Skottlands flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den offisielle versjon av Skottlands flagg
Tradisjonelt flagg med lysere blåfarge

Skottlands flagg (skotsk-gælisk: bratach na h-Alba;[1] skotsk: Banner o Scotland), også kjent som Saltire («andreaskors») eller St Andrew's Cross («sankt Andreas’ kors»)[2] er Skottlands nasjonalflagg.[3] Flagget består av et hvitt andreaskors på blått felt, eller med heraldisk beskrivelse, »azure, a saltire argent». Korset symboliserer apostelen Andreas, landets skytshelgen. Skottlands nasjonalfalgg, framfor Royal Standard of Scotland («den kongelige [heraldiske] fane for Skottland»), er det korrekte flagget for alle privatpersoner og bedriftsorganer i Skottland.[4] Det er også, hvor det er mulig, heist fra skotske regjeringsbygninger hver dag fra 08.00 til solnedgang, med visse unntak.[5]

Bruken av det skotske flagget er første gang dokumentert med illustrasjonen av et heraldisk flagg i David Lyndsay Register of Scottish Arms («Registeret av skotske våpenskjold»), ca. 1542.[6]Det er mulig at dette er basert på en presedens fra slutten av 1400-tallet om bruken av en hvit andreaskors på et blått flagg. Angivelig ble det gjort av dronning Margrete, hustru av kong Jakob III (1451–1488).[7]

Flagget er til forveksling likt Tenerifes flagg som er enda litt mørkere blått enn det skotske.

Historie[rediger | rediger kilde]

Legenden[rediger | rediger kilde]

Vimpelen til James Douglas, jarl av Moray, med X-formet kors[8]

Opphavet til Saltire, Skottlands flagg, begynner i gråsonen mellom legender og faktisk historie. Et halvt århundre etter slaget ved Dunnichen som ble utkjempet mellom piktere og northumbrianerei 685 som endte med en avgjørende piktisk seier, var det ytterligere et slag med Northumbria med stor symbolsk betydning.[9] Det fortelles at det var tilknyttet landsbyen Athelstaneford nær Haddington i East Lothian.[10] Her fikk Skottland sin skytshelgen, apostelen Andreas (engelsk = Andrew) og dets flagg med andreaskorset. I henhold til Walter Bowers Scotichronicon (1447) skal en piktisk krigerkonge ved navn Unust en gang på 750-tallet ha fryktet Northumbria da sankt Andreas kom til ham i en drøm og lovte ham seier. Det styrket motet til pikterne, støttet av et overnaturlig varsel ved at en stor skyformasjon som var formet som et stort hvitt diagonalt kors, crux decussata,[11] mot den blå himmelen. Den skotske kirke bygget opp kulten om sankt Andreas ved å fremme en fortelling om helgenens relikvier var blitt fraktet til Skottland av en engel. I dag promoteres Athelstaneford som «fødestedet til det skotske flagget». I 1965 ble det reist en varde ved sognekirken med et plakett i granitt med inskripsjonen:[10]

Laquote.svgTradisjonen sier at i nærheten av dette stedet var piktiske og skotske krigere i fjerne tider i ferd med å beseire en hær av northumbrianere, så mot en blå himmel et stort hvitt kors som sankt Andreas, og i sitt bilde ble det laget et banner som ble Skottlands flagg.[12]Raquote.svg

Ved siden av varden står en høy hvit flaggstang hvor det skotske flagget alltid vaier, og et kulturarvsenter for flagget ble etablert her i 1996 i bygning fra 1500-tallet.[10]

Andreaskorset i bruk[rediger | rediger kilde]

Modell av krigsskipet «Great Michael»

Arbroath-deklarasjonen av 1320 siterte Skottlands konvertering til kristendommen av Andreas, «den første som var en apostel». Skildring av helgenen som ble korsfestet på et X-formet kors ble framstilt på segl i Skottland fra 1180 og utover. Skottlands verger benyttet denne framstillingen på et segl som er datert 1286.[13] Biskop William Lamberton (1297–1328) brukte også den korsfestede skikkelsen av helgenen i sitt segl.[14]

Våpenskjoldet til kong Jakob V (r. 1513–1542)[15]

Andreaskorset eller diagonalt kors ble brukt som et felttegnet og militært symbol i middelalderen, slik skotske klaner benyttet et jakkemerke/emblem for å skille venn fra fiende. Dette X-formete korset var da uten direkte en tilknytning til sankt Andreas. Forbindelsen mellom felttegnet og den legendariske korsfestelsesmåten av helgenen kan ha hatt sin opprinnelse i Skottland på slutten av 1300-tallet. Det skotske parlamentet vedtok i 1385 at enhver skotsk og fransk soldat som kjemper mot engelskmennene under Rikard II, «skal ha et skilt foran og bak, nemlig et hvitt andreaskors».[16]

James Douglas, 2. jarl av Douglas (ca. 1358–1388), brukte i slaget ved Otterburn (1388) angivelig en vimpel med et andreaskors på en salviegrønn bakgrunn.[17] På samme måte ble et hvitt andreaskors vist i kantonen til «Blue Blanket of the Trades of Edinburgh», angivelig laget av dronning Margaret, hustru av Jakob III (1451–1488).[18] Dette er flagget til Incorporated Trades of Edinburgh (Edinburghs handelslaug), og samlingspunktet for seremonien «Riding of the Marches» som holdes i byen hvert år siden 2008. Det minnes Randolph Murrays tunge tilbakekomst til Edinburgh med «det eldgamle blå teppet» (det skotske flagget) og den tragiske nyheten om nederlaget til den skotske hæren i slaget ved Flodden den 9. september 1513.[19][20]

Bruk av den hvite «Sanct Androis cors» på blått som marineflagg er registrert for 1507, for Skottlands store krigsskip «Great Michael».[21]Som et heraldisk flagg blir det hvite andreaskorset på et blått felt først vist i 1542, i våpenboken til David Lyndsay. Her er de kongelige våpenskjoldene støttet av to enhjørninger som hver holder banneret med andreaskorset.[22]

Farger og dimensjoner[rediger | rediger kilde]

Blåfargen har variert mye, først og fremst ut fra hva slags fargestoffer som har vært tilgjengelig. I 2003 besluttet en komité utgått fra Skottlands parlament at offisielle flagg skal ha nyansen Pantone 300. Denne er noe lysere enn fargen som brukes i Union Jack, som er Pantone 280.

Proporsjonene er ikke formelt bestemt, men det brukes gjerne 3:5 eller 2:3; førstnevnte er mest vanlig. Korset skal ha en bredde tilsvarende en femtedel av flaggets høyde.

Skottlands kongelige flagg[rediger | rediger kilde]

Skottlands kongelige flagg

Skottlands kongelige flagg, kongeflagget (Royal Standard of Scotland), også kjent som «Fanen til skottenes konge» (Banner of the King of Scots)[23] eller mer vanlig som «Oppreiste løven av Skottland» (Lion Rampant of Scotland),[24] er det kongelige våpenskjoldfanen til Skottland.[25] Det kongelige flagget er historisk brukt av kongen av Skottland, og det skiller seg fra Skottlands nasjonale flagg, Saltire, ved at dens korrekte bruk er begrenset av en lov fra det skotske parlamentet at bare noen få store statlige myndighetspersoner som offisielt representerer monarken i Skottland.[25] Imidlertid er en kongelig sikkerhet fra 1934 for Georg Vs sølvjubileum som godkjente vifting av håndholdte versjoner, og denne bruken er fortsatt benyttet av tilhengere ved sportsbegivenheter og andre offentlige anledninger.[26] Den brukes også i en offisiell egenskap ved kongelige residenser i Skottland når monarken ikke er til stede.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Visit Athelstaneford. Birthplace of Scotland's Flag» (PDF). Scottish Flag Trust (udater) Arkivert fra originalen (PDF) den 16. juli 2011.
  2. ^ Williams, Kevin; Walpole, Jennifer (3. juni 2008): «The Union Flag and Flags of the United Kingdom» (PDF). SN/PC/04447. House of Commons Library. Arkivert fra originalen (PDF) den 18. juni 2009. Gardiner, James: «Scotland's National Flag, the Saltire or St Andrews Cross». Scran. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland.
  3. ^ «Scottish Flag - History and Interesting Facts», Scotland.com
  4. ^ «The Saltire». The Court of the Lord Lyon. Arkivert fra [originalen] den 25. april 2018.
  5. ^ «Flag Flying Guidance». Issue No. 13 (Valid from January 2009). The Government of Scotland. 1. januar 2009.
  6. ^ National Library of Scotland (1542): «Plate from the Lindsay Armorial». Scran. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland.
  7. ^ Bartram, Graham (2004): British Flags & Emblems. Tuckwell Press. s. 10. ISBN 1-86232-297-X. Sitat: «The blue background dates back to at least the 15th century.» Jf. Flaginstitute.org. Arkivert fra originalen den 9. november 2012
  8. ^ Illustrasjon fra Scott, Walter (1814): Border Antiquities
  9. ^ The «Legend of the Saltire», The Scottish Flag Trust
  10. ^ a b c Magnusson, Magnus (2000): Scotland: The Story of a Nation, Grove Press, s. 50-51
  11. ^ «crux decussata», Mirriam-Webster
  12. ^ «Saltire Memorial», The Scottish Flag Trust. Originaltekst: «Tradition says that near this place in times remote Pictish and Scottish warriors about to defeat an army of Northumbrians, saw against a blue sky a great white cross like Saint Andrew’s, and in its image made a banner which became the flag of Scotland.»
  13. ^ "Feature: Saint Andrew seals Scotland's independence", The National Archives of Scotland 28. november 2007. Arkivert fra originalen den 16. september 2013
  14. ^ Laing, Henry (1850): Descriptive Catalogue of Impressions from Ancient Scottish Seals, no. 865
  15. ^ A unicorn, holding the saltire (over the centre of which is a crown) supporting an escutcheon bearing a lion rampant, to either side and below are thistles, at the bottom in painted gold raised letters the inscription I R 5. Public Monuments and Sculpture Association (PMSA Work Ref.: EDIN0720)
  16. ^ Brown, K.M. et al., red. (2007–2019): The Records of the Parliaments of Scotland to 1707: 1385/6/4, St Andrews. Sitat: «ordinance made in council concerning the French army": Item, que tout homme, Francois et Escot, ait un signe devant et derrere cest assavoir une croiz blanche Saint Andrieu et se son jacque soit blanc ou sa cote blanche il portera la dicte croiz blanche en une piece de drap noir ronde ou quarree.»
  17. ^ «The Legend of the Saltire», Saltire.scot
  18. ^ Bartram, Graham (2001): "The Story of Scotland's Flags" (PDF), Proceedings of the XIX International Congress of Vexillology. York, United Kingdom: Fédération internationale des associations vexillologiques. s. 167–172.
  19. ^ Edinburgh «Riding of the Marches», Edinburgh Riding of the Marches
  20. ^ «Flodden, The Blue Blanket And The Captain», Edinburgh Riding of the Marches
  21. ^ Balfour Paul, James (1902): Accounts of the Lord High Treasurer of Scotland. Vol. iv. A.D. 1507–1513. H.M. General Register House, Edinburgh. '. 477. «Accounts of the Lord High Treasurer of Scotland = Compota thesaurariorum Regum Scotorum». 1877.
  22. ^ National Library of Scotland (1542): «Plate from the Lindsay Armorial», Scran. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland.
  23. ^ Innes of Learney, Thomas (1934): Scots heraldry: a practical handbook on the historical principles and modern application of the art and science. Oliver and Boyd. s. 186. Google Books Arkivert fra originalen den 11. mai 2016
  24. ^ Tytler, Patrick F. (1845): History of Scotland Volume 2, 1149–1603. William Tait. s. 433. Arkivert fra originalen den 28. mai 2016
  25. ^ a b «The 'Lion Rampant' Flag», The Court of the Lord Lyon. Arkivert fra originalen den 5. juni 2011. Peker på Lyon King of Arms Act 1672, c. 47 og Lyon King of Arms Act 1867, 30 & 31 Vict. cap. 17
  26. ^ «The Lion Rampant & Heraldry». The McGeachie Surname Forum. Arkivert fra originalen den 1. mars 2012
  27. ^ «Union Jack». The Royal Household. Arkivert fra originalen den 30. juni 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Flags of Scotland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons