Beiyangregjeringen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Beiyangregjeringen (kinesisk: 北洋政府; pinyin: Běiyáng zhèngfǔ) eller krigsherreregjeringen er en betegnelse som benyttes om en rekke militærregjeringer som styrte fra Beijing fra 1912 til 1928, med sete i Zhongnanhai. Den ble internasjonalt anerkjent som Republikken Kinas rettmessige regjering.

Yuan Shikai og hans militærregjering etter hans utnevnelse til president

Navnet er avledet fra Beiyanghæren som dominerte regjeringenes politikk. Hæren kom til en slik dominerende stilling med Yuan Shikai, som var general fra Qing-dynastiets siste år. Selv om Yuans død førte til at hæren ble splittet i konkurrerende fraksjoner, var regjeringen hele tiden kontrollert av beiyanggeneralene, skjønt med en konstitusjonell og sivil fasade. Den fraksjon som kontrollerte Beijing nøt godt av en aura av legitimitet, hadde kontroll med tollvesenet og dets inntekter, og var lettere i stand til å oppta lån i utlandet.

På hjemmebane ble beiyangregjeringens legitimitet fra 1917 av utfordret av Sun Yat-sens Guangzhoubaserte Kuomintangregjering (KMT). Suns etterfølger, Chiang Kai-shek, anførte Nordekspedisjonen i 1926-28, og den feide til slutt krigsherrene i Beijing til side. Etter dette var det Koumintangtregjeringen, nå i Nanjing, som nøt internasjonal anerkjennelse.