Mikkjal á Ryggi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mikkjal á Ryggi
Mikkjal a Ryggi.jpg
Født17. oktober 1879
Miðvágur, Færøyene
Død20. oktober 1956 (77 år)
Tórshavn, Færøyene
Far Dánjal Pauli Michelsen
Søsken Søren Danielsen
Beskjeftigelse Lærer, forfatter
Parti Sjálvstýrisflokkurin
Nasjonalitet Færøyene
Føroya Lærarafelags formann
1930–1933
ForgjengerPeter Mohr Dam
EtterfølgerRikard Long
Lagtingsmedlem
19241928
ValgkretsVágar

Mikkjal á Ryggi og ektefellen Bina.

Mikkjal Dánjalsson á Ryggi (født 17. oktober 1879 i Miðvágur, død 20. oktober 1956 i Tórshavn) var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SF). Han var bosatt i Gásadalur det meste av sitt liv. Han var borgermester i Miðvágs kommuna 1915–1919, innvalgt på Lagtinget fra Vágar 19241928 og formann i Føroya Lærarafelag 1930–1933. Mikkjal á Ryggi er dessuten kjent for sine mange salmer og skildringer av færøysk arbeidsliv.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Mikkjal ble født i 1879 i huset í Beiti á Ryggi i Miðvágur, som sønn av Marin Margretha (født Petersen) fra Sandavágur og Dánjal Pauli Michelsen fra Miðvágur. Etter oppveksten i hjembygda tok Mikkjal fatt i forefallende arbeid, både til sjøs og på land. Kunnskapstørsten var imidlertid stor, og derfor gikk han først ved realskolen i Tórshavn, for deretter å dra til Danmark for å gå på folkehøyskole. Der var han i to vintre, først ved Frederiksborg højskole 1900–1901, og senere ved Askov højskole 1901–1902. Av færøyingene ble han verdsatt som boklærd, og selv om han ikke var utdannet lærer, ble han i 1901 ansatt som lærer i Bøur og Gásadalur. Han bosatte seg permanent i Gásadalur og måtte gå til fots når han skulle til Bøur. Han giftet seg med Bina Joensen fra Gásadalur, men de forble barnløse.

Mikkjal var borgermester i Miðvágs kommuna 1915–1919 og representerte Sjálvstýrisflokkurin på Lagtinget 1924–1928. Han var styremedlem i Føroya Lærarafelag 1927–1930 og deretter formann 1930–1933. Han pleiet lærerstillingen inntil 1945, da han gikk av med alderspensjon. Han ble utnevnt til æresmedlem i Føroya Lærarafelag i 1948.

Mikkjal ble på sine eldre dager rammet av mange lengre sykeleier, og tilbrakte sine siste elleve leveår som tuberkulosepasient ved sanatoriet Bróstsjúkrahúsið i Hoydal.[1] Han døde i 1956, og ligger gravlagt i Sørvágur.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han opptrådte først som patriotisk kampdikter med fedrelandssangen «Fram, frímenn, fram frá londum», som ble skrevet i 1906, det året striden mellom Sjálvstýrisflokkurin og Sambandsflokkurin startet. Han skrev etterhvert regelmessig i partiavisen Tingakrossur under pseudonymet «Gunnleygur».

Det er vanlig å dele Mikkjal á Ryggis forfatterskap i tre deler: Skildreren av færøysk arbeidsliv, skolebokforfatteren og salmedikteren. Med sine store kunnskap om alt arbeid på havet og på land skriver han om færøyingers arbeidsliv i alle årstider, og den eneste memoarsamlingen som finnes etter ham, Yrkingar fra 1954, er delt inn etter årstider. Alt i alt var han en god skildrer av færøysk hverdagsliv, påvirket av Petter Dass.[2] Han pleide også å skrive mye på rim, men på en muntlig og folkelig måte. Han skrev også noveller og oversatte eldre litteratur til moderne færøysk.

Mikkjal var en av de som ivret mest for å få færøysk som skolespråk i stedet for dansk. Om dette skulle bli en realitet var det uansett mangel på skolebøker på morsmålet. For Mikkjals del var det aldri noen tvil om hvordan disse bøkene skulle skrives: Færøyske lærere måtte ta saken i egne hender. Mikkjal tok opp arbeidet som A.C. Evensen, Jógvan Poulsen og Jákup Dahl hadde påbegynt, og han skrev selv et læreverk i geografi, samt to i naturfag. Den siste av de to naturfagbøkene, Fuglabókin fra 1951, har med tiden blitt et standardverk.

Han var også en av de store bidragsyterne når det gjaldt å skrive færøyske salmer for Fólkakirkjan. I salmeboken Sálmabók Føroya fólks har Mikkjal diktet 75 samt oversatt 40, noe som tilsvarer en fjerdedel av de totalt 431 salmene. Det hersker liten tvil om at han hadde en sterk gudstro. I hans salmediktning legges det vekt på glede og Guds trygghet, mens mørke og sorg ikke er å finne. Ofte brukte han særfærøyske begreper og beskrivelser i salmediktningen, slik som referanser til færøysk hvalfangst og fuglefangst.

Dessuten er han forfatteren bak Miðvinga søga fra 1940, som er et bygdehistorisk verk for Miðvágur. Mikkjal hogde ut to vers i berget ved bekken Hýsisá ovenfor barndomshjemmet i 1909:[3]

SitatVatnið vinnur harðar hellur,
slættar niður fjøll.
Lýggin gongur, grasið fellur,
fella so vit øll.

Stirnar blóðið, steðgar hjartað,
legst enn maður lík,
sálin í Guðs himni bjarta,
livir fræls og rík.
Sitat

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Andróður
  • Áttamannafarið
  • Bjargaveðrar
  • Dyrging
  • Ein látraferð, 2 bind
  • Fiskurin bítur
  • Fjallgonga um heystið, 5 bind
  • Fleyggj
  • Grind, 6 bind
  • Heystardagurin
  • Hoybering
  • Dýralæra I (1935)
  • Dýralæra II : Fuglabókin (1951)
 
  • Í hoyna
  • Landalæra I : Føroyar (1926), med A. Thomsen
  • Miðvinga søga (1940)
  • Mikkjalsbók (1994)
  • Neytakonugildi
  • Nótakast, 3 bind
  • Saksingardagur
  • Slóttur
  • Torvskurður
  • Várgonga, 6 bind
  • Várróður, 5 bind
  • Veltingin endað
  • Yrkingar (1954)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur

  • Árni Dahl (2002). «Mikkjal á Ryggi» (PDF). Løgtingið 150 – Hátíðarrit (færøysk). 2: 345. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]