommer oppstår.

Biopater påstår at mennesker ikke får sykdommer tilfeldig, men utvikler disse via en kombinasjon mellom arvelig disposisjon og påførte belastninger. Man mener at kroppen har en sterk evne til selvregulasjon, tross alle belastninger den utsettes den for. Denne evnen til å opprettholde balanse kalles «regulasjon» i biopatien, og balansen kalles «homøostase». Videre påstår biopater at når kroppens organfunksjoner opprettholder «homøostase» seg i mellom, og cellen med sine omgivelser, opprettholdes helse.

Biopater hevder at ved mange belastninger kan «homøostasen» brytes. De anser at belastninger kan komme fra både kjemiske- (forgiftninger og mangel på næringsstoffer), mikrobiologiske- (bakterier, virus og sopp), fysiske- (livsstil, skader) og psykiske faktorer (stress, angst og depresjoner), samt arv. Innen biopati kalles disse belastningene med et fellesuttrykk for «antihomøostatiske faktorer» (AHF). Har man en sterk medfødt genetisk disposisjon, anses det at en kan tåle flere belastninger:

  • Helse = Antihomøostatiske faktorer < kroppens regulasjonskapasitet
  • Sykdom = Antihomøostatiske faktorer > kroppens regulasjonskapasitet

Ifølge biopater vil sterke eller langvarige belastninger føre til at kroppen må ty til reserveløsninger for å opprettholde det de anser er «indre biologisk likevekt». Dette kan være å opprioritere enkelte kroppsfunksjoner og nedprioritere andre. Ifølge biopater vil dette overstyres av kroppens innebygde «regulasjon». Kroppen har flere nivåer av tilpasning som biopater kaller «adaptasjonsfaser», og som den gjennomløper i sitt forsøk på å beskytte seg fra ytre og indre belastninger. Alt ettersom hvilke symptomer en person har vil en biopat vurdere hvilke organsystemer som har blitt belastet og hvilket nivå en sykdom eller lidelse befinner seg på. Tilhengere av biopati hevder at dette er viktig å vite for å gi riktige helseråd.

Innen biopati hevdes det at en av de viktigste årsakene til sykdom finnes i forholdet mellom menneskekroppen og dens mikroorganismer. Mennesker har flere bakterier i kroppen enn man har celler[3]. Mesteparten av disse er viktige for vår overlevelse, som for eksempel den vennligsinnede bakteriefloraen i tarmsystemet. Kunnskapen om hvordan og hvorfor mikroorganismer kan forårsake kroniske degenerative sykdommer kalles «immunterapi» eller «symbioseterapi» innen biopati. Det kan omfatte kroniske infeksjonsfokus (tenner, mandler, bronkier, mellomøre, bihuler, underliv, urinveier osv.), dysbiose i fordøyelsen, generelt svekket immunforsvar og svekket evne til avgiftning.

Biopatisk immunterapi består av forskjellige produkter som kan regulere immunforsvaret og fjerne det biopater kaller «dysbioser» og kroniske infeksjonsfokus. Biopater mener at det indre biologiske miljøet i kroppen må forandres for å oppnå varige effekter, siden mikroorganismene påvirkes direkte av dette. Kost og ernæring regnes som faktorer i dette arbeidet, og en viktig del av en biopatisk kur da man mener at forskjellige typer mikroorganismer krever forskjellig miljø for sin vekst og utvikling.

Ifølge biopater må kosten må tilpasses hver person og fordøyelsens evne til å bryte ned, omsette og ta opp næring. Fordøyelsens rolle for helsen blir spesielt klar når man ser hvilken betydning mikroorganismer i tarmsystemet har for hele kroppens helse.[4][5][6][7]

Biopatien mener at når gamle infeksjonsfokus og toksiner fra vev renses ut, trenger man å understøtte avgiftningsorganene. Til dette anvender biopati urtemedisin.

En biopat bruker relativt mye tid ved en førstegangskonsultasjoner. Ved en såkalt «anamnese», som er en nedtegnelse av sykehistorie og diverse analyser vil en biopat kunne stadfeste en pasients «adaptasjonsfase», eventuelle infeksjonsfokus og hvilke organer som anses å trenge «regulasjon». Etter vurdering av hva kroppen trenger for å sette i gang en «regenerasjon» (motsatt faseforløp), settes det opp en behandlingsprotokoll. Denne må inneholde råd som minsker de antihomøostatiske faktorene og samtidig styrker kroppens evne til regulasjon. Behandlingsprotokollen skal inneholde naturprodukter og råd om livsstilsendringer som biopatien anser vil føre til at kroppen regenereres og «gjenoppretter balanse og sunnhet». Dette inkluderer kostholdsendringer, kosttilskudd, immunterapi og urtemedisin.

Ordet biopati er dannet av de greske ordene bios (=liv) og pathos (=lidelse). I moderne språk brukes endelsen -pati blant annet i navn på behandlingsformer, for eksempel homøopati.

Biopati blir brukt av personer med for eksempel astma og allergi, eksem, betennelser, menstruasjonssmerter, giktlidelser, forstopping og diaré.[trenger referanse]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Alle som vil, kan kalle seg biopat og praktisere biopati utan krav til utdanning.[2] Tunsberg Medisinske Skole, avdeling Asker tilbyr en fireårig deltidsutdanning i biopati. Studiet ble i 2013 godkjent som et to-årig fagskolestudium av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) etter en vurdering utført av Dag Viljen Poleszynski og naturterapeut Helen T. Holm[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biopatiens historie Arkivert 16. januar 2017 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin Biopati
  3. ^ «Forgiftet innenfra». forskning.no. Besøkt 13. september 2017. 
  4. ^ Heijtz, Rochellys Diaz; Wang, Shugui; Anuar, Farhana; Qian, Yu; Björkholm, Britta; Samuelsson, Annika; Hibberd, Martin L.; Forssberg, Hans; Pettersson, Sven (15. februar 2011). «Normal gut microbiota modulates brain development and behavior». Proceedings of the National Academy of Sciences. 7 (engelsk). 108: 3047–3052. ISSN 0027-8424. PMID 21282636. doi:10.1073/pnas.1010529108. Besøkt 13. september 2017. 
  5. ^ «Forgiftet innenfra». forskning.no. Besøkt 13. september 2017. 
  6. ^ «Bakterier - Apollon». www.apollon.uio.no (norsk). Besøkt 13. september 2017. 
  7. ^ «Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen - Apollon». www.apollon.uio.no (norsk). Besøkt 13. september 2017. 
  8. ^ NOKUT vedtak om biopati[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]