Samlet ildgiving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En gruppe reenactere demonstrerer samlet ildgiving med musketter.

Samlet ildigving (på engelsk volley) er en militær taktikk der alle soldatene i en avdeling fyrer av sine våpen samtidig på kommando. Dette blir brukt for å motvirke våpen som har lav presisjon, lav skuddrate, begrenset rekkevidde eller for å gi sjokkeffekt.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig krigføring[rediger | rediger kilde]

Samlet ildgiving skriver seg tilbake til begynnelsen av utviklingen av skytevåpen. Selv om man i dag stort sett bruker uttrykket om skytevåpen der drivmidlet er krutt, ble teknikken bak også benyttet for mer promitive avstandsvåpen. Romerske legionærer kastet sine pila (kastespyd) i en skur mot fienden for at sjokkeffekten skulle bryte opp et stormangrep.[2] Det var en vanlig taktikk for langbueskyttere, og ble flittig brukt i Hundreårskrigen, for eksempel under slaget ved Agincourt i 1415.[3] Da musketten kom i alminnelig militær bruk på slutten av middelalderen, ble samlet ildgiving også tatt i brukt for denne typen våpen.[4][5]

Muskettens inntog[rediger | rediger kilde]

Samlet ildgiving ble viktigere da musketten ble mer dominerende på slagmarken på 1700- og 1800-tallet. En glattboret muskett er lite presis på hold ut over 50 meter, og de militære musketter mangler siktemidler.[6] For å øke effekten og motvike den laver rekkevidden, skjøt hele avdelingen på likt slik at i alle fall noen av skuddene traff. Soldatene sto oppstilt på linjer, og ordren var å rette våpenet mot fienden for så å trekke av på kommando.[7] Den britiske hæren delt ofte avdelingene i to eller tre geledd som byttet på å skyte. Den fremste rekken skjøt først og knelte ned mens andre fyrte av og knelte og deretter den tredje. Den første rekken ladet i mellomtiden, og var klar til å avfyre en ny salve.[8] Slik bruk av samlet ildgiving krever nøye trening av soldatene. Mange hærer med allmenn verneplikt hadde ikke samme mulighet til å trene opp sine soldater, særlig Det østerrikske keiserdømme hadde problemer med å gjennomføre denne formen for ildgiving, og måtte oppgi forsøkene etter flere pinlige tap av egne soldater.[9]

Innføring av repetervåpen[rediger | rediger kilde]

Med utviklingen av riflede musketter og senere med bakladere mot midten av 1800-tallet ble samlet ildgiving supplert med opplæring i presisjonsskyting og fri ildgiving for soldatene.[10] Den lengre rekkevidden og bedre presisjonen gjorde mengden skudd mindre viktig. De nye våpnenen førte til at taktikker med soldater i tettpakkede linjer i åpent lende forsvant, slik at en skur av lite presise skudd ikke var effektivt lenger.[11] Repetervåpen gjorde at selv små grupper av soldater kunne fyre av store mengder skudd, og rollen som ren produsent av skudd ble erstattet av maskingevær rundt begynnelsen av 1900-tallet.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nolan, C.J. (2008). Wars of the age of Louis XIV, 1650-1715 : an encyclopedia of global warfare and civilization. Westport, Conn.: Greenwood Press. s. 502-503. ISBN 978-0313330469. 
  2. ^ Bishop, M.C. (2017). The Pilum. Osprey Publishing. s. 3. ISBN 978-1472815880. 
  3. ^ Villalon, L.J. Andrew, and Kagay, Donald J. (2008) The Hundred Years War (part II): different vistas Brill Academic Pub., 2008, side 75.
  4. ^ Parker, G. (2007): The Limits to Revolutions in Military Affairs: Maurice of Nassau, the Battle of Nieuwpoort (1600), and the Legacy, The Journal of Military History, No 71, side 331–372 (337ff.)
  5. ^ Eltis, David (1998). The military revolution in sixteenth-century Europe (Pocket utg.). London: I.B. Tauris. s. 25 og 31. ISBN 978-1-86064-352-1. 
  6. ^ Hunting, M. (2014). «Musket Smooth Bore Pattern of 1858 and 1859» (PDF). Black Powder (1): 27. Besøkt 19. januar 2016. 
  7. ^ Dickinson, T.H,, red. (2007). A companion to eighteenth-century Britain (1. publ. utg.). Malden, Massachusetts: Blackwell Pub. s. 479. ISBN 978-0631218371. 
  8. ^ Ethier, E. (2010). Parzych, C, red. The big book of Civil War sites : from Fort Sumter to Appomattox, a visitor's guide to the history, personalities, and places of America's battlefields. Guilford, Conn.: Globe Pequot Press. s. 432. ISBN 978-0762754670. Besøkt 19. januar 2016. 
  9. ^ Gilbert, A. (2000). The encyclopedia of warfare : from earliest times to the present day. London: Fitzroy Dearborn. s. 76. ISBN 978-1579582166. Arkivert fra originalen 27. juni 2014. 
  10. ^ Plaster, J.L. (2008). «The Hyth School and the Crimea». The history of sniping and sharpshooting. Boulder, Colo.: Paladin Press. ISBN 978-1581606324. Besøkt 19. januar 2016. [død lenke]
  11. ^ Kerr, R.E. (1990). «Wall of Fire - the Rifle and Civil War Infantry Tactics» (PDF). Doktoravhendling ved Faculty of U.S. Army Command. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 19. mai 2015. 
  12. ^ Chinn, George M. (1951). The Machine Gun: History, Evolution, and Development of Manual, Automatic, and Airborne Repeating Weapons. I. Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office. s. 217. Besøkt 28. juli 2010.