Tenrikyo

Tenrikyos hovedkvarter i Tenri i prefekturet Nara i Japan.

Tenrikyos hovedkvarter

Miki Nakayama

Tenrikyo-preken i Tokyo, i en bok fra 1899.

Tenrikyos emblem.

Tenrikyo (天理教, Tenrikyō) er en misjonerende japansk religion som tenderer mest mot monoteisme.

Religionen har sitt utgangspunkt i åpenbaringene som helbredersken Nakayama Miki (1798-1887) anses å ha mottatt fra Gud. Denne guddom, hvis hovednavn er Tenri-O-no-Mikoto, kalles Oyakami eller Oyasama av de troende, der oya betyr forelder. Tilhengerne tror at guddommen, som også er kjent under andre navn som Opphavets kami og Sannhetens kami, først og fremst uttrykte sin vilje gjennom Nakayama, da hun fungerte som «Guds skrin». I mindre grad har Honseki Izo Iburi og andre ledere også spilt en rolle for fremveksten av religionen. Tenrikyōs verdslige mål er å lære bort og fremme en kjærlig livsstil, som dyrkes gjennom handlinger som medfølelse og oppmerksomhet. Glede betyr også et totalt fravær av grådighet, egoisme, hat, sinne og stolthet.

Tenrikyō har over 4 millioner tilhengere verden rundt, hvorav 1,5 millioner i Japan.

Opprinnelse

Selv om tenrikyō har klare shintōrøtter og den konstante årvåkenhet mot negative tanker og følelser har buddhistiske trekk, ser både de troende og det japanske samfunn på tenrikyō som en uavhengig religion. Imidlertid ble religionen klassifisert som shintō av de japanske regjeringer under den utpreget nasjonalistiske epoken frem til slutten av andre verdenskrig. Tenrikyō er også blitt sammenlignet med en buddhisme som har erstattet nirvana med kami, men dette er en grov forenkling. I følge Nakayama Mikis åpenbaringer er den grunnleggende hensikt med menneskelig eksistens å leve et liv i glede. Glede kan nærmest sammenlignes med tilfredsheten eller den beskjedne gleden som en person oppnår ved å være helt tilfreds og komfortabel med sitt liv. Ved å spre glede til flere og flere mennesker får vi en verden hvor færre og færre mennesker lar seg styre av grådighet, egoisme, hat, sinne og arroganse.

Hellige skrifter

De mest ærede skrifter blant de tenrikyōtroende er Ofudesaki, som består av 17 bøker med religiøse dikt. Bøkene er skrevet av bondekvinnen, helbredersken og jodo-tilhengeren Oyasama (det vil si Nakayama Miki) i perioden 1869-1882, og anses å ha blitt til gjennom den såkalt automatisk skriving. Oyasama, sies det, tok opp pennen sin, når Oyakami ville ha den, og begynte å skrive. Dette fant sted, ifølge tenrikyō-troen, selv midt på natten i totalt mørke. I bøkene er blant annet instruksjoner om hvordan menneskesinnet kan bringes til å vende tilbake til sin opprinnelige og uforstyrrede tilstand – noe som blant annet kalles «tilbake til opprinnelsen», «den enhjertede frelsen», «sinnet til et tre år gammelt barn» og «bevissthet som klart vann». Bøkene gir instruksjoner for hvordan den søkende gradvis kan komme tilbake til slik opprinnelig tilstand.

Tenrikyōtroens grunntrekk

Tenrikyōtroende tror på én gud, Tenri-O-no-Mikoto, som er definert som skaper og omsorgsfull forelder til hele menneskeheten. Reinkarnasjon er del av religionen, men er ikke noe som vektlegges spesielt. Det ultimate åndelige mål er etableringen av Kanrodai, den guddommelig ordinerte søyle i verdens midte, jiba. Det var på dette stedet Oyakami skapte de første mennesker. Før Kanrodai kan etableres, må alle mennesker ha lært å tjene hverandre og dempe alle negative tanker og følelser. Kanrodai oppfordrer dermed til frelse for hele menneskeheten, men resultatet er at Oyakami utfører en slags andre skapelse, en enorm endring som vil resultere for menneskeheten i total enhet med Oyakami. Jiba antas å være lokalisert i selve det område av byen Tenri der Tenrikyo har sitt hovedkvarter.

Noen av de grunnleggende prinsippene i Tenrikyō er:

• Moto-no-Ri - læren om menneskets opprinnelige og ukorrupte tilstand.
• Kashimono-Karimono - læren om at vi ikke eier kroppene våre, men har lånt dem fra Oyakami. Sinnet/bevisstheten er derimot vår egen.
• Hinokishin - tjenesten, som vanligvis skjer gjennom frivillig arbeid og ofre for samfunnet og medmennesker.
• Tanno - genuin forståelse for hva det vil si å være fullt ut ansvarlig for våre tanker, ord og handlinger, noe som igjen gir oss en konstruktiv holdning til problemer, sykdommer og alle slags vanskeligheter.
• Juzen-no-Shugo - ti grunnleggende sannheter som har med skaperverket å gjøre.

I tenrikyō lærer man å gradvis forstå Oyakamis natur. Det er vanligvis oppsummert i tre trinn, som også er tre trinn for å fullt ut forstå hva et monoteistisk syn på Gud handler om:

• Kami – der man lærer å forstå guden i hverdagslige termer. Dette betyr bl.a. at man innser at Oyakami hele tiden er tilstede i ens liv.
• Tsukihi - hvor du lærer å forstå hva det betyr at Oyakami er skaperen av både naturen og naturlovene.
• Oya – hvor man lærer å forstå betydningen av at Gud er vår forelder.

Veien til glede går gjennom en indre reise som fører frem til å forstå oss selv og lære å verdsette oss selv som mennesker, vesener skapt av Oyakami som utvikles og næres gjennom en plass i Oyakamis armer. Gud, hvis kropp består av hele universet, tilbedes av de tenrikyō-troende under aliaset Tenri-O-no-Mikoto. Denne gud skapte menneskeheten, verden og universet da ingenting hadde noen form, ved å etablere en høyborg av henholdsvis liv og tid og form og sted i det som ellers ville ha vært en totalt tom evighet.

Det er fullt mulig å forberede sin sjel på livet etter døden, på hjemkomsten til Gud Forelderen, ved å trene sinnet og bygge et internt alarmsystem mot negative tanker og ord og dermed dyrke sin glede. Tenrikyō oppfordrer sine følgere til å gjøre samfunnstjeneste og annen frivillig innsats som ikke er egennyttige. Bevissthet eller sinnet/tankene er av immateriell natur og anses å eies av mennesket selv. Våre kropper blir derimot sett på som et lån fra Gud. At mennesket selv eier sin bevissthet, sin tenkning, mens kroppen fullstendig tilhører Oyakami, beskrives av tenrikyōs læremateriell som følger:

«Vi er født inn i denne verden ved Gud Forelders nåde og får våre behov ivaretatt hver dag, ettersom vi er omfavnet av himmel og jord og konstant hviler i Oyakamis armer. At vi er i stand til å bruke kroppene våre hver dag uten hindringer er et resultat av Oyakamis uinnskrenkede omsorg, som begynner i varme og fuktighet og deretter utvides til å omfatte alle behov. Blir vi derimot syke, uansett hvor meget vi bruker krefter og visdom, vil vi fortsatt lide av feberen og frysningene som tilstanden vår forårsaker. Vår sykeseng (kan) bli hele vår verden, og vi kan bli ute av stand til å bevege et eneste lem. Hvis vi overveier dette ordentlig, vil sannheten om at kroppen er noe Gud har lånt, ta tak i våre hjerter».

Varianter av denne trosartikkel har medført av tenrikyō-troen er blitt anklaget for å ha en tro på at Oyakami straffer ulydighet med sykdom og/eller funksjonshemming. Det er imidlertid ikke guddommelig straff slik angivelig noen kristne kirkesamfunn ser det. Tenrikyō er en asiatisk religion og ser i likhet med for eksempel hinduisme, buddhisme og jainisme sykdom som et resultat av loven om årsak og virkning. Hvis du bruker din kropp på feil måte og stadig utsetter den for risiko, vil du før eller siden bli syk. Som i de fleste asiatiske religioner anses i tillegg, og kanskje i større grad, stahet i form av negative tanker og følelser, her innenfor rammen av grådighet, egoisme, hat, sinne og stolthet, å gi opphav til sykdom i lang sikt. Oyakami har gitt oss liv og kropp i gave, men som forelder har Gud også tatt på seg ansvaret for å pleie oss og rettlede våre tanker. Blant annet bør sykdommer og andre ulykker sees på som en form for veiledning.

I tenrikyō er det også en tro på reinkarnasjon, som kan beskrives som at Oyakami (Foreldre-Kami) låner oss en andre, en tredje eller fjerde, og så vidswew, kropp. Men gjenfødsel som et middel til å forbedre menneskesjelen er sterkt nedtonet i tenrikyō.

Religiøst senter

Tenri er den eneste by i Japan som er oppkalt etter en religion. Tenrikyō har sitt hovedkvarter i byen, som ligger i prefekturet Nara 470 km vest for Tokyo, og byen regnes av Tenkrikyō-troende som verdens sentrum. Tenrikyō hadde anbefalt at byen skulle hete Yamabe, som den ble kalt frem til 1954, da en sammenslåing av Yamabe og den nye byutviklingen som fant sted rundt det religiøse sentrum ble foretatt. Imidlertid valgte den japanske regjeringen navnet Tenri.

Forholdet til shintoismen

Tenrikyos historie har vært urolig: i de årene den ble grunnlagt, sto Japan overfor en periode med store endringer. Noen av dets moderne bånd til shinto kunne forklares ved forfølgelsen som tidlige tilhengere fikk utlide fra det hold. Når det gjelder religion, anser seg ikke tenrikyo i det hele tatt å bære relatert til shinto, selv om det i Japan rådet en offisiell statsshintoisme som sterkt påvirket sin omverden og likeså tenrikyo, lenge etter dets opprinnelige grunnlagsdato. Tenrikyo ble faktisk autorisert av den japanske regjering som en av de tretten offisielle shinto-retninger.

Fra 1946 forsøkte Tenrikyo-tilhengere å fjerne påvirkningene fra Shinto fra sin kult, og ba om at deres religion ble fjernett fra regjeringens definisjon av den som «shinto-sekt» og vli overført til kategorien «annen religion». At denne innsats nådde sitt mål og gjenopprettet Tenrikyo til sin verdighet som en kult i seg selv er et allment akseptert faktum, men det er ikke nøyaktig å hevde at shinto-innflytelsen har blitt fullstendig fjernet fra tenrikyo-religionen på et organisatorisk nivå. For eksempel stammer mange av gjenstandene som ble brukt under tenrikyos gudstjenester, blant dem hassoku og sampo, direkte fra shinto, det samme gjør metodikken som brukes for tempeloffer. Det er like sant at Miki Nakayamas sønn, Shuji, ba om og oppnådde beskyttelse fra den mektige Yoshida-grenen av Shinto, på et relativt tidlig stadium i utviklingen av den tenrikistiske religion. Men uansett var dette mot grunnleggerens ønske.

Relasjoner med kristne kirker

Forholdet mellom tenrikyo og de kristne kirkene er ganske gode, og mye av den kristne symbolikken kan spores i den engelske versjonen av hovedteksten i Tenrikyo (Ofudesaki). Dette kan skyldes kristne misjonærer tilbød sin hjelp til de første oversettelsene til engelsk.

(audio) musikk til en vanlig ukedagssamling.

Musikk

​Tenrikyo bruker japanske tradisjonelle musikkinstrumenter for sin otsutome (gudstjeneste), som hyoshigi (treklapp), shanpon, surigane (liten gong), taiko (stor tromme), tsuzumi (skuldertromme), fue (bambusfløyte), shamisen (et strengeinstrument), kokyu (et lite strengeinstrument) og koto (et svært stort strengeinstrument). Disse brukes til Mikagura-Uta, en samling av musikk, danser og sanger laget av grunnleggeren.

Mange av de ledende autoriteter innen gagakumusikk (den eldgamle klassiske shintomusikk spilt ved det keiserlige hoff i Japan) er også tilhengere av tenrikyo. Selv om Mikagura-Uta- og Gagaku-musikk er to distinkte musikalske sjangere, fremmes sistnevnte aktivt av den tenrikistiske religion.

Kjente tilhengere

• Akira Amari - politiker, tidligere minister.
• Avram Davidson – amerikansk science fiction-forfatter. Han konverterte til Tenrikyō i 1950-årene.
• Bunmei Ibuki - politiker, tidligere minister.
• Iburi Izō - Tenrikyos andre leder.
• Masako Konishi – japansk operasangerinne.
• Shōzen Nakayama – grunnlegger av Tenri Universitet.
• Hirano Nazaro – tidligere gangster, grunnla Daikyokais Koriyami.
• Sanae Takaichi - politiker, tidligere minister.

Litteratur

• Henry van Straelen: The Religion of Divine Wisdom. Japan's Most Powerful Religious Movement. In: Asian Folklore Studies, Jg. 13, 1954. S. 1–192. PDF (12,1 MB)
• S. Noma (utg.): «Tenrikyō». i: Japan. An Illustrated Encyclopedia. Kodansha, 1993. ISBN 4-06-205938-X, s. 1553.