Drømmeslottet

Drømmeslottet
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1986
Prod.land	Norge
Lengde	90 min.
Språk	Norsk
	Bak kamera
Regi	Petter Vennerød; Svend Wam
Produsent	Petter Vennerød; Svend Wam
Manusforfatter	Petter Vennerød; Svend Wam
Musikk	Svein Gundersen
Sjeffotograf	Philip Øgaard
Klipp	Inge-Lise Langfeldt
	Foran kamera
Medvirkende	Øyvin Berven; Birgitte Victoria Svendsen; Lasse Lindtner; Mari Maurstad; Petter Vennerød; Hilde Grythe
Prod.selskap	Norsk Film
	Eksterne lenker
	IMDb · Norsk Filmografi

Drømmeslottet er en norsk dramafilm fra 1986 regissert av Svend Wam og Petter Vennerød.

Filmen er den andre av en trilogi som har fått fellesbenevnelsen Sangen om den knuste drømmen og som filmskaperne har beskrevet som «et oppgjør med den selvhøytidelige 1968-arven».^[1] De andre to er Åpen framtid og Adjø solidaritet.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen tar for seg tre ektepar og deres fem barn. I årevis har de tre ekteparene snakket om å flytte sammen i kollektiv, og de kjøper et stort, gammelt trehus. Ideen om det perfekte kollektiv vokser og de drømmer om å tilbringe resten av sine dager i den store villaen. De har pusset, skrapt og malt i et helt år da filmen starter. Det nærmer seg ettårsdagen for innflyttingen, noe som selvsagt skal behørig feires med stort kalas. De seks voksne har kjent hverandre siden skoledagene og har vært til støtte og hjelp for hverandre opp gjennom årene. De har hatt ungdomstiden sammen og har stått på barrikadene side om side. De trodde de kjente hverandre ut og inn, men etter hvert viser det seg at de ikke gjør det. Dette ene året de har levd tett på hverandre, har avdekket sider ved alle – som irriterer, sårer, gnager og provoserer. De tre parene er blitt sterkt preget av sin tid, som deltakere i ungdomsopprør, EF-striden og Vietnamkrigen. De bærer preg av den politiske polariseringen og ymse motkulturelle strømninger. For virkeligheten innhenter dem når innflyttingsrusen har lagt seg. Da kommer både nye samlivsproblemer og seksuelle frustrasjoner raskt til overflaten. For selv om det på felleskjøkkenet tilsynelatende råder full harmoni, står det ikke så bra til på soverommene til de enkelte ekteparene.