Helseradio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ericsson P504 VHF radio, én av terminaltypene som brukes i Helseradionettet.

Helseradio eller Helseradionettet (forkortes HE-nett[1]) er betegnelsen på det landsdekkende analoge radiosambandet som tidligere ble brukt i det norske helsevesenet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helsevesenet har siden 60-tallet, til det nye nødnettet ble innført, benyttet lukkede VHF-kanaler i radioforbindelse mellom sykehus og ambulanser. Disse kanalene er plassert omkring 158-170 MHz båndet sammen med politiradioen og maritim VHF. OLT Offentlig Landmobil Telefoni, som var det første mobiltelefonsystemet, lå i samme frekvensbånd. Da dette systemet ble nedlagt, ble noen av de 64 OLT-kanalene omgjort til helseradiokanaler. Det benyttes analog frekvensmodulering. Disse kanalene er 2-frekvenskanaler med basestasjonsfrekvens 8 MHz over sendefrekvensen i mobile apparater og håndapparater. Vanligvis benyttes halv dupleks, men full dupleks er mulig mot AMK eller mot telefonnettet.

Ved større ulykker kan basestasjonene settes i gjennomsnakk, også kalt aksjonssamband. Da får alle håndapparater og radioene i ambulansene samme rekkevidde som basestasjonen har, og alle på sambandet inkludert AMK hører hva alle sier. Dette er meget effektivt for å koordinere arbeidet.

Legekontorene er forpliktet til å være tilgjengelige på helseradionettet. Det er stor variasjon på AMK-sentralenes rutiner for å kalle opp legekontorene ved akuttsituasjoner og på legenes bruk av helseradio. De kommunene som har gått over fra lokal legevakt med god mulighet for sykebesøk i hjemmet, til interkommunale stasjonære legevakter for større områder, har opplevd at legenes bruk av helseradio blir borte.

Pr. 2013 var det ca. 600 radiobasestasjoner i Helseradionettet. Disse var koblet til ca. 450 radiobetjeningsoverdrag (RBO), som gjør at de kan betjenes fra en sentral.[2] Mange av disse basestasjonene er fjernet i forbindelse med innføring av det nye TETRA-nødnettet.

TETRA[rediger | rediger kilde]

TETRA er en digital radiostandard for nødtjenestene som har erstattet VHF helseradioen da Nødnett ble fullt utbygget i løpet av 2015. Denne standarden ble utviklet og fastsatt på slutten av 80-tallet samtidig med GSM og DECT standardene.

Standarden gir gode muligheter for overføring av datafiler. Det er også gode muligheter for å opprette gruppesamband, for eksempel innen et skadested. Mobile apparater som har forbindelse med en basestasjon kan fungere som relestasjon for andre TETRA apparater slik at apparater uten forbindelse med basestasjon likevel kan ha forbindelse med resten av nettet. TETRA-apparatene vil automatisk opprette forbindelse med basestasjon innen rekkevidde og eventuelt skifte til annen basestasjon ved forflytning. Det er gode muligheter for statusmeldinger og spesialoppkall mellom en sentral og andre brukere. Talekvaliteten er god siden lyden overføres som digitale signaler.

Taleforvrenger[rediger | rediger kilde]

Ifølge forskriften for det analoge helseradiosystemet skulle apparatene ha taleforvrenger som skulle gjøre det umulig for andre å oppfatte det som sendes. Det er signalet som sendes ut fra basestasjonen som forvrenges. Den tekniske løsningen på forvrengningen er svært enkel, og sikkerheten mot avlytting er derfor begrenset. Noen ambulansetjenester og leger har valgt å bruke enklere, mindre og billigere radioer uten taleforvrenger, men dette er brudd på forskriften.

Signalering[rediger | rediger kilde]

Det analoge radiosystemet mellom AMK, ambulanse og kommunelege (helseradionettet) benyttet et eget signaleringssystem basert på 5-tone CCIR nummerkoder. Det sendes slike signaler for oppkall til AMK-sentralen, til ambulanser og til legekontorer. Kodene brukes også som statusmeldinger til AMK som registreres i datasystemet og gir mulighet for å vise om ambulansen har pasient, om den er under utrykning, om den er kommet fram, om den er på vei til hvilket sykehus osv. Det er mulig for AMK å ta frem disse statusmeldingene med klokkeslett i ettertid. (De fleste ambulanser bruker nå heller GSM for å overføre kartkoordinater og statusmeldinger til AMK.)

Andre kanaler i helseradioene[rediger | rediger kilde]

For å samarbeide med andre etater er det anledning til å ha noen andre kanaler i helseradioene:

Politiets redningskanal er en en-frekvens kanal som er frigitt for alle redningsetatene og organisasjoner som deltar i redningsarbeidet. Den gir mulighet for at alle radioene på et større skadested kan kommunisere direkte med hverandre uten å gå om basestasjon. I politiets nett er den betegnet nr. 5.

Redningskanal 2 er en 2-frekvenskanal som benyttes i mange tunneler. En radiolinjeantenne går langs hele tunnelen og ut på begge sider og er koblet til en radiosender/mottaker som fungerer som en basestasjon for hele tunnelen og med fast linje til vaktsentralen i Politikammeret. I osloområdet er flere basestasjoner koblet sammen og synkronisert slik at mobile enheter kan ha direkte kontakt over et større område.

Skogbrannkanalen er en en-frekvenskanal som brukes mellom skogbrannflyene i Norsk Aero Klubb og brannvakten. Ved skogbrann brukes den mellom alle på brannstedet og flyet. Det finnes ikke 2 frekvens skogbrannkanal med basestasjons-gjennomsnakk i flyet. Dette kunne gitt alle håndapparater på brannstedet samme rekkevidde som flyradioen og det ville hindre forstyrrelse mellom to skogbrannfly.

Maritim VHF kanal 16 (nød og kallekanalen) krever vanligvis eget sertifikat og radiokonsesjon for båten eller skipet den brukes på, men i nødsituasjoner kan den benyttes av helsepersonell uten sertifikat. Det er en en-frekvenskanal med forbindelse til kystradiostasjoner med basestasjoner langs kysten og ved Mjøsa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]